Ny lov om Etterretningstjenesten på høring

– Det har skjedd store endringer i det digitale rom siden 1998 og Etterretningstjenesten har i dag ikke de verktøyene som trengs for å løse de oppdragene som Stortinget har gitt. God samfunnssikkerhet handler ikke bare om fysisk sikring av objekter. Det handler også om å avdekke og avverge digitale trusler og angrep, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

En av hovedoppgavene til norsk etterretningstjeneste er å varsle om mulige angrep på Norge. Dette krever at de følger nøye med på truende aktivitet mot Norge fra utlandet. Slik aktivitet kan være spionasje og sabotasje mot vitale samfunnsmål. En annen hovedoppgave er å varsle om mulige terroranslag.

Det som er felles for disse to etterretningsoppgavene er at aktiviteten i stadig større grad skjer over internett. Internett brukes for å planlegge, koordinere og tilrettelegge aksjoner og angrep. I stadig større grad brukes også internett til å gjennomføre digitale angrep mot viktige samfunnsaktører og samfunnstjenester. I følge Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet er dette i dag et alvorlig problem, og denne aktiviteten forventes å øke kraftig i tiden fremover.

– Etterretningstjenesten må få de verktøyene som trengs, men vi må også sørge for at oppdragene løses på en måte som ikke er i strid med demokratiske prinsipper eller personvern. Lovforslaget sier i klartekst hvordan dette skal organiseres, driftes og kontrolleres, sier forsvarsministeren.

Norske myndigheter fører nøye tilsyn med de hemmelige tjenestene. Stortingets oppnevnte kontrollorgan, EOS-utvalget, har en særlig viktig funksjon i dette. Utvalget har blitt kraftig styrket de senere år og vil bli ytterligere styrket for å kunne sikre at det nye lovverket blir fulgt.

Kontrollmekanismene som foreslås i loven er meget strenge, og legger opp til uavhengig kontroll på alle stadier av prosessen.

Her finner du dokumentet som er sendt ut på høring og her finner du spørsmål og svar om loven.