Ny norsk ekspert på arbeidsrett i Europakommisjonen

Gjennom EØS-avtalen og bilaterale ordninger har Norge nasjonale eksperter i Europakommisjonen, EUs utenrikstjeneste (EEAS) og EUs byråer i Europa, på lik linje med EUs medlemsland. I sin nye jobb skal Normannseth jobbe som norsk ekspert på arbeidsrett, der hun blant annet skal arbeide med arbeidstidsdirektivet og direktivet for tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår.

Normannseths avdeling i Europakommisjonen har et særskilt ansvar for å utvikle, utarbeide og å sikre etterlevelse av EU-rettsakter på arbeidsrettsområdet. I Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Norge har Normannseth tidligere arbeidet med rettsutvikling og regelverksutvikling på arbeidslivsfeltet.

- Det er en utrolig spennende mulighet å få lov til å være i Brussel og å lære om relevante saker for det jeg vanligvis arbeider med i Norge, samtidig som jeg vil forholde meg til helt andre organer, sier Normannseth.

Behov for dypere innsikt i EU-systemene

En nasjonal ekspert er en person som er utlånt fra nasjonale forvaltninger til EUs institusjoner for en avgrenset periode på inntil fire år. Nasjonale eksperter bidrar med ekspertise og fagkunnskap fra de nasjonale forvaltningene i EUs medlemsland og EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. 

Nøkkelkompetansen nasjonale eksperter tar med seg fra sine hjemland er gull verdt for EU. Ordningen er også nyttig for Norge, og den er en viktig del av EØS-samarbeidet. For nasjonale forvaltninger gir ordningen gode kontakter mens eksperten arbeider ute og er verdifull EU-kompetanse ved hjemkomst. 

Normannseth forklarer at det er mange av reglene i arbeidsmiljøloven og annen arbeidsrettslig lovgivning i Norge som er et direkte resultat av direktiver vedtatt av EU. Derfor er det viktig at ansatte ved departementene i Norge har god kompetanse innen EU-rett på arbeidslivsfeltet, mener hun.

- Det er veldig viktig for Norges interesser å forstå regelverket og å ha god kompetanse på prosessen som leder frem til at rettsakter vedtas. Dette kan bidra til å sikre at forvaltningen tolker og etterlever EU-rettslige forpliktelser på en god måte. Det vil jeg ta med tilbake til departementet når jeg skal tilbake om et par år, sier Normannseth.

Høy aktivitet på sysselsettings- og sosialområdet i EU

De siste årene har vært preget av høy aktivitet på sysselsettings- og sosialområdet i EU-institusjonene, og Europakommisjonen har foreslått flere direktiver og andre initiativer som Normannseth viser stor interesse for.

- Det har vært mye debatt om forslaget til et minstelønnsdirektiv. Før jul la Europakommisjonen frem et direktiv om plattformarbeid, som det også har vært mye snakk om, forteller hun.

Forslaget om et europeisk minstelønnsdirektiv har vært en av de høyest profilerte sakene på arbeids- og sosialområdet under den sittende kommisjonen. Formålet med minstelønnsdirektivet er å sikre at arbeidstakere i EU beskyttes av tilstrekkelige minstelønninger som gir mulighet for en verdig tilværelse uansett hvor de uansett hvor de arbeider. Siden lønn er nasjonalt ansvar, settes det ingen konkrete krav til nasjonale nivåer på minstelønn.

Direktivforslaget om plattformarbeid handler om å bedre arbeidsforholdene for personer som arbeider for digitale plattformer og for å sikre at flere plattformarbeidere får tilgang til arbeidstakerrettigheter, sosiale goder og minstelønn.

Normannseth forteller at i kjølvannet av pandemien og utstrakt bruk av hjemmekontor, er The Right to Disconnect (Retten til å være frakoblet) et annet tema som har fått mye oppmerksomhet i EU det siste året.

Særlig på arbeidstakersiden har det vært bekymring da mange arbeidstakere opplever at det er vanskelig å sette grenser på hva som er jobb og fritid, forklarer Normannseth. Arbeidstakere kan føle de alltid må være tilgjengelige for arbeidsgiver gjennom ulike digitale kommunikasjonskanaler, forteller hun videre.

Siden januar i fjor da Europaparlamentet ba Europakommisjonen legge frem lovgivning med minstestandarder for ansattes rett til å koble seg av, er det satt i gang flere kunnskapsinnhentingsprosjekter i regi av Europakommisjonen og Eurofound. Det ble avholdt en konferanse om temaet 15. mars, der EUs kommissær for sysselsetting og sosiale rettigheter Nicolas Schmit uttalte at uten folks fjernarbeid under pandemien, ville innvirkningen på økonomien vært mye hardere.

- Fjernarbeid har også mange ulemper for mange – utilstrekkelige arbeidsforhold, mye overtidsarbeid og uforutsigbare arbeidsplaner. Målet vårt er derfor å sikre tilstrekkelige arbeidsforhold, hensiktsmessig helse og sikkerhet på arbeidsplassen – inkludert mental helse – og ikke minst balanse mellom arbeid og privatliv, sa Schmit.

• Les mer om ordningen om nasjonale eksperter.
• Oversikt over nasjonale eksperter finner du her.
• EU-delegasjonens halvårsrapport om arbeids- og sosialsaker.