Kunnskapsministerens tale om ny opplæringslov 2023

Av Tonje Brenna, kunnskapsminister

 

Kjære alle sammen,

I dag gjør vi noe stort.

I dag gjør vi noe som vil påvirke hverdagen til

landets 820.000 elever

og nesten 50.000 lærlinger

våre 95.000 lærere og alle andre ansatte i skolen

alle voksne i opplæring

tusenvis av ansatte i kommuner, fylkeskommuner, staten og det private

og alle foreldre, familier og folk som bryr seg om norsk skole.

 

I dag legger vi fram en av landets aller viktigste lover til Stortinget.

Opplæringsloven er den viktigste, formelle innramminga vi har for skolen og opplæringa vår.

Den følger oss fra vi som 1. klassinger med litt for store ransler, går inn skoleporten for første gang – og helt fram til vår siste time i videregående opplæring.

Loven skal bidra til at ungene våre har det bra der de er i livet.

I tillegg skal den være med å forberede barna våre på det som venter dem framover.

Vi trengte en gjennomgang av opplæringsloven.

Dagens lov er nesten et kvart århundre gammel.

 

I dag står vi overfor helt andre utfordringer som krever en helt annen kompetanse av elevene våre, enn for 25 år siden.

Dagens og framtidas elever og lærlinger skal vinne klimakampen, finne nye løsninger for helsesektoren og bygge ut nye industrier.

Da må vi sørge for at enda flere fullfører med kompetansen samfunnet faktisk etterspør.

De neste årene vil landet vårt trenge flere tusen fagarbeidere.

I tillegg trenger vi folk i viktige yrker som krever høyere utdanning.

Den nye loven er mer helhetlig og forståelig.

Og viktigst av alt - den åpner dører som tidligere var lukket.

 

Loven føyer seg også inn i fortellinga om den unike, norske fellesskolen.

Der andre land splitter elevene etter lommebok, bakgrunn og talent, har vi de siste 300 årene stått for å bygge ned forskjellene.

Vårt skolesystem legger til grunn at kunnskap til alle, gir muligheter til alle.

Den nye loven styrker nå tilgangen til opplæring for alle i landet vårt.

Uansett hvem du er eller hvor du bor, utvides nå rettighetene dine i utdanningsfellesskapet.

Denne regjeringa tror på en sterk fellesskole som sørger for at unger med ulik bakgrunn, tradisjoner og forutsetninger, møtes i de samme klasserommene.

Da skapes tillitt og mer forståelse mellom oss mennesker.

Vi blir et stadig mer mangfoldig samfunn. Skolen vår skal være et av stedene vi skaper trygge fellesskap med plass til alle.

Der barna våre både kan være sammen og lære sammen.

Den nye opplæringsloven styrker grunnmuren i fellesskapet vårt.

Og den understreker det helt unike ved den norske skolen - det brede mandatet.

 

Skolen skal både danne og utdanne våre unge.

Derfor er jeg ekstra stolt av at vi med det nye forslaget til opplæringslov, utvider demokratiet vårt.

Ved at vi foreslår å lovfeste at elevene skal få medvirke og si sin mening om alt som preger deres hverdag på skolen.

En viktig del av det å bli en god samfunnsborger, er å lære seg å si hva man mener.

Tåle uenighet.

Delta aktivt i demokratiet.

Og påvirke der man mener det er viktig.

 

Loven er på nesten 1000 sider.

Men la meg ta dere gjennom noen av de viktigste endringene.

Kort fortalt, så skal den nye loven bidra til at:

• flere fullfører videregående
• flere får mulighet til å ta fagbrev
• elevene får en tydeligere rett til å påvirke sin egen hverdag
• og vi tydeliggjør og styrker arbeidet med tettere oppfølging

La oss starte i videregående opplæring. Nå skal enda flere få mulighet til å fullføre.

I dag har man kun rett til tre års opplæring i videregående.

Nå foreslår vi å oppheve denne tidsbegrensningen. Med ny lov skal du ha rett til opplæring fram til du faktisk fullfører.

Det betyr at elevene våre kan plukke opp tråden om de er nødt til å avbryte underveis - eller om de stryker i ett eller flere fag.

Det kan være ulike grunner til at noen trenger lenger tid til å fullføre.

Nå gir vi folk mer fleksibilitet til å skaffe seg vitnemål og fagbrev ut fra den enkeltes behov og livssituasjon.

 

Så gjøre vi et tydelig grep til.

I dag er det kun mulig å ombestemme seg og bytte fagretning én gang i løpet av videregående.

Vi foreslår å fjerne denne begrensningen på én.

I stedet vil vi gi elever rett til å bytte videregående opplæring så mange ganger man trenger, fram til søknadsfristen det året du fyller 19.

Jeg tror dette er klokt. Det må være lov å velge feil – kanskje spesielt når du fortsatt er i tenårene.

Jeg tror samfunnet tjener på at vi åpner disse dørene, som til nå har vært lukket.

På denne måten får flere muligheter til å kvalifisere seg til arbeidslivet eller videre studier.

I tillegg er det lønnsomt for samfunnet at flere fullfører videregående opplæring – også om det for noen kan ta flere år.

 

Dette landet skal utdanne verdens beste fagarbeidere og arbeidstakere.

Da må vi sørge for at flere får mulighet til å ta fagbrev.

I tillegg må vi gjøre det mulig for både unge og voksne å skaffe seg ny, oppdatert kompetanse.

Etter dagens regler, har hver av oss kun rett til å ta ett fagbrev i opplæringa.

Nå skal du ha mulighet til å ta ett fagbrev til, også om du har ett fra før.

Er du allerede snekker er det dermed ingen hindring for at du også kan bli rørlegger, for eksempel.

Etter dagens regler, har du heller ikke hatt rett til å begynne på yrkesfag hvis du har tatt studieforberedende.

Nå retter vi opp i denne skjevheten. Du skal nå kunne begynne på yrkesfag også etter at du har fullført studieforberedende.

Jeg er veldig glad for at vi nå åpner dører for å kvalifisere flere som ønsker mer av den kompetansen som samfunnet etterspør.

Mitt mål er at elevene våre skal kvalifiseres, så de forberedes både på skoleløpet og behovene arbeidslivet har bruk for fremover.

Elevene våre skal inkluderes, ved å sørge for å ta ned barrierer som hindrer folk fra å få opplæringa de ønsker seg.

Og elevene våre skal mestre, ved å trives og oppleve mestring i skolehverdagen.

 

Det innebærer altså at vi både må utdanne og danne ungene våre.

De skal bli hele mennesker, som lærer å bidra til fellesskapet og samfunnet rundt seg.

I 1939 gikk vi vekk fra «bokskolen», der elevene passivt tok imot kunnskap fra læreren utstyrt med pekestokk og kritt øverst ved kateteret.

Siden da, har norske elever blitt ansvarliggjort i større og større grad.

I dag er det likevel ingen generell regel som gir elevene rett til å medvirke i det som gjelder dem selv på skolen.

Nå lovfester vi denne retten for elevene våre.

• Vi lovfester at skolen skal legge til rette for at elevene skal kunne ytre seg,
• at skolen oppmuntrer dem til å delta i skoledemokratiet,
• og at skolen hjelper til i arbeidet med skoledemokratiet.

Norsk skole skal ta elevene på alvor. I dag sikrer vi elevene våre retten til å si sine meninger. Og retten til å bli lyttet til i saker som gjelder dem selv.

 

Den nye loven skal også bidra til at ungene våre trives og mestrer skolehverdagen her og nå.

Fortsatt er det for mange som ikke fullfører hele skoleløpet i videregående. Vi må være tidligere ute og fange opp elever som er i ferd med å falle utenfor.

I dag har skoler, kommuner og fylkeskommuner ikke lovfestede plikter til å følge opp flere viktige områder.

Det endrer vi på nå:

• Nå gir vi skolene en lovfestet plikt til å tidlig følge opp elever med fravær.
• Vi gir fylkeskommunene en plikt til å gi opplæringstilbud for de som trenger ekstra faglig eller språklig påfyll på vei inn i videregående.
• I tillegg får fylkeskommunene plikt til å sørge for en god og trygg overgang fra grunnskole og videregående. Til nå har de kun hatt den samme plikten i overgangen mellom barnehage til grunnskole.

Jeg vil takke alle de dyktige folkene som har jobbet hardt og lenge med denne viktige loven over flere år.

Og jeg vil takke de mange hundre menneskene som har sendt inn forslag. Til sammen har vi fått inn over tusen innspill.

Det har vært tett dialog med både elever, skoleledere og partene i arbeidslivet og sektoren.

Vi kan ikke være enige om alt, men sett under ett er dette en godt forankret lov.

Uansett er det veldig, veldig bra med stort engasjement for denne viktige loven.

 

Helt til slutt, vil jeg se litt fremover. Vold i skolen har vært oppe på dagsorden den siste tiden.

La meg være veldig klar - våre skoler skal være trygge for både elevene og lærerne våre.

Jeg har gitt en veldig tydelig beskjed til alle landets rektorer om at vold og trusler aldri skal feies under teppet.

Rektor og skoleledere må ta ansvar for å diskutere vold og trusler åpent med lærerkollegaer.

Den nye loven må i større grad ivareta både elev- og lærerperspektivet når det skjer konflikter på skolen.

Samtidig er det behov for å se nærmere på hvordan vi håndterer situasjoner der ansatte må bruke fysisk makt mot elever i skolen.

Det er behov for å regulere i opplæringsloven når ansatte kan gripe inn fysisk mot elever.

For å sikre at vi får nok informasjon her, vil vi til våren sende forslag til konkrete regler på høring.

 

Etter planen, er det 1. klassinger med skolestart høsten 2024, som kan gå inn skoleporten med den nye opplæringsloven i ranselen.

Da håper jeg de møter de en skole som er enda bedre rigget for framtida.

Der de kan være og lære sammen.

Hvor de både blir kvalifisert, inkludert og opplever mestring i skolehverdagen.

Og hvor de lærer betydningen av å delta i demokratiet.

I dag gjør vi grunnmuren i fellesskolen enda mer solid.

Tusen takk for meg.