Ny ordning for sletting av utdanningsgjeld – slik vil det fungere

I statsbudsjettet foreslår regjeringen en ny ordning for sletting av utdanningsgjeld. De som bor i landets minst sentrale kommuner, kan spare flere hundre tusen kroner over tid. Forslaget krever regelverksendringer, og har budsjettkonsekvenser som må vedtas av Stortinget. Her er en oversikt over hvordan ordningen nå skal settes i verk.

Kort om den nye ordningen for gjeldsslette

Alle som bor i en av de 189 kommunene på SSBs sentralitetsnivå 5 og 6 kan få slettet 25 000 kroner av utdanningsgjelda i året fra januar 2026. Du må være bosatt i en av disse kommunene, og være yrkesaktiv, i minst ett år. Du vil få slettet utdanningsgjeld hvert år, frem til gjelden er nedbetalt. Tiltaket gjelder all typer utdanningsgjeld, uavhengig av når den er tatt opp. For de som bor i de 25 kommunene i Finnmark og Nord-Troms, øker regjeringen beløpet som kan slettes fra 30 000 til 60 000 kroner per år, også fra 2026.

En person som bor i en av disse kommunene fra 1. januar 2025, eller flytter dit når som helst etter denne datoen, vil etter ett års botid være kvalifisert til å få slettet gjeld.

Nå sendes forslaget på høring

Kunnskapsdepartementet vil i løpet av kort tid sende ut på offentlig høring de regelverksendringene som trengs for å få ordningen på plass. Alle som vil, kan sende et høringssvar til Kunnskapsdepartementet. Høringsprosessen vil vare i tre måneder.

13 millioner i statsbudsjettet for 2025

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2025 foreslått å bruke 13 millioner kroner til utvikling av ordningen. Pengene skal gå til å utvikle en effektiv, automatisk løsning i Lånekassen, som sørger for at det blir enkelt å søke om å få slettet gjelden, og at saksbehandlingstiden skal bli så kort som mulig når søknadene skal behandles fra januar 2026.

Videre prosess og vedtak – opptjeningen kan begynne

Regjeringens forslag til statsbudsjett behandles i Stortinget denne høsten, og vedtas i slutten av desember. Kostnadene som kommer i 2026 vil regjeringen inkludere i sitt forslag til 2026-budsjettet.   

Etter høringsrunde på reglene og budsjettbehandling i Stortinget, kan Kunnskapsdepartementet tidlig i 2025 fastsette regelverksendringene som regulerer ordningen. Fra 1. januar 2025, vil da alle som bor i en kommune på sentralitetsnivå 5 eller 6, og som oppfyller vilkårene, kunne begynne første opptjeningsperiode. Botida på ett år er samme vilkår som gjelder for den eksisterende gjeldssletteordningen i Finnmark og Nord-Troms.

Regjeringen vil sette av penger i budsjettet for 2026

I oktober neste år vil regjeringen legge frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Kostnaden er anslått til 1,3 mrd. kroner, og regjeringen vil inkludere denne summen i sitt forslag til dette budsjettet. Forutsatt Stortingets bevilgning, kan den enkelte søke Lånekassen om å få slettet utdanningsgjeld fra og med 1. januar 2026. 

 

Forslag til innretning på den nye ordningen

  • Alle kommuner i sone fem og seks i SSBs sentralitetsindeks er omfattet av ordningen. Det er totalt 189 kommuner utenom i tiltakssonen.
  • For å kvalifisere for gjeldssletting må en ha bodd i en av kommunene i minst ett år og vært yrkesaktiv. Det er ingen krav til hvilken kommune man jobber i.
  • Opptjeningen kan starte fra og med 1. januar 2025, som gir gjeldsletting tidligst 1. januar 2026.
  • Opptjeningen knyttes til folkeregistrert adresse, og gjelder fra dato til dato i ett år, uavhengig av hvilken dato flytting meldes.
  • 25 000 kroner blir slettet for de som oppfyller vilkårene hvert år til hele gjelden er nedbetalt.
  • Alle typer utdanningsgjeld fra Lånekassen kan slettes, uavhengig av om den stammer fra grunnskole- eller videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning, eller andre utdanningsformer. Det er ingen krav til når gjelden ble tatt opp.
  • Denne nye gjeldssletteordningen kan kombineres med gjeldssletteordningene både for nyutdannede lærere og for lærerutdannede med spesialisering i realfag, fremmedspråk, samisk eller kvensk.
  • For de som bor i de 25 kommunene i Finnmark og Nord-Troms, øker regjeringen beløpet som kan slettes fra 30 000 til 60 000 kroner per år, også fra 2026. De som jobber som kvalifisert lærer i en grunnskole i disse kommunene kan få ytterligere 20 000 kroner av utdanningsgjelden slettet hvert år.

De som benytter seg av ordningen vil ikke bare tjene på å få slettet deler av gjelden årlig. De vil også få redusert renteopptjening når gjelden slettes. Tabellen viser hvor mye personer med ulik gjeldsmengde vil tjene på ordningen, samlet sett over hele nedbetalingsperioden. En fast rente på 5 pst. er lagt til grunn som eksempel. 

Lånebeløp

Ordinær kostnad (dvs inkludert rente)

Samlet reduksjon distriktskommuner

Samlet reduksjon Finnmark og Nord-Troms

200 000 kr

270 400 kr

158 200 kr

246 400 kr

400 000 kr

644 356 kr

345 756 kr

560 356 kr

600 000 kr

966 534 kr

419 034 kr

785 034 kr

 

 

Sone 5:

Alstahaug, Alvdal, Aremark, Aukra, Austevoll, Austrheim, Averøy, Bardu, Bokn, Brønnøy, Bømlo, Drangedal, Etne, Etnedal, Fitjar, Flå, Frosta, Gjemnes, Gjerstad, Gloppen, Grong, Grue, Hadsel, Haram, Heim, Hemnes, Hemsedal, Herøy (Møre og Romsdal), Hjartdal, Hjelmeland, Hol, Hustadvika, Hægebostad, Indre Fosen, Iveland, Kinn, Krødsherad, Kvinesdal, Kvinnherad, Kviteseid, Kvæfjord, Lund, Luster, Lærdal, Meråker, Midtre Gauldal, Målselv, Nesbyen, Nord-Fron, Nærøysund, Oppdal, Overhalla, Rauma, Rennebu, Rindal, Ringebu, Rollag, Røros, Saltdal, Sauda, Sel, Selbu, Seljord, Senja, Sigdal, Sirdal, Sogndal, Sokndal, Stad, Stranda, Stryn, Sunndal, Sunnfjord, Surnadal, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Sørreisa, Tingvoll, Tinn, Tolga, Trysil, Tynset, Tysnes, Ullensvang, Vaksdal, Vegårshei, Vestnes, Vestre Slidre, Vestvågøy, Vindafjord, Vågan, Vågå, Våler (Innlandet), Øksnes, Ørland, Øystre Slidre, Ål, Åmli, Åmot, Årdal, Åsnes

Sone 6:

Andøy, Askvoll, Aure, Aurland, Balsfjord, Beiarn, Bindal, Bremanger, Bygland, Bykle, Bø, Dovre, Dyrøy, Dønna, Eidfjord, Engerdal, Evenes - Evenássi, Fedje, Fjaler, Fjord, Flakstad, Flatanger, Folldal, Frøya, Fyresdal, Gildeskål, Grane, Gratangen, Gulen, Hamarøy, Hattfjelldal, Herøy (Nordland), Hitra, Holtålen, Hyllestad, Høyanger, Høylandet, Ibestad, Kvitsøy, Leirfjord, Leka, Lesja, Lierne, Loabák - Lavangen, Lom, Lurøy, Lødingen, Masfjorden, Meløy, Modalen, Moskenes, Namsskogan, Nesna, Nissedal, Nore og Uvdal, Os, Osen, Rendalen, Rødøy, Røst, Raarvihke - Røyrvik, Salangen, Sande, Skjåk, Smøla, Snåase - Snåsa, Solund, Steigen, Stor-Elvdal, Suldal, Sømna, Sørfold, Tjeldsund, Tokke, Træna, Tydal, Ulvik, Utsira, Valle, Vang, Vanylven, Vega, Vevelstad, Vik, Vinje, Værøy, Åfjord, Åseral

Kommuner i Finnmark og Nord-Troms:

Karlsøy, Lyngen, Storfjord - Omasvuotna - Omasvuono, Gáivuotna - Kåfjord - Kaivuono, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Alta, Hammerfest, Sør-Varanger, Vadsø, Kárásjohka - Karasjok, Guovdageaidnu - Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Porsanger - Porsángu - Porsanki , Lebesby, Gamvik, Deatnu - Tana, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Unjárga - Nesseby