Ny rapport fra Kompetansebehovsutvalget: Flere må bidra i arbeidslivet

Utvalget er i første omgang oppnevnt for tre år, og er bedt om å levere en årlig rapport som skal gi en best mulig faglig vurdering av dagens og fremtidens kompetansebehov. Statsråden fikk i dag overlevert den andre delrapporten fra Kompetansebehovsutvalgets leder, professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

- Utvalget løfter i denne rapporten frem åtte utfordringer for kompetansepolitikken. Noen av utfordringene har vært høyt på dagsorden de siste årene, som blant annet behovet for etter- og videreutdanning i arbeidslivet, mens andre har fått mindre oppmerksomhet foreløpig, sier Sanner.

Vedvarende mangel på arbeidskraft og behov for påfyll for alle

I denne rapporten peker utvalget på at både virksomheter og enkeltindivider har kompetansebehov.

- Det er betydelig usikkerhet knyttet til fremtidige behov for ulike typer utdanning, men samtidig liten tvil om behovet for solide ferdigheter, sosial kompetanse og god evne til å lære.  Dette vil kreve betydelig innsats fra både virksomheter og enkeltindivider i samfunnet, sier utvalgsleder Holden.

De åtte utfordringene utvalget trekker frem i rapporten er:

• For mange går ut av grunnskolen med svake ferdigheter og lav kompetanse
• Det er for mange som ikke fullfører videregående opplæring og som ikke oppnår en stabil tilknytning til arbeidslivet
• Teknologisk og samfunnsmessig utvikling gjør at kompetanse må utvikles og fornyes
• Mange arbeidstakere deltar i for liten grad i opplæringsaktiviteter i arbeidslivet og etter- og videreutdanning
• Økende levealder innebærer at flere må bidra mer i arbeidslivet for å finansiere velferdsstaten. Det øker behovet for påfyll av kompetanse for alle arbeidstakere uavhengig av alder
• Mobilitet over landegrensene gir usikkerhet om fremtidig tilgang på kompetanse
• Det er vedvarende mangel på kvalifisert arbeidskraft innen noen yrker, særlig i helse- og omsorgssektoren, grunnskolelærere, IKT, samt fagarbeidere i bygg og anlegg
• Arbeidslivsrelevansen bør bli bedre i mange høyere utdanninger

- Det norske arbeidslivet kjennetegnes av høy produktivitet og høyt lønnsnivå, men også raske omstillinger der jobber blir borte og nye skapes. Alle må derfor regne med å lære hele livet, og være forberedt på å tilegne seg ny kompetanse i løpet av et langt yrkesliv, sier Sanner.

Regjeringen begynte arbeidet med en kompetansereform for arbeidslivet i fjor. Kompetansebehovsutvalgets arbeid vil være et viktig bidrag i blant annet arbeidet med ny stortingsmelding om tema som skal legges frem våren 2020. Regjeringen har allerede igangsatt flere tiltak som retter seg mot flere av utfordringene utvalget trekker frem for læring i arbeidslivet

• Utvikling av mer fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse (37 mill. kroner). Tilbudene skal utvikles i samarbeid mellom høyskoler, universiteter eller fagskoler og bedrifter og næringsliv, og skal kunne kombineres med tilnærmet full jobb, for eksempel gjennom inndeling i moduler, nettbasert opplæring og/eller samlinger.
• Bransjeprogram til utsatte bransjer (30 mill. kroner). Bedrifter melder om et økende behov for ansatte med yrkesfaglig- og fagskoleutdanning, og regjeringen vil derfor prioritere opplæring og videreutdanning til lavt utdannede og fagarbeidere. Programmet skal utvikles i samarbeid med partene og vi starter med bransjeprogram for kommunal omsorgssektor og bransjeprogram for industri- og byggenæringen. Intensjonsavtalen ble undertegnet før jul.
• I Program for bedre gjennomføring (PBG) samarbeider fylkeskommuner med forskningsmiljøer om systematisk utprøving av lokalt utviklede tiltak for å øke fullføringen. Alle forsøkene effektevalueres og sluttevalueringene kommer i løpet av 2019/begynnelsen av 2020.
• Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny struktur for fag- og yrkesopplæringen. Den nye strukturen skal legge bedre til rette for tidligere fordypning og spesialisering. Regjeringen vil utvide antall utdanningsprogrammer fra åtte til ti, for å samle elever som har mer faglig innhold til felles. Endringene skal settes i verk fra skoleåret 2020-21.
• Forsøk med moduler på grunnskolenivå og i fag- og yrkesopplæring (36,3 mill. kroner). Da får flere bedre muligheter til å bygge opp et fagbrev og gjøre det enklere å kombinere opplæring med arbeid.
• Kompetansepluss er styrket med 10 mill. kroner. I 2019 vil det bli tildelt om lag 172 mill. totalt til ordningen.
• I forrige periode fikk flere voksne rett til videregående opplæring. Regjeringen innførte en ny modell for å ta fagbrev mens man står i jobb: Fagbrev på jobb i 2018.
• Lettere for voksne å få støtte til utdanning gjennom Lånekassen (I budsjettet for 2019 er det satt av 10 mill. kroner).
• Det finnes i dag ingen oversikt over hva som finnes av etter- og videreutdanningstilbud. Det settes av 3 mill. kroner til å lage en bedre oversikt. Ytterligere 3 mill. kroner settes av til å utvikle en plattform som inneholder mer informasjon og flere tjenester. Regjeringen satser også på digital karriereveiledning med 25. mill kroner.

 

Fakta om regjeringens kompetansereform

• Målet med kompetansereformen Lære hele livet er at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger.
• I 2018 oppga 37 prosent av norske virksomheter at de hadde et udekket kompetansebehov, ifølge Kompetanse Norges virksomhetsbarometer. Til tross for økte omstillingsbehov er deltakelsen i videreutdanning lavere i dag enn for ti år siden.
• De som kommer inn på arbeidsmarkedet i dag, må kunne stå i arbeid også om 20, 30 og 40 år. Den nye normalen er at vi må oppdatere kunnskapen vår gjennom et helt arbeidsliv.