Ny rapport om digital læringsanalyse

Digital læringsanalyse er analyse av data som er samlet inn fra elevenes og studentenes læringsaktiviteter, for å forbedre læringsprosessen. Med årene er det for eksempel blitt vanlig for leverandører av digitale læremidler å hente ut brukerdata om elevenes aktiviteter, der målet er å forbedre læremidlene og opplæringen.

Slik datainnsamling innebærer imidlertid pedagogiske, etiske, juridiske og teknologiske dilemmaer. Derfor har Kunnskapsdepartementet gitt en ekspertgruppe i oppgave å se på digital læringsanalyse i grunnopplæringen, høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning.

– Digitale læremidler kan gi oss data om hvordan elevene og studentene lærer, som kan være veldig nyttige og brukes til å forbedre læringen. Samtidig må vi passe på at vi er enige om hva det er greit å bruke disse dataene til. Selv om noe kan oppleves som nyttig fra en synsvinkel, kan det også ha negative effekter.  Derfor er jeg glad for at ekspertgruppen ser på disse problemstillingene, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Hvordan påvirker digital læringsanalyse utdanningen?

Første delrapporten som kunnskapsministeren fikk overlevert i dag tar for seg hva læringsanalyse er, og hvilke implikasjoner det kan ha for norsk utdanning i dag og i nær framtid.

For å belyse disse spørsmålene har ekspertgruppen løftet fram fire dilemmaer, som synliggjør hvor det er behov for mer kunnskap, bevissthet og refleksjon.

De fire dilemmaene tar for seg

• lærerne og undervisernes behov for informasjon om elever og studenter for å understøtte læring balansert opp mot vern av informasjon om elever og studenter
• hvordan læringsanalyse påvirker balansegangen mellom læring i samspill og læring som individualisert prosess
• balansen mellom sentralisert støtte og autonomi i bruk av læringsanalyse
• spennet mellom kravene læringsanalyse stiller til lærernes og undervisernes kompetanse og den reelle kompetansen i utdanningssektoren

– Vi presenterer fire ulike dilemmaer i rapporten, som kan danne utgangspunkt for den videre diskusjonen både i ekspertgruppen og i fagmiljøene, sektoren og offentligheten for øvrig. Det er viktig å diskutere læringsanalyse fra ulike perspektiver, før man trekker den endelige konklusjonen om hvor vi vil og hvilke grep som må gjøres, sier ekspertgruppens leder, professor Marte Blikstad-Balas.

Rapporten omfatter også overordnete juridiske problemstillinger knyttet til læringsanalyse. I hele sektoren er det forvirring knyttet til tolkning av gjeldende regelverk – og variasjon i hvordan regelverket etterleves. Dette innebærer i praksis for at eksempel hvilke typer innhenting og lagring av personopplysninger som anses som innenfor regelverket, varierer mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner. Ekspertgruppen løfter frem ni overordnede juridiske problemstillinger de mener det er nødvendig å utforske videre ved bruk av læringsanalyse.

FAKTA:

• Ekspertgruppen ble nedsatt 10. september 2021. Rapporten som presenteres i dag er første delrapport fra ekspertgruppen. Hovedrapporten skal presenteres innen 1. juni 2023.
• Hva er læringsanalyse? Læringsanalyse omfatter registrering, innsamling, analyse og rapportering av data om elever i en kontekst, der målsettingen er å forstå og forbedre læringsprosessen og det sosiale miljøet der læring foregår.

Les mer om ekspertgruppen her: Ekspertgruppen for digital læringsanalyse (laringsanalyse.no)

Les rapporten Læringsanalyse - noen sentrale dilemmaer