Ny regjering. Ny politikk

                                                                                   * Sjekkes mot fremføring

Kjære landsmøte,

Jeg må få begynne med å takke for invitasjonen.

Det er stor stas å være her i dag og jeg synes det er ekstra hyggelig at en av mine første opptredener som fiskeri- og havminister er hos Norges største og viktigste medlemsorganisasjon for yrkesfiskere.

Som dere ser, stiller vi mannsterke her i dag.

Jeg har med meg begge statssekretærene mine, ho Kristina og han Vidar.

Og så får jeg bare beklage at jeg måtte hanke inn han Vidar.

Han har jo hatt en sentral rolle hos dere med å organisere medlemslagene i sør til en organisasjon, men som dere sikker skjønner, man må jo hente inn de beste…

*

Vi har noen store utfordringer foran oss.

Klimaendringene er de største og mest alvorlige.

De påvirker Norge og de påvirker resten av verden.

Samtidig øker verdens befolkning.

Det gjør at vi trenger mer mat.

Mer sjømat.

Derfor er vi nødt til å føre en fiskeripolitikk som bidrar til å kutte klimautslipp, samtidig som vi produserer mer klimavennlig mat. Og sjømaten vi produserer er som dere vet, blant det mest klimavennlige vi kan sette på spisebordet.

Klarer vi det, bidrar vi til at vi kommer vi oss gjennom det grønne skiftet med verdiskapinga i behold, med arbeid til alle og med muskler til å styrke velferdsstaten i hele landet.

*

Dere, som nyutnevnt fiskeri- og havminister, skal jeg bruke all min energi og all min kraft på å bidra til å få en mer rettferdig fiskeripolitikk.

Det er viktig.

For fiskerinæringa har stor betydning for norsk økonomi.

Den er viktig for verdiskapinga.

Den er viktig for bosettinga.

Og den er viktig for arbeidsplasser og lys i husene langs hele kysten.

 

Fisken tilhører det norske folket.

Den tilhører felleskapet.

Derfor vil regjeringa sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene våre.

*

En av de viktigste sakene regjeringa ønsker å rydde opp i, er uverdige forhold i arbeidslivet.

Sosial dumping, diskriminering og arbeidslivskriminalitet skal og må vi slå ned på, og rydde opp i.

Og da snakker jeg selvfølgelig ikke bare om fiskerinæringa, men hele det norske næringslivet.

Vi skal ha en storrengjøring i det norske arbeidslivet. Det vil merkes.

*

Så ble det sånn at en av de første sakene jeg fikk på bordet mitt var en sak som handler om akkurat dette.

Jeg snakker selvfølgelig om det dere alle har lest og snakket om den siste tiden: Trakassering av kvinner i næringa.

Ho Susanne, ho Aina Johanne, ho Linda og ho Inger Lise har tatt en stor belastning ved å stå frem med sine historier.

All honnør til de som har vært så tøffe å stå frem i offentligheta for å fortelle oss om hvordan de egentlig har det på jobb.

Historiene de forteller er sjokkerende.

De arbeider under forhold som er helt uakseptable.

Forhold som vi ikke skal og ikke vil ha i norsk arbeidsliv.

Dette er vi nødt til å rydde opp i.

Jeg skal gjøre mitt, men det er først og fremst næringa, alle organisasjoner og alle som jobber i næringa, som er nødt til å stille opp, ta et ansvar og snu denne ukulturen.

Som dere kanskje vet, innkalte Kultur- og likestillingsministeren og jeg organisasjonene til et møte om dette i forrige uke.

I møtet fikk vi en god oversikt over det arbeidet som nå må gjøres i organisasjonene.

Det at vi nå snakker åpent, tror jeg er en god start på den prosessen dere skal igjennom.

Vi må alle ta ansvar for at kvinner (og menn) har det bra på jobb.

Og vi må ha tillit til at organisasjonene er en trygg støttespiller, dersom noen opplever noe ubehagelig på arbeidsplassen.  

Jeg tror alle ser at de varslingssystemene som finnes i dag, ikke fungerer godt nok.

Jeg er glad for at organisasjonene sier de nå vil gjøre noe med det.

Det må det leveres på.

 

Så må vi også arbeide langsiktig.

For vi må klare å rekruttere flere jenter inn i fiskerinæringa, slik at vi får en bedre kjønnsbalanse – også i denne næringa.

Dersom det skal være attraktivt for kvinnfolk å være fisker, så må det ryddes opp. Hvis ikke risikerer vi en selvforsterkende effekt og at vi ikke vil lykkes med å rekruttere flere jenter.

I arbeidet med ei ny kvotemelding er det naturlig

å se på hvordan vi kan rekruttere flere kvinner til næringa, og det håper jeg også Fiskarlaget kan komme med gode innspill til.

Dette arbeidet tar ikke slutt. Det er langsiktig, og det vil jeg følge opp.

*

Folkens, for regjeringa er det viktig å ivareta de distriktspolitiske målsettingene.

Vi skal og må forvalte fiskeriene på en måte som ikke bidrar til sentralisering – verken innad i regioner eller mellom landsdeler.

Vi vil sørge for at arbeidsplassene finnes der hvor vanlige folk lever og ønsker å bo.

Så skal vi ha en variert fiskeflåte.

Og en bærekraftig fiskeflåte.

For å redusere den politiske usikkerheten næringa står overfor og gi dere mer forutsigbare og bedre rammebetingelser, har vi signalisert at vi skal i gang med en ny kvotemelding.

Den nye kvotemeldinga skal:

• sikre at kvotene fordeles på en forutsigbar og mer rettferdig måte.
• legge begrensninger på eierskap i kystfiskeflåten
• trygge bredden og mangfoldet i kystfiskeflåten
• avklare håndtering av strukturkvotene
• rydde opp i faktisk lengde/hjemmelslengde
• inneholde målrettede og rettferdige ordninger for rekruttering

Jeg kan som dere sikkert skjønner ikke si mer om dette nå, men det jeg kan si, og forsikre dere om, er at arbeidet med den nye meldinga står øverst på min dagsorden og kommer til å få min høyeste prioritet.

Vi kommer til å invitere til samarbeid, jeg er opptatt av at vi får en bred forankring av vårt arbeid i næringa.

Og jeg har som ambisjon at meldinga skal få bred støtte i Stortinget, slik at det blir ro og god forutsigbarhet for alle.

*

Så er det mange viktige prosesser som er i gang og som jeg kommer til å følge opp – med større intensitet enn den forrige regjeringa.

Det ene er utfordringa med plast i havet.

Her ønsker jeg at Norge skal ta en enda tydeligere posisjon og lede an - også i det internasjonale arbeidet.

Kampen mot fiskerikriminalitet er en annen sak. Vi skal forbedre fiskerikontrollen og ha mer kontroll på kaikanten, samtidig som vi – også her – skal sitte i førersetet i de internasjonale prosessene.

*

Jeg har registrert at det har vært spekulasjoner rundt regjeringens syn på EØS-avtalen.

La det være klinkende klart: EØS-avtalen skal ligge til grunn for vårt forhold til Europa. Dette er et direkte sitat fra Hurdalsplattformen.

EØS-avtalen har tjent næringen godt. Den sikrer stabile rammebetingelser og gir norsk sjømat adgang til EU – uten krav om helseattest eller veterinær grensekontroll.

Det er gull verdt og sparer næringa for tid, byråkrati og kostnader.

For dem som mener at vi vil klare oss bedre uten EØS, look to London.

Frihandelsavtalen mellom Storbritannia og EU sikrer tollfrihet for sjømat dem imellom, men med ugunstige opprinnelsesregler, veterinær grensekontroll og betydelig økte kostnader til byråkrati.

Jeg konstaterer at det ikke har blitt bedre rammer for Storbritannia for å handle med EU eller Norge, etter at de gikk ut av unionen.

Så ja, EØS-avtalen er viktig og riktig for sjømatnæringa.

Når det er sagt så betyr det ikke at vi er fornøyde med dagens tollregime inn til EU. Jeg vil fortsette å jobbe for forbedret markedsadgang til EU, men samtidig så anerkjenner jeg at det er en krevende øvelse.

*

Så er jo jeg utnevnt til fiskeri- og havminister.

Det betyr at jeg, i tillegg til å beholde ansvaret for fiskeri- og havbrukspolitikken, sjømatpolitikken og den marine forsknings- og innovasjonspolitikken, også har tatt over noen oppgaver som tidligere har ligget hos næringsministeren og samferdsministeren.

Regjeringen har satt seg et mål om å øke norsk eksport – utenom olje og gass – med minst 50 prosent innen 2030.

Da er vi avhengig av å lykkes med å utvikle både eksisterende næringer og nye næringer knyttet til havet.

Havnene er viktige for verdiskaping og bosetting langs kysten.

Derfor vil regjeringen ruste opp havner og farleder slik at vi kan få mer gods fra vei til sjø, og sikre videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn.

Vi kan ikke ha det slik at båter og skip går på grunn fordi det ikke er tilrettelagt godt nok.

Det er verken ansvarlig for de som er på båtene, livet i havet, dyrelivet på land eller lokalbefolkningen som lever og bor langs kysten.

*

Så vet vi at de havbaserte næringene har et enormt potensial.

Det forventes sterk vekst innen både oppdrett, fiskeforedling, havvind og maritim næring.

Men, det byr også på utfordringer.

Derfor er det så viktig at vi sørger for god sameksistens mellom de ulike havnæringene.

Og det skal jeg jobbe for at vi får til på en god måte.

Og dere. Vi har fått det til før.

En av de stolteste tradisjonene i norsk forvaltning

er nettopp evnen til å sikre sameksistens som utvikler flere næringer.

Det er vi nødt til å få til igjen.

For vi skal skape større verdier fra havet.

Jeg kjenner på et stort alvor som landets nye fiskeri- og havminister. Men, også en stor glede over å ha fått ansvar for Norges viktigste fremtidsnæringer.

*

Kjære landsmøte,

Jeg skal gå inn for landing.

Vi har fått et flertall for en ny og mer rettferdig kurs for landet.

Det vil påvirke norsk fiskeripolitikk.

Vi setter vanlig folk, deres liv, utfordringer og interesserer øverst på dagsordenen.

Regjeringa har satt seg store mål og har mye å ta tak i.

Vi skal ruste Norge for de store oppgavene som venter oss.

Jeg ser frem til et godt samarbeid med Norges Fiskarlag og alle de andre organisasjonene i fiskerinæringa.

Takk for oppmerksomheten.