Ny retning for integreringspolitikken

Kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner, har de siste månedene reist landet rundt for å lytte til og lære av de med erfaring fra integreringsarbeidet ute i kommunene. Nå varsler Sanner ny retning for integreringspolitikken. 

– Vi skal stille tydeligere krav til kommunene som har ansvaret for opplæringen, og til hver enkelt innvandrer. Vi skal bedre norskopplæringen og mulighetene for utdanning. Målet er at innvandrere skal komme i arbeid og bli en del av store og små fellesskap i det norske samfunnet, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

I dag inviterte statsråden til seminar sammen med ordfører i Kristiansand, Harald Furre. Der presenterte han retningen for den nye integreringsstrategien regjeringen skal legge frem i løpet av høsten.

Kunnskap og kompetanse er nøkkel til integrering

– Jeg har sett mange tiltak som virker bra, og møtt mange innvandrere med stor innsatsvilje og en sterk drøm om å delta og bidra i det norske samfunnet, sier Sanner.

Sanner mener det er mange utfordringer i dagens integreringsarbeid, og vil rette innsatsen mot fire hovedområder: Kunnskap og kvalifisering, arbeid, hverdagsintegrering og tiltak mot negativ sosial kontroll.

– Mange innvandrere står i dag utenfor arbeidslivet, og det gjelder særlig kvinnene. Mange kan for dårlig norsk, og blir derfor stående utenfor både arbeids- og samfunnsliv, sier Sanner.  

Regjeringen starter nå arbeidet med å erstatte krav om antall timers undervisning, med krav om at alle faktisk lærer seg norsk. Kunnskap om norsk språk og samfunn skal styrkes.

Vi må også stille tydeligere krav til hver enkelt, poengterer Sanner. Deltakere som ikke har lært norsk, og som mottar sosialstønad, vil få krav om å fortsette norskopplæringen.

– En annen utfordring er at mange mangler den formelle kompetansen som arbeidslivet etterspør. Mange blir sittende fast i en runddans av kurs, i stedet for å få fagbrev eller formell utdanning som gir en jobb, sier Sanner.

Det er stor variasjon i resultatene i introduksjonsordningen. I noen kommuner kommer 8 av 10 i arbeid eller utdanning. I andre kommuner er det bare tre av ti som kommer videre.

– Dette skal vi gjøre noe med. I dag er det for store forskjeller mellom kommunene. Det viktigste tiltaket er at flere kan få fagbrev og annen formell kompetanse, slik at de er rustet for det norske arbeidslivet.

Kunnskaps- og integreringsministeren vil også reformere introduksjonsordningen, og kvalitetssikre innholdet.

Obligatorisk foreldrekurs

Sanner vil også ha sterkere fokus på hverdagsintegrering, den som skjer når man møtes på sidelinjen på fotballbanen, på dugnad eller på lekeplassen i nabolaget. Her spiller frivillige lag og foreninger en avgjørende rolle.

– Det kan være krevende å være forelder i et nytt samfunn, med andre normer og regler enn det samfunnet man forlot. Regjeringen vil nå innføre et obligatorisk kurs i foreldreveiledning for deltakere i introduksjonsprogrammet. Dette kan gi bedre forståelse for foreldrerollen og barns rettigheter i et moderne norsk samfunn, sier Sanner.

Kamp mot negativ sosial kontroll

I 2017 ble det registrert en økning i henvendelser om ufrivillig opphold i utlandet.

– Modige ungdommer har ledet an i oppgjøret mot tvangsekteskap, frihetsberøvelse og press den siste tiden. De har min fulle støtte. Regjeringen har en handlingsplan med 28 konkrete tiltak for å endre holdninger og praksis, og sikre bedre hjelp til dem som rammes. Vi vil forsterke innsatsen i tiden fremover. Retten til å leve frie liv uten tvang vil være sentralt i den nye strategien, avslutter statsråden.