Regjeringen: - Nødvendige innstramninger

Regjeringen mener det er nødvendig med et skjerpet krav til utlendingers tilknytning til Norge før de oppnår de fordelene en permanent oppholdstillatelse gir. En permanent oppholdstillatelse innebærer i utgangspunktet en varig rett til opphold i Norge, uten behov for fornyelse. Tillatelsen gir også et utvidet vern mot utvisning. Regjeringen mener det er viktig å stille krav til utlendingers deltakelse i det norske samfunnet før en permanent tillatelse gis.

Regjeringen foreslår:

• å heve kravet til botid i Norge for permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år. Tiden en utlending kan oppholde seg i utlandet (7 måneder) i løpet av hele opptjeningsperioden uten å miste retten til permanent opphold foreslås uendret. Det foreslås også en økning i varigheten av førstegangs oppholdstillatelse slik at denne kan gis for inntil fem år.

Samtidig er det viktig å bidra til at utlendinger som utsettes for mishandling ikke føler seg tvunget til å bli i forholdet av frykt for å miste oppholdstillatelsen. Dette er særlig viktig når botidskravet for permanent oppholdstillatelse heves fra tre til fem år. Lovproposisjonen tar for seg iverksatte og planlagte avbøtende tiltak.

Som følge av at botidskravet for permanent oppholdstillatelse heves fra tre til fem år foreslår regjeringen:

• at kravet til botid for å oppnå norsk statsborgerskap heves for to grupper søkere: personer som er gift, registrert partner eller samboer med norsk statsborger og statsløse.

Regjeringen foreslår videre:

• at det for permanent oppholdstillatelse innføres krav om at utlendinger som i dag er pålagt å avlegge avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap, behersker et minimum av norsk muntlig og består prøven i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår.
• at introduksjonsloven endres slik at det innføres plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap også for utlendinger mellom 55 og 67 år. Det betyr at denne gruppen også får plikt til å ta avsluttende prøver. Regjeringen foreslår også et krav om at utlendingen har vært selvforsørget de siste tolv månedene før søknad om permanent opphold avgjøres.
• Regjeringen mener det er viktig å sikre at utlendinger ikke gis permanent opphold dersom tungtveiende, innvandringsregulerende hensyn taler imot. Det er derfor foreslått en hjemmel for å avslå søknad om permanent oppholdstillatelse dersom slike hensyn tilsier det.

For å kunne håndtere en situasjon hvor det ankommer et stort antall asylsøkere fra et nordisk naboland, og det europeiske samarbeidet om behandling av asylsøkere (Dublinsamarbeidet) i realiteten har opphørt å fungere, foreslår Regjeringen:

• en lovhjemmel for at Kongen i statsråd kan iverksette en ekstraordinær ordning som innebærer at asylsøkere kan stanses og bortvises på grensen til en nordisk stat.

Regjeringen mener det er nødvendig at lovverket inneholder hjemler som setter Regjeringen i stand til å håndtere en slik ekstraordinær situasjon.

Ordningen innebærer at asylsøkere som kommer til grensen mellom Norge og en annen nordisk stat, ikke vil få søknaden behandlet i Norge. De får heller ikke reise inn i Norge, men blir bortvist på grensen. Dette fordi opphold i de andre nordiske landene anses som trygt.

Lovforslaget innebærer også at Kongen i statsråd kan fastsette forenklede prosedyrer dersom ordningen iverksettes. Dette innebærer blant annet at beslutningsmyndigheten kan legges til polititjenestemann på grensen og at det – dersom det er nødvendig – ikke skal gjelde alminnelige regler om skriftlig saksbehandling, klagerett m.m.

Det er en stor utfordring at mange tredjelandsborgere (borgere fra land utenfor EU/EØS-området) søker opphold uten at de er i besittelse av sikre ID-dokumenter. Bruk av falske identiteter berører flere samfunnssektorer, blant annet i forbindelse med misbruk av velferdsgoder, ulovlig arbeid og skattesvindel, menneskehandel og annen kriminalitet. Det kan også være en alvorlig sikkerhetstrussel.

Regjeringen foreslår:

• å gi en tydelig hjemmel for å registrere fingeravtrykk og ansiktsfoto rutinemessig av alle som søker oppholdstillatelse i Norge i et nasjonalt register, uavhengig av hvilket grunnlag det er søkt opphold på og om det er fremlagt dokumentasjon på identitet eller ikke.
• at det gis hjemmel for å registrere fingeravtrykk og fotografi av utlendinger som søker visum til Norge i et nasjonalt register. Det er det ikke adgang til etter gjeldende regelverk.  I dag kan dette bare registreres i den felles Schengen-databasen, Visa Information System (VIS).

Hovedformålet med forslaget er bedre kontroll med utlendingers identitet, om de tidligere har søkt opphold eller visum under samme eller en annen identitet tidligere, samt å hindre identitetskriminalitet.

Det er nødvendig med tiltak som kan bidra til at barn ikke sendes alene på flukt til Europa. Reisen er farlig, og barna risikerer utnyttelse og alvorlige overgrep. Det at gjeldende regelverk og praksis i Norge gir gode utsikter til å få varig oppholdstillatelse kan være et incitament til at familier velger å sende barn alene som asylsøkere hit. Derfor er det viktig at norsk regelverk strammes inn og endres for å kunne motvirke slike reiser.

Regjeringen foreslår to nye bestemmelser i utlendingsloven om midlertidige og begrensede tillatelser til enslige, mindreårige asylsøkere. Tillatelsene kan ikke fornyes etter fylte 18 år og de gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring.:

• Ny § 28 b: Enslige mindreårige som anses å ha et beskyttelsesbehov, men hvor det avgjørende for denne vurderingen er at barnet vil være uten forsvarlig omsorg ved retur til hjemlandet, skal få en midlertidig og begrenset oppholdstillatelse etter §§ 28 eller 28 a.
• Ny § 38 a: Enslige mindreårige som ikke har beskyttelsesbehov, men som gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlag – utelukkende fordi de mangler forsvarlig omsorg ved retur – får en midlertidig og begrenset oppholdstillatelse etter § 38.
• En tillatelse etter disse bestemmelsene er ikke til hinder for at opphold på annet grunnlag kan vurderes dersom vilkårene for dette inntrer, for eksempel grunnet langvarig opphold i Norge.
• Enslige mindreårige som fyller vilkårene for beskyttelse av andre årsaker enn mangel på omsorg vil få en ordinær oppholdstillatelse uten begrensninger.

Generelt vil det være til barnets beste å være sammen med familien. Forslagene kan dermed også bidra til å sikre andre barns beste ved at de ikke blir skilt fra familien og sendt ut på en farefull reise.

For å redusere flyktningetilstrømningen og den påfølgende familieinnvandringen denne fører med seg, slik at dette ikke medfører en for stor belastning for det norske velferdssystemet foreslår Regjeringen:

• å innføre underholdskrav og krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge (treårskravet), før familiegjenforening kan innvilges når referansepersonen har beskyttelse i Norge. (Treårskravet skal også gjelde for referansepersoner med opphold på humanitært grunnlag, og når referansepersonen selv har kommet som familieinnvandrer.) Dette er nødvendig på grunn av dagens uforutsigbare flyktningsituasjon, og foreslås å gjelde tidsbegrenset til og med 31. desember 2019.
• å innføre et tilknytningskrav når referansepersonen har beskyttelse i Norge. Kravet innebærer at det kun foreligger rett til familieinnvandring når familiens samlede tilknytning til Norge er sterkere enn familiens samlede tilknytning til et annet trygt land hvor familieinnvandring også er mulig. Dette gjelder ikke når referansepersonen har fått permanent oppholdstillatelse i Norge.

I tillegg er underholdskravet og treårskravet ment å virke integrerende, slik at familien blir selvforsørget og tar aktiv del i arbeidslivet eller andre deler av samfunnslivet, noe som igjen innebærer at velferdssystemet blir mindre belastet.

Regjeringen foreslår også:

• å innføre et 24-årskrav for familieetablering. Formålet er å bekjempe tvangsekteskap. Dette skal i utgangspunktet gjelde generelt (også for referansepersoner som er norske borgere), men det kan gjøres unntak dersom det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig.