Fordeling av mandatene for stortingsvalget i 2025

Ved stortingsvalg er landet delt inn i 19 valgdistrikter. Hvilke kommuner som tilhører hvilket valgdistrikt, er regulert i valgloven. De 169 representantene på Stortinget velges fra hvert sitt valgdistrikt. Hvor mange stortingsrepresentanter som skal velges fra hvert valgdistrikt, beregnes på grunnlag av valgdistriktenes innbyggertall og areal.

Den forrige mandatfordelingen ble gjort i 2020 og gjaldt ved stortingsvalget i 2021. Departementet har nå hentet inn oppdaterte grunnlagstall og beregnet hvor mange mandater hvert valgdistrikt skal ha ved stortingsvalget i 2025. Det er få endringer i mandatfordelingen siden 2020. Akershus valgdistrikt får ett mandat til, mens Finnmark valgdistrikt mister ett mandat. Dette skyldes endringer i befolkningstallet i de ulike valgdistriktene.

• Se tabell for fordeling av mandater

Reglene om hvordan mandatene skal fordeles mellom valgdistriktene, står i Grunnloven. I 2022 ble det vedtatt en endring i Grunnloven om at det før hvert stortingsvalg skal gjøres en ny beregning av hvor mange mandater hvert valgdistrikt skal ha. Tidligere ble dette bare gjort hvert åttende år. Bakgrunnen for endringen var et ønske om at mandatfordelingen i størst mulig grad skal basere seg på det faktiske innbyggertallet i valgdistriktet.

Siden 2020 har det vært befolkningsvekst i de fleste valgdistriktene. Akershus valgdistrikt har hatt størst vekst. I forbindelse med delingen av Viken fylke ble Jevnaker kommune besluttet lagt til Akershus fylke. Som følge av dette er også Jevnaker kommune flyttet Buskerud valgdistrikt til Akershus valgdistrikt.

Grunnlagsdata for beregningen er hentet inn fra Statistisk sentralbyrå og Kartverket.

Det er adgang til å klage på departementets fordeling av stortingsmandatene på valgdistriktene. Fristen for å klage er sju dager etter at fordelingen er kunngjort. Klagen sendes til Kommunal- og distriktsdepartementet. Hvordan fordelingen skal gjøres og hvordan areal og innbyggere skal vektes mot hverandre er regulert i Grunnloven og valgloven. I praksis vil det i hovedsak bare være mulig å klage på feil i grunnlagsdata eller utregningen.