Vi jobber for å nå klimamålene - men 50 kr literen er ikke svaret

Konsekvensene av klimaendringer blir stadig mer synlige for oss, og Norge har ambisiøse mål for kutt i klimagassutslippene. En tredel av norske utslipp er det transportsektoren som står for. Dermed må transportsektoren stå for en stor andel av utslippskuttene.

Ladestrategi og flere krav til nullutslipp

I 2021 sto tunge kjøretøy for utslipp av 2,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer en tredjedel av alle utslipp fra veitrafikken. 

Det er liten tvil om at hvis vi skal ha muligheten til å nå klimamålene, må mye av biltransporten over på strøm, både for personer og varer. Derfor la vi desember fram en nasjonal ladestrategi.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård under lanseringen av Nasjonal ladestrategi i desember 2022. Foto: Kristoffer Rød-Lindberg, Samferdselsdepartementet

For personbiler er vi på god vei. Nå er hver femte personbil i Norge en elbil, og hele 78 prosent av alle personbilene som ble førstegangsregistrert i Norge i fjor, var elbiler. For tunge kjøretøy går utviklingen ikke like raskt. Det skal vi gjøre noe med.

Gjeldende mål er at 50 prosent av nye lastebiler skal være nullutslippskjøretøyer i 2030. Nå får vi på plass en plan for ladestasjoner for tunge kjøretøyer langs riksveinettet som viser hvor og når det er behov for etablering. Videre er det behov for å gi støtte til den første infrastrukturen. Det skal vi få til  gjennom å bruke Enova.

I stadig flere deler av transportsektoren er det mulig å gå over til nullutslippsteknologi, og her skal det offentlige ligge foran. Fra nyttår ble det krav om nullutslipp for både tunge og lette varebiler i offentlige anskaffelser. Det samme kravet for personbiler trådte i kraft fra 1. januar 2022, mens bybusskravet gjelder fra 2025. Om kort tid vil vi stille lignende krav til ferjer og hurtigbåter.

I tillegg vil vi at byggingen av samferdselsprosjekter skal bli utslippsfri. Derfor delte vi nylig ut 65 millioner kroner til 10 pilotprosjekter for ulike nullutslippsløsninger på byggeplasser. Med slike pilotprosjekter får vi testet ut ulike løsninger som på sikt vil gjøre anleggsplassene utslippsfrie.

Tilrettelegge for gående, syklende og kollektivtransport i byene

I de største byene er målet at all vekst i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Derfor fortsetter vi satsingen på byvekstavtalene og belønningsordningen. Til tross for redusert økonomisk handlingsrom i statsbudsjettet ble bevilgningene til å følge opp byvekstavtalene i Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren økt i budsjettet for 2023.

Flere byområder ønsker å inngå en byvekstavtale, og vi arbeider med sikte på å få på plass slike avtaler også for Tromsø, Nedre Glomma og Kristiansandsregionen.

Kristiansand, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø har belønningsavtaler, med statlig tilskudd som utgjør om lag en halv milliard kroner i 2023. Midlene både i byvekstavtaler og belønningsavtaler går i hovedsak til investeringer og drift av kollektivtransport, og tilrettelegging for syklister og gående. I tillegg har vi prioritert midler for å legge til rette for miljøvennlig utvikling og god fremkommelighet i mindre byområder som ikke er omfattet av ordningen med byvekstavtaler. Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyene er omfattet av tilskuddsordningen. Midlene for 2023 er tildelt Bodø og Ålesund.

Fortsatt satsing på jernbanen

På jernbanen kommer aktiviteten til fortsatt å være høy. Det er mange prosjekter som pågår – ikke minst på InterCity-strekningene på Østlandet. Disse prosjektene kommer til å gi et bedre togtilbud for de reisende og styrker togets konkurransekraft. Og de bidrar til økt kapasitet for godstogene. Økt satsing på vedlikehold og fornyelse på jernbanen skal gi et pålitelig og attraktivt togtilbud. For det er nettopp dette vi ønsker: At flere skal velge grønne togreiser. Det er bra for klimaet, det er energieffektivt og det er arealeffektivt. Hvis flere velger tog, bidrar det også til bedre fremkommelighet og reduserte utslipp fra veitrafikken.

En mer klimavennlig luftfart

Regjeringen vil også jobbe for en mer klima- og miljøvennlig luftfart, og derfor har klima og miljø en sentral plass i vår nylig framlagte luftfartsstrategi. På kort sikt er CO2-avgiften og deltagelse i EUs kvotesystem de viktigste virkemidlene. Regjeringen vil også stimulere til innfasing av bærekraftig flydrivstoff gjennom omsetningskrav.

Regjeringen vil også jobbe for å fase inn lav- og nullutslippsteknologi i luftfarten. Så snart teknologien finnes, vil vi se på krav om lav- og nullutslippsteknologi i fremtidige utlysninger av flyrutene på kortbanenettet, de såkalte FOT-rutene. Vi vil også vurdere en mulig pilotutviklingskontrakt for å fremskynde innfasingen av null- og lavutslippsfly i Norge.

Ny nasjonal transportplan med klare klimamål

I 2024 skal regjeringen levere en ansvarlig og realistisk Nasjonal transportplan. Der skal vi sikre at transportnettet er trygt og effektivt. Samtidig må det vi gjør være forenelig med ambisjonene vi har for å redusere klimagassutslippene.

Nylig leverte transportvirksomhetene et kunnskapsgrunnlag for hvordan transportsektoren kan bidra til å nå klimamålene. Kunnskapsgrunnlaget varsler behov for kraftfulle grep. De siste dagene har det vært en diskusjon om en mulig fremtidig drivstoffpris på 50 kroner. Det tror jeg ikke er et godt virkemiddel. Skal vi klare omstillingen til et grønnere samfunn er vi nødt til å ha med oss hele befolkningen i Norge. Målet er ikke mindre mobilitet gjennom økte priser, målet er grønnere mobilitet som gjør at folk kan bo og leve livene sine over hele Norge.

Jeg vil fortsette å satse på kollektivtrafikk i byene, jeg vil følge opp ladestrategien, og jeg vil fortsette å stille nullutslippskrav for alle transportformer i offentlige anskaffelser. Nøyaktig hvilke grep det er mulig og riktig å ta i transportsektoren i forbindelse med ny Nasjonal transportplan, må jeg komme tilbake til.

Det vil bli en krevende jobb. Men en ting er helt sikkert - utslippene fra transportsektoren skal ned.