Markerer FNs internasjonale dag for jordsmonn

– Verden står overfor store utfordringer med å forvalte og fordele disse ressursene. Ikke minst må verdens matproduksjon øke med 50-60 prosent innen 2050. Dette kan bli et betydelig problem, siden jordbruksarealene er en knapp og ikke-fornybar ressurs, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

I tillegg virker klimaendringene negativt på matproduksjon, både i havet og på land, og vannressursene blir knappere og overutnyttes.

• Les mer om Verdensdag for jordsmonn (fn.no)

For svært mange er tilgangen til jord, mat og vann allerede et stort problem. Hele 821 millioner mennesker er rammet av sult i dag, mens nesten 2 milliarder opplever manglende matsikkerhet i perioder. 95 prosent av verdens matproduksjon målt i kalorier kommer fra landarealene.

• Les mer i FAOs årlige rapport om mat og landbruk - regjeringen.no

Mer restriktiv jordvernpolitikk

Matjorda er vår viktigste ressurs og kapital. Jeg er derfor glad for å kunne si at regjeringen ønsker å føre en mer restriktiv jordvernpolitikk enn den forrige, sier landbruks- og matminister Sandra Borch. Dette kommer klart fram i Hurdalsplattformen. Bl.a. står det der at regjeringen vil styrke jordvernet og sikre at jordvern blir et overordnet hensyn i arealforvaltningen. Ikke minst står det at det skal settes et nytt langsiktig mål på 2 000 dekar, for maksimal årlig omdisponering av dyrka jord. Dette er en innskjerping fra den nylig oppdaterte jordvernstrategiens mål om maksimalt 3 000 dekar. Det betyr at hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og boliger må balanseres bedre mot det langsiktige hensynet til matproduksjon.

Øke selvforsyningsgraden

FNs klimapanel har også slått fast at alle land må ta i bruk de ressursene de har til å produsere mat. Ut fra det er jeg glad for at det står i Hurdalsplattformen at en skal sette et mål for selvforsyningsgraden på 50 prosent korrigert for import av forråvarer.  –

– Vi er et stykke unna det målet i dag. For å kunne nå det, må vi ta i bruk hele landet. Det er imidlertid særlig viktig å ta vare på arealene for matkorn- grønnsaks- eller fruktproduksjon, siden det er der selvforsyningsgraden er lavest, sier Borch.

Omdisponering av dyrka jord i Norge

De endelige KOSTRA-tallene sier at omdisponeringen av dyrka jord var på 4 676 dekar i 2020. De tre foregående årene var imidlertid omdisponeringen under 4 000 dekar, og trenden har vært nedadgående siden 2005.