Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole

– Mye i barnehagen og skolen går i riktig retning, men fortsatt blir mange elever ekskludert fra fellesskapet i skolen, og sosiale forskjeller blir i for stor grad reprodusert. Vi skal ha en barnehage og skole som gir alle barn mulighet til å lykkes uavhengig av bakgrunn, derfor vil vi forsterke og utvide arbeidet med tidlig innsats, sier kunnskaps- og integreringsmininister Jan Tore Sanner.

Regjeringen har startet en omfattende satsing på tidlig innsats, og denne våren kommer flere viktige tiltak som vil sikre tettere oppfølging av barn i barnehage og de yngste elevene i skolen. Det blir blant annet innført ny bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm i barnehagen. I skolen kommer lærernorm, flere lærerspesialister og en plikt for rask intensiv opplæring for elever i 1. til 4. klasse dersom de blir hengende etter i å lese, skrive eller regne.

Regjeringen ser flere utfordringer som den nye stortingsmeldingen skal ta tak i. Meldingen skal omfatte både barnehage og skole, og følge opp forslag og ny kunnskap fra ulike ekspertgrupper.

– Fortsatt er det for mange elever som går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, og for mange dropper ut av videregående skole. En god utdanning er det viktigste verktøyet for å få arbeid, men også for å bevare et bærekraftig velferdssamfunn med små forskjeller, sier Sanner. Tidlig innsats er viktig for å hindre at barna blir hengende etter. Samtidig vil vi løfte og tydeliggjøre at barnehagen og skolene har en viktig rolle i å skape et inkluderende fellesskap, sier Sanner. 

Blant temaene som blir aktuelle i meldingen:

Klarer ikke løfte de med svakest utgangspunkt

I dag påvirkes elevenes skoleresultater for mye av foreldrenes utdanningsnivå. Elever med grunnskoleutdannede foreldre har 40 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å gjennomføre videregående skole sammenlignet med en elev med foreldre med mastergrad. Noen skoler lykkes bedre enn andre med å bidra til elevenes læring, og på disse skolene løftes alle elever, også de med lavt utdannede foreldre, viser en SSB-analyse.

– Skolen må løfte alle elever, uavhengig av hvor mye utdanning foreldrene deres har. Her er ikke den norske skolen god nok i dag. Fremdeles ser vi at elevenes muligheter påvirkes for mye av foreldrenes bakgrunn og utdanningsnivå, sier Sanner.

Han viser likevel til positiv utvikling i økningen i gjennomføringen på videregående skole de siste årene.

–  Økningen har vært størst blant elever med innvandrerbakgrunn, med lavt utdannete foreldre og elever med svake karakterer fra grunnskolen. Det viser at det er mulig å løfte elever med mer krevende utgangspunkt. Men i dag vet for lite om hva som fungerer best for å få dette til. Det vil vi gjøre noe med, sier Sanner.

Guttene sliter mest

Sanner er også bekymret for at guttene er overrepresentert på flere negative statistikker. Det gjelder blant annet enkeltvedtak om spesialundervisning, frafall og prestasjoner på de laveste ferdighetsnivåene.

– Vi må ha en skole der gutter og jenter har like muligheter for å lykkes. Forskjellene gjør seg gjeldende gjennom hele utdanningsløpet, og kan gi betydelige konsekvenser for ulike livsløpsutfall. Vi har allerede satt ned Stoltenberg-utvalget, og vi må finne grep som reduserer forskjellene mellom jenter og gutter, sier Sanner.

Spesialundervisningen for dårlig

En rapport fra en ekspertgruppe ledet av professor Thomas Nordahl viser store svakheter i spesialundervisningen og tilrettelegging for barn og unge med særskilte behov. Mange barn får hjelp for sent, halvparten får spesialundervisning av ufaglærte, og en av tre elever som får spesialundervisning blir tatt ut av klasserommet.

–  Det spesialpedagogiske tilbudet må bli bedre. Vi vil løfte innsatsen for å få et mer helhetlig system der barn og unge med særskilte behov får god utvikling og læring i et inkluderende fellesskap. Jeg er enig med Nordahl-rapporten i at for mye av den spesialpedagogiske kompetansen sitter for langt unna elevene. Det er behov for endring og forbedring for at barn og unge skal få raskere og mer tilpasset hjelp.  Samtidig vil jeg understreke at vi ikke endrer systemet før vi vet at vi har noe bedre for barna som trenger det mest, sier Sanner. 

Et bedre lag rundt barn

Til høsten innfører regjeringen samarbeidsplikt for skole og barnehageeiere som vil gi barna en bedre overgang, og en plikt for skolene å samarbeide med andre kommunale institusjoner som kommunehelsetjenesten for å gi barna bedre oppfølging. Men statsråden vil gjøre mer for å styrke satsingen på laget rundt barna og elevene. Sanner vil blant annet å se hvordan samarbeidet mellom ulike yrkesgrupper som lærere, spesialpedagoger, barne- og ungdomsarbeidere, og de på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten kan bli enda bedre.

– Vi må tenke mer helhetlig og bli mer bevisste på hvordan vi kan lage et godt og inkluderende tilbud for barna. Vi skal ha trygge skolemiljøer og gode barnehager der barna trives, og mangfoldet blir verdsatt. Alle barn fortjener å bli møtt med tydelige forventninger, og god hjelp når det trengs. Barn og unge har forskjellige behov, og det finnes ikke bare ett svar på hvordan vi skal få barna til å mestre og lykkes, sier Sanner.

Fakta:

I Stortingsmeldingen "Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen" (2017) var fokuset særlig på tidlig innsats i 1. til 4. klasse. Stortingsmeldingen som kommer høsten 2019 vil ha bredere fokus.