Ny tiltakspakke vil gjøre det lettere å felle ulv utenfor ulvesonen

Tiltakene er:

1. Varslingsplikt mellom fylker

Det innføres nå en varslingsplikt mellom fylker ved observasjon av ulv utenfor ulvesonen. Varslingsplikten pålegges både SNO og Fylkesmannen, som varsler tilsvarende nivå i nabofylker. Andre relevante organisasjoner, som bondelag o.l. skal nå varsles direkte av fylkesmannen.

2. Økte døgnsatser for fellingslag

Regjeringen har økt godtgjøringen til deltakere i kommunale skadefellingslag fra 1400 til 1600 kroner per døgn. Samtidig dobler nå regjeringen beløpet til utgifter som skadefellingslagene kan få dekket, fra 15 000 til 30 000 kroner.

 3. Utvidede fellingsperioder

Ved dokumentert ulveskade i beiteprioritert område kan det nå gis fellingstillatelse for et geografisk avgrenset område på inntil to uker om gangen der det er relevant. Vanligvis fornyes fellingstillatelser ca. hver tredje eller fjerde dag fordi streifdyr ofte vandrer videre. Fylkesmannen skal også sikre så kort behandlingstid som mulig.  

4. Løs på drevet halsende hund

Myndigheten for å gi tillatelse til at kommunale fellingslag kan bruke løs, på drevet halsende hund ved skadefelling på ulv, delegeres fra Miljødirektoratet til Fylkesmannen. Dette gjør at utsteder av skadefellingstillatelsen også kan godkjenne bruk av hund i jakten. Samtidig kan både kommunale fellingslag og Statens naturoppsyn bruke slike hundetyper fra dag én ved skadefelling av ulv, dersom myndigheten mener dette er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå uttak. Det er et vilkår er at beitelagene i det aktuelle skadefellingsområdet er enig i at hunden kan brukes. For å systematisere erfaring med bruk av slik hund, vil det også være et vilkår om rapportering til Miljødirektoratet om bruk og effekt senest en måned etter at en slik hund er brukt ved skadefelling. Dersom de kommunale skadefellingslagene ønsker det, vil Statens naturoppsyn strekke seg langt i å bistå ved skadefellingsforsøk. Videre har disse hundene hittil blitt hentet fra Sverige, men regjeringen vil nå ta initiativ til opplæring av denne typen hund også i Norge.

5. Undersøkelse av ulvens genetiske opphav i gang.

I fase en av dette arbeidet vil tre uavhengige amerikanske forskere fra bl.a. Harvard gjennomføre en gjennomgang av eksisterende studier og kunnskap om den norske ulvens genetikk. Fase to vil i all hovedsak bestå av omfattende nye analyser av DNA-materiale av ulv som er samlet inn. Med ny teknologi vil man så undersøke hvor ulven i Skandinavia kommer fra, og også undersøke om det er innblanding av hund i arvematerialet. Resultatet av fase 1 kommer i september, og fase 2 vil starte umiddelbart etter dette.