Ny tolkelov skal sikre forsvarlig hjelp og rettssikkerhet

– Dagens bruk av tolk varierer for mye, blant annet når det kommer til bruk av kvalifisert tolk. Det kan ha store konsekvenser for rettsikkerheten til den enkelte. I verste fall kan det skje alvorlige feil, som for sen diagnose av livstruende sykdommer eller brudd på grunnleggende rettigheter, sier Melby (V).

Lovforslaget inneholder blant annet en plikt for offentlige organer til å bruke tolk og krav om å bruke kvalifisert tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig helsehjelp og andre offentlige tjenester.

– Ved bruk av tolk kan det offentlige bidra til at alle innbyggere kan ivareta sine rettigheter og plikter. Jeg tror dette også kan føre til et sterkere tillitsforhold mellom innbyggere og myndighetene, understreker Melby.

Per i dag er det ingen lov som samler bestemmelser om tolking i offentlig sektor, og bruken av ukvalifiserte tolker er utbredt. Det er også ofte uklart hvilke regler om taushetsplikt og habilitet som gjelder for tolkene som brukes. Dette er bakgrunnen for at regjeringen nå følger opp Granavolden-plattformen og fremmer forslag om en helt ny tolkelov - som tydeliggjør ansvaret offentlig sektor har for å bruke kvalifisert tolk.

Seks av ti tolkeoppdrag utført av ukvalifiserte tolker

I 2019 ble 62 prosent av alle tolkeoppdrag utført av ukvalifiserte tolker. Lovforslaget følger opp Tolkeutvalgets utredning i NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd. Ved å innføre en egen tolkelov, kan sentrale bestemmelser samles og være lett tilgjengelig for de som bruker tolk.

– Kravet om å bruke kvalifiserte tolker er viktig, og skal styrke kvaliteten på tolkeoppdrag i offentlig sektor. Loven skal også bidra til at befolkningen får tilgang til tolk når det er nødvendig, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

Koronapandemien har understreket viktigheten av å nå hele befolkningen med god og korrekt informasjon. Økt bruk av kvalifisert tolk vil være avgjørende for å nå deler av befolkningen som ikke behersker norsk, enten det dreier seg om viktige helsetjenester eller saker i rettsapparatet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og skal blant annet medvirke til økt bruk av kvalifiserte tolker. IMDi forvalter Nasjonalt tolkeregister, et innsynsregister som gir god oversikt over kvalifiserte tolker på ulike språk.

Tolkeloven skal også gjelde norsk tegnspråk

I tillegg til tolking mellom norsk og andre språk skal den nye tolkeloven også gjelde tolking mellom norsk tale og norsk tegnspråk og annen tolking for personer med hørselshemming eller kombinert hørsels- og synshemming.

– Behovene for å stille krav til offentlige organers bruk av tolk og til utøvelsen av tolkeoppdraget gjelder tolking generelt, uavhengig av hvilket språk det tolkes på. En slik helhetlig tilnærming vil også styrke tolkeyrket som profesjon, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Personer med hørselshemming eller kombinert hørsels- og synshemming skal fortsatt ha rett til tolketjenester etter folketrygdloven.

Lenke til Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven).