Ny vurdering av tillegg til uføres alderspensjon på høring

Uføre født i 1944–1953 får et tillegg i sin alderspensjon som skjermer dem for om lag halvparten av levealdersjusteringen som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Stortinget har fra 2011 forutsatt at tillegget skulle vurderes på ny, i lys av hvordan de yrkesaktive tilpasser seg reformen. På bakgrunn av observasjoner som er gjort av blant annet avgangsalder etter reformen, sender regjeringen nå på høring et forslag om at tillegget inntil videre ikke videreføres for yngre årskull.

Mange går av tidlig

Erfaringene etter sju år med pensjonsreform er at de arbeidsføre så langt i liten grad har kompensert for effekten av levealdersjusteringen. Det er fortsatt et mindretall som står i arbeid til 67 år, og mange har valgt å utnytte fleksibiliteten i det nye pensjonssystemet ved å gå av tidlig. Regjeringen foreslår derfor at tillegget til uføres alderspensjon inntil videre ikke utvides til å omfatte uføre født i 1954 eller senere. 

– Selv om pensjonsreformen har bidratt til at vi står lenger i arbeid, er det fortsatt mange som går av tidlig, og et mindretall står i jobb til 67 år. Uføre er – selv uten tillegg – sikret et pensjonsnivå som er like høyt som en arbeidsfør som står i arbeid til 65–66 års alder, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Kan bli nødvendig på sikt

– Regjeringen mener at det på sikt kan bli nødvendig å skjerme uføre for deler av virkningen av levealdersjusteringen, men vi mener det ikke er behov for et tillegg de kommende årene. Tidspunktet avhenger av hvordan de arbeidsføre tilpasser seg pensjonsreformen, sier Hauglie.

Forslaget vil kun berøre uføres alderspensjon. Nivået i uføretrygden vil ikke bli berørt. Forslaget som er sendt på høring retter seg mot uføre født i 1954 eller senere.

Eksempler på alderspensjon fra folketrygden for en arbeidsfør og en ufør:

1. En person født i 1954, startet i jobb som 22-åring og har jobbet fram til han er 62 år før han går av. Han har hatt en gjennomsnittlig årslønn på 5,5 G, tilsvarende om lag 550 000 kroner. Vedkommende vil få en årlig pensjon fra folketrygden fra 62 år på 214 000 kroner.
2. En person født i 1954 med lik lønnshistorie i starten av arbeidskarrieren, men som ble ufør før pensjonsalder, vil få en årlig alderspensjon fra folketrygden fra 67 år på 265 000 kroner. Dersom skjermingstillegget skulle utvides til også å gjelde for 1954-kullet, ville denne personen fått utbetalt om lag 272 000 kroner, det vil si ytterligere 7000 kroner.

(NB: I tillegg til alderspensjon fra folketrygden kan både den uføre og den arbeidsføre ha rett til tjenestepensjon. I offentlige og private tjenestepensjonsordninger vil uføre få opptjening fram til fylte 67 år. Arbeidsføre kan også ha rett til offentlig eller privat AFP).

Høringsfristen er satt til tirsdag 13. desember 2019.

Les og svar på høringen her:

• Høring – alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd