Nye dagligvaregrep:
Følger opp arbeidet for bedre konkurranse i dagligvarebransjen
Pressemelding | Dato: 15.12.2023 | Nærings- og fiskeridepartementet
Regjeringen har iverksatt historisk mange tiltak for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Flere av utredningene i 10-punktsplanen følges nå opp med nye tiltak, som på sikt skal kunne bidra til bedre utvalg og lavere matvarepriser.
– Mangel på tøff konkurranse i dagligvarebransjen kan føre til at vi betaler mer for maten enn vi må, og at utvalget er dårligere enn det kunne vært. Siden regjeringen tiltrådte har vi vært tydelige på at vi ville ta grep for å bedre konkurransesituasjonen. Det er særlig viktig i en tid hvor prisene på mat og drikke har økt mer enn vi er vant med, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Regjeringens 10-punktsplan oppsummerer initiativene regjeringen har iverksatt for å bedre konkurransesituasjonen. For at tiltakene skal bli så gode og effektive som mulig, så har regjeringen satt i gang flere utredninger.
Regjeringen har blant annet vært opptatt av å kartlegge omfanget og virkningene av egne merkevarer og vertikal integrasjon, og å finne ut hvordan prisene i matbutikken blir til. Utredningene er nå ferdige og følges opp av regjeringen som setter i gang nye tiltak.
– Skal vi oppnå bedre konkurranse, må det ulike tiltak til. Både rettet mot dagligvarekjedene, men også leverandørene og grossistene. Det er summen av tiltakene som på sikt kan bidra til bedre utvalg og lavere matvarepriser, sier Vestre.
1) Regjeringen vil finne ut hvor pengene blir av
Hvorfor er prisveksten på enkelte matvarer høyere ut til forbruker enn ut fra de som lager og leverer maten? Hvem tjener på prisøkningene?
Konkurransetilsynet gjennomfører for tiden en undersøkelse av lønnsomhet og marginer for aktører på leverandør-, grossist- og detaljistnivå i verdikjeden for mat og dagligvarer. Undersøkelsen skal gjennomføres som to separate deler, herunder en undersøkelse av lønnsomhet på virksomhetsnivå og en undersøkelse av marginer på produktnivå.
I revidert nasjonalbudsjett i 2023 ble det bevilget tre millioner kroner til dette arbeidet og til undersøkelsen av konsekvenser av faste prisjusteringsvinduer. Det er foreslått seks ekstra millioner til Konkurransetilsynet i statsbudsjettet for 2024.
2) Undersøke prissignalisering
Det har foregått kommunikasjon fra dagligvareaktørene i media om kommende prisøkninger. Slik kommunikasjon kan påvirke andre aktørers prising og føre til mindre konkurranse.
Konkurransetilsynet fikk 1. februar 2023 i oppdrag å undersøke virkningene av pågående offentlig kommunikasjon om prisøkninger i dagligvaremarkedet. Konkurransetilsynet sendte en redegjørelse til departementet 17. april, og viste blant annet til at det er gjennomført veiledningsmøter med dagligvareaktørene. Ifølge Konkurransetilsynet har de gjennomførte tiltakene ført til at dagligvareaktørene ikke lenger signaliserer prisendringer i media.
3) Undersøke hvordan prisene blir til
Dagligvarekjedenes innkjøpspriser endres i dag av leverandørene to ganger i året, 1. februar og 1. juli. Dette er kjent som «prisjusteringsvinduer». Konkurransetilsynet har undersøkt hvilke konsekvenser dagens system med to faste prisjusteringsvinduer kan ha for prisdannelsen og konkurransen.
Konkurransetilsynets undersøkelse avdekker at prisjusteringssystemet i dagligvarebransjen er unikt. Tilsynet har ikke funnet et liknende prisjusteringssystem verken i andre land eller andre markeder. Konkurransetilsynet har kartlagt flere sannsynlige konkurransemessige virkninger på både leverandør- og detaljistleddet som følge av prisjusteringssystemet.
Konkurransetilsynet konkluderer med at det samlet er sannsynlig at praksisen med faste prisjusteringsvinduer har vært konkurransebegrensende, og at det derfor er positivt for konkurransen at praksisen ser ut til å opphøre.
4) Forbud mot prisdiskriminering
Vesentlige forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser (prisdiskriminering) kan gjøre det vanskeligere for nykommere å etablere seg.
Regjeringen sendte høsten 2022 to alternative forslag på høring om å forby usaklig prisdiskriminering. Forslagene hadde høringsfrist 16. desember 2022, og en foreløpig tilbakemelding ble gitt til Stortinget 21. desember 2022. Høringen ga sprikende svar, og det var usikkerhet om forslagenes effekt og om de var i tråd med EØS-avtalen.
Regjeringen har derfor sendt et nytt forslag til forskrift om prisdiskriminering på høring. Forslaget innebærer et forbud overfor leverandører og grossister med relativ markedsmakt mot å kreve ulike innkjøpsbetingelser for likeverdige ytelser dersom forskjellene begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen. Høringsfristen er 9. februar 2024.
5) Omfang og virkninger av egne merkevarer
På oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet har Samfunnsøkonomisk Analyse AS kartlagt omfanget av egne merkevarer, og foreslått en definisjon av egne merkevarer. Samfunnsøkonomisk Analyse har også analysert virkningene av egne merkevarer på konkurransen i dagligvaremarkedet.
SØA foreslår to tiltak, som regjeringen vil gå videre med:
- fortsette å overvåke utviklingen i egne merkevarer og de andre merkevarekategoriene
- vurdere å endre lov om god handelsskikk med nye og tydelige bestemmelser om hvilke krav aktørene kan stille til hverandre i forhandlinger
6) Omfang og virkninger av vertikal integrasjon
På oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet har Samfunnsøkonomisk Analyse AS kartlagt omfanget av vertikal integrasjon og analysert virkningene av vertikal integrasjon på konkurransen i dagligvaremarkedet.
Regjeringen vil fortsette å kartlegge og følge med på utviklingen i eierskap og selskapsstrukturer i dagligvarebransjen. Dette er i tillegg til fortsatt overvåking av merkevarekategoriene.
7) Forbud mot å hindre konkurrenter å bruke butikklokaler
Det finnes mange eksempler på at dagligvarekjedene stikker kjepper i hjulene for å hindre konkurrenter som vil åpne nye butikker i egnede lokaler. Dette kan de gjøre ved å sette vilkår om at lokaler ikke skal brukes til dagligvare ved salg eller utleie av eiendommer. Det kan være dårlig nytt for forbrukeren som får færre butikker å velge mellom, og det gjør det vanskeligere for eventuelle nykommere å etablere seg.
Regjeringen har besluttet at det skal innføres en forskrift som forbyr dagligvareaktørene å stifte nye negative servitutter som hindrer dagligvarevirksomhet. Forskriften trer i kraft 1. januar 2024. Forslaget har vært på høring.
8) Gi Konkurransetilsynet større muskler
Regjeringen vil gi Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn i markeder hvor konkurransen ikke fungerer, også i tilfeller hvor det ikke foreligger brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser. Forslaget innebærer at Konkurransetilsynet får et nytt markedsetterforskningsverktøy. Forslaget ble sendt på høring 31. mars 2023. Høringsfrist var 30. juni. Departementet jobber nå med den videre oppfølgingen av forslaget.
9) Senke terskelen for inngrep når det er ubalanse i forhandlingsforholdet
Det nye forskriftsforslaget om prisdiskriminering gjelder for leverandører og grossister med relativ markedsmakt. Det vil si at kunder står i et avhengighetsforhold til leverandøren eller grossisten og hvor det er betydelig ubalanse i forhandlingsmakt. Dette er en annen terskel enn det som følger av praksis etter forbudet mot misbruk av dominerende stilling i konkurranseloven, og vil kunne gjøre små og nyoppstartede detaljister bedre i stand til å konkurrere i dagligvaremarkedet. Forslaget om å gi Konkurransetilsynet et nytt markedsetterforskningsverktøy vil også gjøre det mulig å gripe inn mot adferd som ikke rammes av gjeldende konkurranseforbud.
10) Mer penger til Dagligvaretilsynet
I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen styrket bevilgningene med tilnærmet 50 prosent for å trappe opp arbeidet med ryddige forhandlinger og forutsigbare avtaler mellom dagligvarekjedene og deres leverandører, noe som både forbrukerne og samfunnet som helhet tjener på.
Oppdatert: 15. desember 2023
Skal overvåke egne merkevarer og eierskapsstrukturer
En viktig del av regjeringens arbeid med å styrke konkurransen har vært å få ny kunnskap om strukturene for eierskap og kontroll i dagligvaremarkedet. Kjedene eier ikke lenger bare butikkene, men også grossistleddet, logistikkledet, og i stadig større grad produksjonsleddet.
– At noen få aktører sitter på flere sider av bordet samtidig, for eksempel ved at de både eier og driver flere ledd av verdikjeden, kan ha konsekvenser for konkurransesituasjonen. Derfor satt vi i gang en omfattende kartlegging av omfang og virkninger av egne merkevarer og vertikal integrasjon, sier Vestre.
Samfunnsøkonomisk Analyse fikk oppdraget fra Nærings- og fiskeridepartementet, og leverte sluttrapporten i høst. Rapporten inneholder to anbefalinger til oppfølging av dagligvaremarkedet. Det er besluttet å gå videre med begge tiltakene.
– Vi vil fortsette å overvåke utviklingen i egne merkevarer og de andre merkevarekategoriene. Vi vil også vurdere om det er behov for å endre lov om god handelsskikk med nye og tydelige bestemmelser om hvilke krav aktørene kan stille til hverandre i forhandlinger, sier næringsminister Vestre.
Næringsministeren varsler samtidig at han setter i gang et tredje tiltak knyttet til vertikal integrasjon.
– Vi vil fortsette å kartlegge og følge med på utviklingen i eierskap og selskapsstrukturer i dagligvarebransjen. Summen av markedsovervåkingen gjør at vi kan følge utviklingen framover og vurdere flere målrettede tiltak dersom utviklingen tilsier det, sier han.
- Prisvinduer har begrenset konkurransen
Tidligere i år ba regjeringen Konkurransetilsynet om å vurdere effektene av såkalte faste prisvinduer. I lang tid har bransjen praktisert prisjusteringsvinduer, der leverandørenes innkjøpspriser til dagligvarekjedene justeres. Prisjusteringene har skjedd 1. februar og 1. juli.
Konkurransetilsynet leverte i dag utredningen som ser på praksisens virkninger på konkurransen i dagligvarebransjen. Konkurransetilsynet konkluderer med at det samlet er sannsynlig at praksisen med faste prisjusteringsvinduer har vært konkurransebegrensende, og at det derfor er positivt for konkurransen at praksisen ser ut til å opphøre.
– Vi skal nå lese rapporten grundig. Jeg er glad for at enkelte har signalisert at de endrer praksis etter at regjeringen bestilte denne utredningen. Skulle det vise seg at praksisen fortsetter vil vi vurdere å iverksette tiltak, sier Vestre.
Varsler ny kartlegging av forbudt praksis
Regjeringen har tatt tak i en uheldig praksis og vedtatt forskriften som forbyr dagligvarekjedene fra å bruke klausuler, som kalles negative servitutter, til å hindre at eiendommer kan benyttes av konkurrenter.
Praksisen kan i dag hindre konkurrenter fra å åpne nye butikker i et område, og slik bidra til å svekke konkurransen. Forbudet skal gjøre det lettere å få tilgang til gode butikklokaler.
Forskriften trer i kraft fra nyttår, og gjelder etablering av nye servitutter. Næringsministeren gir Konkurransetilsynet i oppdrag å foreta en ny kartlegging av omfanget av negative servitutter.
– Flere aktører har erkjent at det er en uheldig praksis og har begynt å rydde opp. Det regner jeg med at de fortsetter med. Hvis ikke, vil vi vurdere andre og mer kraftfulle tiltak, sier næringsministeren.
Konkurransetilsynet skal gjennomføre kartleggingen innen seks måneder.
Nytt forbud mot prisdiskriminering
Regjeringen la i dag frem et nytt forslag til forbud mot prisdiskriminering.
Forslaget går ut på at leverandører og grossister som har relativ markedsmakt ikke skal kunne utnytte denne til å gi små aktører innkjøpspriser som hindrer dem i å konkurrere i markedet.
– Målet er å gjøre det lettere for nye aktører å etablere seg og konkurrere i dagligvarebransjen. Færre etableringshindre og flere butikkjeder vil over tid bidra til mer konkurranse, og dermed lavere priser og bedre utvalg for forbrukerne, slår Vestre fast.