Nye forvaltningsplaner for havområdene

- Norge har lang tradisjon for bærekraftig forvaltning av havmiljøet og -ressursene til beste for samfunnet. Det norske forvaltningsplansystemet demonstrerer at vi evner å tenke helhetlig i norsk havforvaltning, og kombinerer bærekraftig bruk med bevaring. Med meldingen viderefører og fornyer vi dette forvaltningssystemet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk, og samtidig opprettholde miljøverdiene i havet. Forvaltningsplanene oppdateres hvert fjerde år basert på et omfattende kunnskapsgrunnlag. Det gjøres en helhetlig gjennomgang av rammer og tiltak for næringsaktivitet i havområdene og fastsettes blant annet områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomheten.

Regjeringens oppdaterte melding om forvaltningsplanene inneholder blant annet følgende:

Tiltak for sjøfugl – nye rammer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet

Det har de siste 50 årene vært en omfattende nedgang i sjøfuglbestandene i alle de norske havområdene. Barentshavet er et av verdens viktigste sjøfuglområder, og Bjørnøya er en av de største sjøfuglkoloniene på den nordlige halvkule. Regjeringen har endret de områdespesifikke rammene for petroleumsvirksomhet ved Bjørnøya og fastsatt en ny områdespesifikk ramme for petroleumsvirksomhet i det sentrale Barentshavet. Ved Bjørnøya er området der det ikke skal iverksettes petroleumsvirksomhet utvidet fra 65 til 100 km fra øya. Det er gjort unntak for de delene av dette området som er omfattet av TFO-ordningen (tildeling av utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder). I det sentrale Barentshavet skal det ikke tillates leteboring i perioden 1.oktober -1. januar av hensyn til de store mengdene sjøfugl som overvintrer i dette området. Regjeringen arbeider med en nasjonal handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfuglbestandene.

Utvidelse av særlig verdifulle og sårbare områder

I meldingen presenteres resultatet av en ny identifisering av hva som er særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-er) i norske havområder, basert på oppdatert kunnskap. Dette er områder med særlig viktige miljøverdier som har vesentlig betydning for livet i havet. SVO gir ikke direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene, og at aktivitet skal foregå på en måte som ikke truer naturverdiene.  Det er nå identifisert 19 SVO-områder i de norske havområdene. Dette er færre SVO-er enn tidligere, men de omfatter et større samlet havareal, til sammen rundt 55 % av norske havområder, mot tidligere 42 %.

Meldingen legger til grunn at havet i overskuelig fremtid vil være en av Norges viktigste kilder til arbeidsplasser, verdiskaping og velferd i hele landet og gir en bred innføring i eksisterende og nye havnæringer.

Kunnskapsgrunnlaget for meldingen viser bl.a. at klimaendringer er en viktig påvirkningsfaktor i alle våre havområder. For Barentshavet og Norskehavet gjør klimaendringene seg gjeldende i form av økt temperatur, minkende havis og tegn til havforsuring. For Nordsjøen er det konkludert med at økosystemet er betydelig påvirket av klimaendringene og andre menneskeskapte aktiviteter, særlig fiskerier.

- Havet byr på store muligheter for Norge. Samtidig er livet og økosystemene i havet truet. Med havforvaltningsplanene ser vi dette i sammenheng og legger rammene for helhetlig og økosystembasert havforvaltning frem til neste oppdatering av forvaltningsplanene i 2028. Regjeringen vil også fortsette å fremme helhetlig og økosystembasert havforvaltning internasjonalt, sier Andreas Bjelland Eriksen.

 

• Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene