Nye studieplasser og styrket kvalitet i helse- og sosialfagutdanningene

De nye studieplassene går til anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie og kreftsykepleie – samlet kalt ABIOK-utdanninger som er på 1,5 års varighet.

-Vi trenger flere spesialsykepleiere og derfor prioriterer vi studieplasser til disse utdanningene. Samtidig holder det ikke bare å bygget ut antallet studieplasser siden god praksis er en helt avgjørende del av utdanningene. Derfor satser vi på en pilot for å få flere kommunale praksisplasser og bedre utdanning i digital kompetanse, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Studieplassene vil blant annet bli prioritert til universiteter og høyskoler som kan ta i bruk de nye plassene fra høsten. Kunnskapsdepartementet vil be om en søknad fra institusjonene som kan øke opptakskapasiteten. Derfor blir fordelingen av hvilke institusjoner som får studieplassene avklart senere. I første omgang vil det ble tildelt 30 studieplasser, men fullt utbygget etter fire år vil det medføre at det utdannes om lag 80 flere ABIOK-kandidater i året.  

-Nå kommer det 80 nye studieplasser i ABIOK-sykepleie og det er en god start. Sykepleiermangel er en av de største utfordringene i helsetjenesten. Regjeringen har derfor en helhetlig tilnærming til denne utfordringen utover å øke utdanningstakten. Mulighet for livslange karriereløp, satsning på heltidskultur og god ledelse er og av stor betydning for å beholde sykepleiere i helsetjenesten, sier helseminister Bent Høie (H).

5 millioner til bedre digital-sikkerhet i helseutdanningene
For å legge til rett for mer undervisning innen digital sikkerhet og styrke fagpersonalets kompetanse er det også satt av 5 millioner kroner til et nasjonalt prosjekt som skal komme alle institusjoner som tilbyr helse- og sosialfagutdanninger til gode.

-Gjennom RETHOS-prosjektet blir samtlige grunnutdanninger innen helse- og sosialfag endret. Målet er at de skal være mer i tråd med tjenestene og pasientenes behov og at det skal være nasjonale minstekrav til hva studentene skal kunne når det er ferdig utdannet. Det gjelder også digital kompetanse, og satsingen skal bidra til at alle institusjoner vektlegger digital sikkerhet i helse- og sosialfag. Dette er kunnskap som vil bli stadig viktigere for å sikre gode helsetjenester for pasientene, sier Nybø.

Forsøk med kommunal praksis i helse- og sosialfagutdanningene
Samtidig har Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) fått 10 millioner kroner for å lage en pilotordning for mer og bedre kommunal praksis i sykepleierutdanningene. Bakgrunnen for piloten er at kommunene har fått et større ansvar for forebygging, behandling og oppfølging av pasientene gjennom reformer i helsevesenet de senere årene. Denne forskyvningen av oppgaver har ført til økt etterspørsel etter praksisplasser og veiledning av studenter i kommunene.

-Flere må arbeide i helse- og omsorgstjenesten i kommunene fremover, men mangel på praksisplasser for studentene er en hindring. Det krever at vi får til et bedre samarbeid mellom de som utdanner helsepersonell og helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Målet med pilotordningen er å bidra til at mer av praksisdelen i sykepleierutdanningen skjer i kommunene og at sykepleierstudentene får mer og bedre praksisveiledning, sier Nybø.

Pilotordningen skal innrettes slik at erfaringene man får senere skal kunne overføres til andre store studentgrupper innen helse- og sosialfagutdanningene. Alle akkrediterte norske høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr sykepleierutdanning kan søke om å bli en del av pilotordningen. Utlysning av midlene skjer til høsten.