Nye ventetidstall for november:

Viktig milepæl nådd i Ventetidsløftet – novembertallene nede på 2023-nivå

I november er ventetid for påbegynt helsehjelp for første gang i 2024 nede på samme nivå som i 2023 for alle fagområder samlet og i somatikken, det største fagområdet. I tillegg er ventetid ventende lavere enn på samme tid i fjor.

– Endelig ser vi resultater av det systematiske arbeidet som er gjort for å få ned ventetidene i Ventetidsløftet. At tallene nå er nede på nivå med 2023, tyder på at trenden er i ferd med å snu. Dette er et godt utgangspunkt for 2025, da målet er at ventetidstallene skal ned på nivået vi hadde før pandemien. Skal vi få til det må arbeidet fortsette med uforminsket styrke og vel så det, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Året begynte med en ventetid for påbegynt helsehjelp som var fem dager lengre enn i januar året før, mens ventetiden for ventende var elleve dager lengre. I november er ventetiden for påbegynt helsehjelp den samme som i november i fjor, mens ventetiden for ventende er fire dager kortere. Det tyder på at tiltakene begynner å få effekt.

Noen hovedtall for november i år sammenlignet med november i fjor: 

  • For alle fagområdene samlet er ventetiden for påbegynt helsehjelp lik som i november i fjor (75 dager), og ventetid ventende er fire dager kortere (75 dager i år mot 79 dager i fjor).
  • For fagområdet somatikk er ventetiden for påbegynt helsehjelp lik som i november i fjor (78 dager), og ventetid ventende er fire dager kortere (77 dager i år mot 81 dager i fjor). 
  • For fagområdet psykisk helsevern barn og unge er ventetiden for påbegynt helsehjelp to dager kortere (43 dager i år mot 45 dager i fjor), og ventetiden for ventende fire dager kortere (32 dager i år mot 36 dager i fjor).
  • For fagområdet psykisk helsevern voksne er ventetiden for påbegynt helsehjelp tre dager kortere (49 dager i år mot 52 dager i fjor), og ventetiden for ventende fem dager kortere (43 dager i år mot 48 dager i fjor). 
  • For fagområdet tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er ventetiden for påbegynt helsehjelp én dag lengre (31 dager i år mot 30 dager i fjor), mens ventetiden for ventende er 14 dager kortere (30 dager i år mot 44 dager i fjor).
  • Antall ventende har falt, sik at det nå er 16 300 færre som venter på helsehjelp sammenlignet med november i fjor.
  • For tredje måned på rad er andelen som har ventet i seks måneder eller lenger lavere enn i samme periode i fjor. Det er også en nedgang fra oktober til november.
  • For tredje måned på rad reduseres antall og andel fristbrudd.

– Den klare nedgangen i ventetid for ventende er svært gledelig. Jeg har hele tiden sagt at ventetid ventende må gå ned først. Når de som har ventet lenge får påbegynt helsehjelp flyttes de i statistikken fra ventetid ventende til ventetid påbegynt. Da bidrar de med mange dagers ventetid inn i gjennomsnittstallet for dem som har fått påbegynt helsehjelp. Det er derfor først når ventetid ventende har falt at vi kan se en nedgang i den gjennomsnittlige ventetiden for påbegynt helsehjelp, som er det vi måler i trafikklysmodellen for Ventetidsløftet. Nå er vi kommet dit – ventetiden for ventende er flere dager kortere enn i november i fjor - og det gir grunn til optimisme for neste måling, sier Vestre.

Variasjoner mellom helseregionene  

Ventetidstallene som er publisert i dag viser variasjoner både mellom helseregionene og innad i hver region. På regionnivå utmerker Helse Sør-Øst og Helse Vest seg i positiv retning.

I Helse Sør-Øst har ventetiden for påbegynt helsehjelp gått ned med to dager sammenlignet med november 2023, mens ventetiden ventende har gått ned med hele ti dager. Helse Vest har de korteste ventetidene for både påbegynt helsehjelp og ventende i november, og ventetiden for påbegynt helsehjelp er lavere enn på samme tid i fjor.

I Helse Midt-Norge og i Helse Nord er ikke tallene like gode, men begge RHF-ene har bedre tall for tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn landstallene i november 2019.

– På foretaksnivå vil jeg trekke fram Vestre Viken og Finnmarksykehuset som to helseforetak som har hatt en særlig gode resultater sammenlignet med i fjor, sier Vestre.

Gjennomsnittlig ventetid påbegynt helsehjelp november 2024
Foto: Helse- og omsorgsdepartementet
Gjennomsnittlig ventetid ventende november 2024
Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

  • 13. mai mai inngikk regjeringen, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo, Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF Ventetidsløftet.
  • Mål i Ventetidsløftet: Partnerne vil jobbe sammen for å snu trenden og sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025, slik at vi i perioden får en markant reduksjon i ventetidene som legger til rette for å nå de langsiktige målene definert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
  • I statsbudsjett for 2025 foreslår regjeringen å øke sykehusenes driftsbevilgninger med 5,5 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Regjeringens forslag innebærer at sykehusene kan fortsette arbeidet med Ventetidsløftet. 
  • Partnerne i Ventetidsløftet jobber langs tre hovedspor for å oppnå målsetningen om at ventetidene skal ned. De tre hovedsporene er helsepersonell, innovasjon og samarbeid. Aktuelle tiltak er blant annet bedre ansvar- og oppgavedeling, hensiktsmessige arbeidstidsordninger, kvelds- og helgeåpne poliklinikker, mer bruk av administrativt personell, digitale løsninger og KI, samt bruk at medisinsk teknisk utstyr og samarbeid med private og ideelle aktører etter avtale med og prioritering av det offentlige.
  • Partnerne er enige om at tiltak bør prioriteres innen fagområder som er kjennetegnet av ett eller flere av følgende kriterier:
    • behandler pasienter med alvorlige tilstander og høy risiko for forverret helse ved lange ventetider, 
    • mange pasienter på venteliste og/eller i forløp
    • og lange ventetider.
  • Det avholdes møter mellom partnerne om lag annenhver måned for å vurdere og diskutere status i arbeidet.
  • Det er opprettet to arbeidsgrupper for henholdsvis ansvars- og oppgavedeling og KI og teknologiske løsninger. Arbeidstakerorganisasjonene har representanter i begge grupper.
  • Som et resultat av arbeidet har helse- og omsorgsministeren kommet til enighet med fagforeningene om aktuelle områder for oppgavedeling som er oversendt de regionale helseforetakene. Det arbeides videre i en utvidet gruppe med andre aktuelle områder for oppgavedeling. Arbeidet skal ferdigstilles til 17. oktober.