Nytt styringssystem setter barna i sentrum

Regjeringen har sendt et forslag til nytt system for styring og finansiering av barnehagesektoren på høring.

– Vi vil ha et mer fremtidsrettet regelverk som setter barnas behov først. For å lykkes, mener vi kommunene må få større mulighet til å utvikle en helhetlig oppvekstpolitikk sammen med både private og kommunale barnehager, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Halvparten av de 270 000 barnehagebarna i Norge, går i privat barnehage.

– Vi foreslår et godt balansert styringssystem som både tar hensyn til kommunenes behov for styring og de private barnehagenes behov for trygghet og forutsigbarhet, sier Nordtun. 

Regelverket står i veien for kvalitetssatsing

Flere utredninger og rapporter har vist at dagens regelverk er utdatert. Nye regler for barnehagesektoren har lenge vært etterspurt:

• I dag kan ikke kommunene gjennomføre satsinger for alle barnehagebarna i kommunen, selv om kommunen har ansvar for hele barnehagetilbudet.
• Det blir færre barn i barnehage de neste årene. Det trengs et regelverk som lar kommunene ta vare på og utvikle kvaliteten i barnehagene, samtidig som antall plasser reduseres. Det vil også bidra til gode og forutsigbare arbeidsplasser som tiltrekker seg kompetente ansatte.
• Foreldre ønsker et mangfoldig tilbud å velge i. I dag har ikke kommunene de riktige virkemidlene for å kunne gi foreldre ulike typer barnehager, som for eksempel ideelle aktører.
• Stadig flere barnehager bruker mer av offentlige tilskudd på å betale for lokaler som de tidligere eide, men nå leier tilbake for en dyrere penge. Disse skattepengene kunne i større grad vært brukt på barna.

– Sammen med private barnehager klarte vi full barnehagedekning. Nå trenger vi et nytt regelverk som gjør at vi sammen bevarer og bygger videre på alt som er bra med barnehagene våre, sier Nordtun.

De tre viktigste endringene regjeringen vil gjøre er:

1. Nytt tilskuddssystem setter barna i sentrum

Med dagens finansiering får private barnehager i en kommune det samme i tilskudd per barn. Det fungerer dårlig, fordi barnehager har barn med forskjellige behov.

– Barnehager med like tilbud skal få likere tilskudd. Samtidig bør for eksempel en privat barnehage i levekårsutsatte områder kunne få mer penger til ekstra bemanning for å jobbe med barnas språk, enn andre. Det vil gi mer likeverdige tilbud til barna våre, sier Nordtun.

Regjeringen foreslår at kommunene skal bestemme hvordan tilskuddene til private barnehager skal beregnes, innenfor tydelige rammer. Kommunene kjenner barnehagene, barnegruppene og de lokale forholdene best.

2. Kommunene skal drive mer helhetlig barnehagepolitikk

Private og kommunale barnehager er del av kommunenes offentlig finansierte velferdstilbud. Kommunene får mulighet til å fastsette lokale forskrifter. Slik kan kommunen drive mer aktiv barnehagepolitikk og styrke kvaliteten lokalt. Det vil gjøre private barnehager til en mer naturlig del av det kommunale velferdstilbudet.

Regjeringen vil at godkjenningen skal bli et mer reelt styringsverktøy, slik at kommunen kan styre hvor mange barnehageplasser de har behov for på sikt, og på en langsiktig og forutsigbar måte tilpasse antall barnehageplasser i både kommunale og private barnehager. 

– Vi mener kommunene har best forutsetninger for å vite hvilke barnehager de vil trenge, for å gi barn og foreldre et godt tilbud i årene fremover, sier Nordtun.   

3. Vil hindre at barnehageeiendom blir rene spekulasjonsobjekter

For å hindre at barnehageeiendom blir rene spekulasjonsobjekter, vil regjeringen få på plass mer treffsikre og nøkterne tilskudd til eiendom. Derfor foreslår regjeringen at dagens nasjonale kapitaltilskudd blir erstattet med et eiendomstilskudd som kommunen fastsetter.

Regjeringen vil også stille strengere krav til barnehagenes bruk av tilskudd. Barnehager skal for eksempel ikke kjøpe inn dyre firmabiler eller hytter for ansatte, slik enkelte tilsynssaker har vist.

– Barnehagene er til for barna. De skal ikke være investeringsobjekter for kommersielle aktører. Derfor strammer vi regelverket ytterligere inn, sier Nordtun.

Les hele høringsnotatet her.

Høringsfristen er 1. februar 2024.