Jubileumskonferanse for Oljedirektoratet

Sjekkes mot fremføring. 

Kjære alle sammen.

Det er en stor glede å ta del i feiringen til Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet.

Femti år med effektiv og forsvarlig ressursforvaltning!

Forvaltning som har vært med på å bygge det norske velferdssamfunnet. Forvaltning som har bidratt til en aktivitet på norsk sokkel som er verdensledende på HMS.

Selv om mange mål er nådd, er vi ikke fremme. Langt ifra.

For meg er det ikke bare hyggelig å feire sammen med dere i dag – det er også viktig.

Direktoratet har vært viktig. Dere er viktige i dag. Og dere har en viktig rolle også fremover.

Jeg starter med et lite tilbakeblikk.

1969 og funnet av Ekofisk – det norske olje- og gasseventyret var i gang.

Men dette trengte rammer og oppfølging. Oljedirektoratets

opprettelse i 1972 kom ikke en dag for tidlig. Siden er det blitt lagt ned en kjempeinnsats for at utvinningen av norsk olje og gass skal foregå på en trygg og miljøvennlige måte.

Da Fredrik Hagemann fortalte om noe av det han opplevde som Norges første og lengst sittende oljedirektør til Teknisk Ukeblad for noen år siden, trakk han blant annet frem et viktig og kanskje også kostbart brev.

Det var brevet Oljedirektoratet skrev da de satte foten ned for den planlagte utbyggingen av Statfjord B. Det var for stor risiko å ha et boligkvarter så tett opp til produksjonen.

Brevet kostet penger for rettighetshaverne, og det er omtalt som Norges dyreste brev - men det er også en historie om faglig integritet og at vi på norsk sokkel skal sikre både folk og verdier.

Så har vi mange gode eksempler på at ODs arbeid har bidratt til å skape store verdier

Ett eksempel er Ekofisk der direktoratet jobbet aktivt for vanninjeksjon. Det var sterke motkrefter, men det ble gjort en test– og det virket! Resultatet var økt utvinning. Opprinnelig var planen å utvinne 18 prosent av oljen. Nå ligger det an til å bli mer enn 50.

Disse eksemplene viser på mange måter den rollen Oljedirektoratet har hatt: Å sikre størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassnæringen, samtidig som hensynet til helse, miljø og sikkerhet ivaretas på en god måte.

Jeg vil takke alle dere som har gjort en innsats for Oljedirektoratet – og som står på for at vi skal nå denne viktige målsettingen.

Vi kan dvele litt ved historien, men enda viktigere - vi skal bygge videre på den.

Dessverre er det internasjonale bakteppet ganske dystert akkurat nå.

Krig i Europa skulle høre fortiden til.

Norge fordømmer Russlands handlinger i Ukraina på det sterkeste.

Vi krever at Russland avslutter ødeleggelsene og trekker sine styrker tilbake.

Et samlet internasjonalt samfunn står opp mot Putins brudd på folkeretten.

Vi hjelper ukrainerne med å forsvare seg selv, så lenge krigen pågår.

Og sanksjonene reduserer nå Russlands evne til å finansiere krigen.

Krigen har gitt rystelser i verdens råvaremarkeder.

Markeder som allerede var presset i utgangspunktet som følge av rask global økonomisk vekst og vareetterspørsel da pandemitiltakene globalt ble lettet på.

Strømmen blir dyrere. Og olje- og gassprisene blir høyere.

Vi opplever nå, dessverre, betydningen av energisikkerhet.

Da jeg for ikke lenge siden besøkte Oljedirektoratet sa jeg:

Olje- og gassektoren skal utvikles, ikke avvikles.

Og dere skal på ingen måte avvikles. Arbeidet deres er viktigere enn noen gang.

Trygge og stabile leveranser av olje og gass fra Norge er sterkt etterspurt i Europa.

Selskapene på norsk sokkel produserer i dag for fullt, eller helt nær dette.

På tross av dystre omstendigheter, er det svært gode utsikter for gasseksporten resten av året.

Basert på oppdatert informasjon er anslaget for gassleveranser i 2022 oppjustert.

Vi forventer nå totale gassleveranser på 122 milliarder standard kubikkmeter. Det er ca. 8 prosent høyere enn nivået i 2021.

Energimengdene denne økningen utgjør tilsvarer 100 TWh. Det er enorme mengder energi. Til sammenligning er den totale energien som produseres fra norsk vannkraft litt under 140 TWh i et normålår.

Deler av økningen fra i fjor skyldes at Snøhvit starter opp igjen.

Men den aller største delen av økningen er knyttet til økte leveranser gjennom gassrørene.

Hva forteller dette oss?

Jo, at verden har et stort behov også for olje og gass i lang tid framover. Rent produsert olje og gass fra norsk sokkel kan bidra til å dekke verdens samlede etterspørsel.

For å oppnå dette må det fortsatt investeres i leting og utbygging i Norge, og vi må fortsette å gjøre dette på en sikker måte.

Og sist, men ikke minst, vi skal fortsette med å tenke langsiktig og ta gjennomtenkte beslutninger basert på fakta – også i forvaltningen av ressursene.

Norge er en pålitelig og langsiktig energipartner – og de 220 OD-ansatte i Stavanger og Harstad bidrar til dette!

Når jeg nå vender blikket fremover, så er det ikke alt vi kan vite om fremtiden.

Energimarkeder, teknologi og klima er i endring.

Men en ting er sikkert: Norge skal være en stabil, forutsigbar og langsiktig leverandør av olje og gass i lang tid framover.

Europa trenger oss mer enn noen gang tidligere.

Dersom Europa skal klare en slik energiomstilling, så trenger de et stabilt fundament i bånn. Norsk olje og gass er et slikt fundament, og derfor er norsk sokkel viktigere enn noen gang tidligere.

Norsk sokkel er full av gode historier.

Statfjord er nevnt. Troll er ikke glemt. Jeg hadde selv gleden av å besøke Edvard Grieg-feltet ny nylig. En fantastisk opplevelse!

Og for å fortsatt bruke Ekofisk som eksempel når jeg snakker om langsiktigheten til norsk sokkel: Nylig fikk Ekofisk forlenget konsesjonen sin til 2048!

Dette er fantastiske historier om ressursutnyttelse, nye muligheter, kunnskap, teknologi og utvikling.

Og eventyret er på ingen måte ute. Vi skal legge til rette for stabile leveranser fra norsk sokkel også i årene som kommer.

Det betyr at vi skal fortsette å lete. For vi trenger nye funn for å videreutvikle eksisterende felt og eventuelt løfte nye, selvstendige utbygginger.

Vi trenger også at pågående utbyggingsprosjekter settes i produksjon og at det tas beslutninger om å bygge ut eksisterende funn.

Lykkes vi med dette vil produksjonen fra norsk sokkel forbli relativt stabil fram mot 2030.

Vi skal også nå de globale klimamålene.

Rapporten fra FNs klimapanel er tydelig: Endringene vi fryktet ville komme, de kommer fortere og mer alvorlig enn vi trodde før.

Alle sektorer må kutte sine utslipp i årene fremover, det gjelder også for olje- og gassvirksomheten. Derfor skal regjeringen, i samarbeid med næringen, jobbe for at disse utslippene reduseres med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050.

Dette er utvilsomt et krevende mål som krever storstilt innsats. Både fra selskapene på sokkelen, fra forskermiljøer og myndigheter. 

Petroleumsvirksomheten har vært underlagt strenge klimavirkemidler i flere tiår.

En stadig høyere CO₂-pris gir selskapene sterke insentiver til å utvikle og ta i bruk nye teknologier og løsninger.

Noen av løsningene finnes allerede, som kraft fra land som vi vet at vil bidra til de største utslippsreduksjonene.

For andre løsninger er det behov for mer teknologiutvikling.

I sum, så tror jeg vi sammen kan få til en nødvendig klimaomstilling på norsk sokkel.

Alt dette er kanskje kjernen i det man kaller energiomleggingen: Mer energi – mindre utslipp.

Hvor det er samarbeid mellom næring, kapital, forskning og ikke minst politikk, med et Oljedirektorat som utvikler, forvalter og formidler kunnskap om sitt fagfelt.

Og kompetanse er også noe det er rikelig av i Oljedirektoratet. Et sterkt OD fylt med dyktige medarbeidere er viktig for at vi skal fortsette å forvalte olje- og gassressursene slik vi har klart hittil i norsk oljehistorie – til det beste for hele det norske samfunn.

Og kompetanse er det bruk for når vi skal videreutvikle olje- og gassnæringen, og i tillegg bygge opp nye næringer.

Regjeringen skal fortsette arbeidet med å fremme CO₂-håndtering som et viktig bidrag for å nå temperaturmålet i Parisavtalen.

Her spiller OD en nøkkelrolle.

Vi har 25 års erfaring med trygg og sikker CO₂-lagring.

Gjennom 50 år med olje og gassindustri på norsk sokkel har OD kartlagt, samlet og tolket geologiske data. Det har gitt oss en uovertruffen innsikt i undergrunnen.

Oljedirektoratets kartlegginger viser at det er det kapasitet til å lagre så mye som 80 milliarder tonn CO₂ på sokkelen. Det tilsvarer dagens norske utslipp i 1000 år!

Derfor skal vi legge til rette for kommersiell CO₂-lagring på norsk sokkel. Vi har nylig tildelt CO₂-tillatelser i både Nordsjøen og Barentshavet, og vi har også utlyst ytterligere ett område. Jeg er svært glad for at vi har OD på laget når vi skal lagre CO₂.

Og om vi lykkes med CCS så kan det også støtte opp om satsingen på hydrogen, en energibærer med lave utslipp, med store muligheter for verdiskaping og sysselsetting.

Vi ønsker å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen. Da trenger vi bidrag fra gode krefter.

Gassco skal bidra til gode helhetlige infrastrukturløsninger gjennom sin arkitektfunksjon. OD har innsikt i ressursgrunnlag og muligheter for lagring. Da har vi gode forutsetninger for å ta faktabaserte beslutninger.

Vi gjør nå visjonene våre på havvind om til praksis.

Vi skal tildele areal i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, i tillegg har vi startet arbeidet med å identifisere nye havområder. Nylig presenterte regjeringen en ambisjon om å tildele arealer som kan gi 30 000 MW havvind innen 2040. Dette tilsvarer en kapasitet på størrelse med hele det norske vannkraftsystemet.

Igjen, kommer ODs kunnskap om norsk sokkel godt med. Vi har derfor gitt direktoratet oppdraget med å gjøre undersøkelser av havbunnen i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord – og planen er at undersøkelsene skal komme i gang allerede i sommer.

Og hvorfor har OD relevant kunnskap om kartlegging av havbunn?

 

Jo, det har sammenheng med at direktoratet har gjennomført kartlegging av havbunn på jakt etter havbunnsmineraler.

Resultatene fikk jeg bokstavelig talt grep om da jeg besøkte dere i Stavanger. Dette er altså metaller som verden vil trenge i overgangen til lavutslippssamfunnet, og kan derfor ha et stort potensial for verdiskaping og som et fremtidig marked.

Nå har vi satt i gang åpningsprosessen for mineralvirksomhet på deler av norsk sokkel. Som en del av dette har vi nå satt i gang en konsekvensutredning.

Formålet med konsekvensutredningen er å framskaffe mer, oppdatert og samlet kunnskap om hva effektene av havbunnsmineralaktivitet kan bli, slik at en beslutning om åpning kan treffes på et best mulig faglig grunnlag.

Dette arbeidet er det, selvfølgelig, OD som koordinerer.

Så kjære alle sammen.

Da er skrytelista komplett. Vi skal videreutvikle olje og gass. Vi skal gå etter muligheter innenfor CCS, hydrogen, havvind og havbunnsmineraler. Og som dere sikkert har skjønt – vi trenger et sterkt Oljedirektorat for å kunne levere.

Så her er det ikke snakk om å være femti, feit og ferdig. Det vi trenger er et direktorat som er fremsynt, faglig og fortsatt fremmer verdiskaping fra norsk sokkel.

Startskuddet gikk i 1972. Men det er fortsatt langt til mål.

Og på veien dit trenger vi kunnskapen og kompetansen til Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Ja, kanskje mer enn noen gang!

Gratulerer med jubileet!