Offisiell åpning av Svalbard folkehøgskoles nye campus

Sjekkes mot fremføringen

Her får dere skytetrening, just in case, mot isbjørn.

Og dere lærer om hvordan overleve et snøskred. Eller enda vanskeligere: hvordan overleve uten mobildekning.

Jeg tror ikke dette er pensum ved folkehøgskoler på fastlandet.

 

Det er flott å være med på å åpne nye skolebygg – og særlig her på Svalbard.

For det er et konkret uttrykk, et vennlig fotavtrykk, for at her vil vi være, her vil vi bo, leve og lære.

Vi trenger at nordmenn – og utlendinger, selvsagt – bosetter seg for en kortere eller lengre tid på Svalbard. Denne øygruppen som er en naturlig – og for mange: eksotisk, vill og vakker del av Norge.

Noen – ja, ganske mange – blir bitt av den godartede svalbardbasillen.

Hekta – for livet. Av naturen, lyset, mørket, menneskene, opplevelsene, stemningen, rytmen og takten her.

Noen blir derfor boende en periode her, og kommer tilbake, igjen og igjen. Det er lett å forstå.

 

En skole er et fysisk bygg. Det legger også fundamentet hos unge liv.

Hva er det vi ofte husker når vi blir eldre? Jo, skolene vi gikk på, klasserommene, gymsalen, auditoriet vi øvde i. Hvordan ting så ut. Jeg gjør i alle fall det.

Og dere vil sikkert huske utsikten til Hiorthfjellet resten av livet. Å holde på med kunst og fotografering må være fantastisk i lokaler som disse. Ute blir som inne.

For dette bygget ser fint ut! Gratulerer! – Ikke minst til Hæhre Arctic AS som har hatt byggeoppdraget.

Massiv-tre, flere lag med planker limt sammen, skaper et lunt inneklima. Det er klokt.

Og energieffektivt, klargjort for fornybar energi. Og det i en by grunnlagt på kull.

Bygget er etterlengtet. For skolen har oppholdt seg i flere lokaler siden starten i 2019.

 

Så vil jeg dere skal vite, for å løfte blikket litt:

At norsk svalbardpolitikk, som det er bred tilslutning til i Stortinget, har som mål:

Å opprettholde norske samfunn på øygruppen – og altså et levende lokalsamfunn her i Longyearbyen.

Å bevare ro og stabilitet i området, utenrikspolitisk sett. Ikke minst viktig i disse urolige tider.

Å bevare øygruppens særegne villmarksnatur.

Å legge til rette for variert næringsliv, med vekt på reiseliv, forskning og undervisning.

Så vi står nå i kjernen av ett av disse målene – undervisning. Som også gir arbeidsplasser. Folkehøgskolen er faktisk en mellomstor arbeidsplass.

Dere realiserer derfor mange av elementene i svalbardpolitikken.

 

Samtidig: Klimaendringene merkes godt på 78 grader nord.

På Svalbard ser vi tydelig hva som skjer: forandringene, temperaturøkningen, endringene i ras- og skredsituasjonen, i landskapet, isen som smelter.

Svalbard gir oss en framskutt posisjon, som forskere, politikere, lærere og elever. Vi sitter på første rad til det som skjer.

Det er ingen underholdning vi er vitne til. Vi er med på å observere, lære, forstå og forutsi hva som skjer med klodens klima. – Noe som er skremmende.

Men økt kunnskap er i alle fall nøkkelen til enhver god politisk beslutning, nasjonalt som internasjonalt.

 

Kjære dere,

Vi foregriper den store solfestuka, om noen få dager: 8. mars, ‘Solas tilbakekomst’, når sola igjen når den gamle sykehustrappa.

Nå vil jeg be de to elevene Lea Lefdal Hanebrekke og Agnes Westre, om komme fram og hjelpe meg litt med å klippe over snora.

Og med dette erklærer jeg Svalbard folkehøgskoles nye bygg, Campus Sjøskrenten, for åpnet! Gratulerer!