Offshore Norges årskonferanse 2023

Sjekket mot fremføring. 

Tusen takk for at jeg får komme hit.
 
For nøyaktig ett år siden hadde jeg min første opptreden som olje- og energiminister på årskonferansen til Offshore Norge.

Og for et år, det kan man vel trygt si. Et år som har vært preget av den brutale krigen i Europa, og hele situasjonen knyttet til energibildet.

Men Norge har på en måte levert, og vi har levert veldig godt og trygt.

Så jeg vil starte med å si tusen takk til dere som er i salen for en fantastisk jobb.

For at dere hver dag skaper velferd, verdier, arbeid og ikke minst; energi til Europa når de trenger som mest.

Økt eksport med 8 %, 100 TWh elektrisitet er helt fantastiske resultater. Det bidrat til en trygghet.

Takk også for at dere bidrar til effektivitetsforbedringer og utslippskutt, for det er viktig.

Min viktigste jobb som olje- og energiminister er nettopp å videreføre de fantastiske mulighetene som dere har som industri til å levere resultater. Forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet er avgjørende.

Men i det krevende bildet vi har bak oss har jeg lyst til å understreke at vi har fantastiske muligheter i tiden fremover. Vi har ikke bare en historie som er flott, men også en framtid med store muligheter.

Det som er Norges aller, aller viktigste rolle i Europa akkurat nå er å bidra til å stabilisere energisituasjonen – å produsere så mye olje og gass som mulig, men også ta viktige skritt i forhold til hvilken fremtid som ligger foran oss.

Våre oppdaterte anslag for 2023 sier at vi kommer til å være på det samme høye nivå som i 2022.

Og vi tror vi kan holde det nivået 4-5 år fram i tid.

Og vår politikk skal legge til rette for at sokkelen kan utvikles, ikke avvikles.

Vi skal føre en forutsigbar og helhetlig politikk.

Tidligere i år tilbød vi 47 nye utvinningstillatelser i årets TFO-runde til et bredt mangfold av selskaper. Vi har sendt på høring i TFO 2023 forslag til 92 nye blokker, 14 i Norskehaver, 78 i Barentshavet. Jeg håper olje- og gasselskapene får interesse for Barentshavet og de store mulighetene som ligger der.

Videre leteaktivitet og nye funn er viktig for å opprettholde produksjonen av olje og gass over tid, både for Norge og Europa.

Men vi skal også skape nye industrielle muligheter. Det gleder meg at vi har tegnet en intensjonsavtale om hydrogensamarbeid med Tyskland.  

For det andre, vi skal ivareta sikkerheten til de mange ansatte i næringen og beskytter innretninger og systemer mot uønskede hendelser.

Det har vært et krevende år, men det er fortsatt trygt å gå på jobb på norsk sokkel. Sånn skal det også være i tiden framover.

Det er jobb nummer én for både selskaper og staten.

For det tredje; en politikk som sørger for at vi når klimamålene våre.

Utslippene fra sokkelen skal ned, det må vi ha tydelig som mål.

Vi må ha virkemidler som faktisk virker. Et av disse virkemidlene er kraft fra land, det må vi sørge for at blir realisert på en god måte. For samtidig skal vi også sikre tilstrekkelig fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet.

Energikommisjonen, som leverte sin rapport i februar var tydelig i sin konklusjon når det gjaldt kraftsituasjonen fremover: Mer av alt – raskere.

Jeg er helt enig i det. Det handler om at vi her hjemme har en trygg ramme rundt energisikkerheten.

Derfor må vi legge til rette for mer produksjon av fornybar energi.

Vi må bygge nett mye raskere enn det vi har gjort tidligere og vi må aldri forsømme den arbeidsoppgacven. Kraften skal frem dit den brukes, og det må skje på en god måte. Også må vi bygge ut enda mer kraft.

Og sannheten er at i vår olje- og gassindustri er det kun kraft fra land som faktisk monner. Og etter hvert havvind på norsk sokkel som kan bidra til utslippsreduksjoner i forhold til produksjonen i tiden fremover.

Og ikke minst, vi skal legge til rette for alle de spennende næringene som kan bygge videre på petroleumsvirksomheten vår.

Som hydrogen, en fantastisk mulighet til å konvertere gassaktiviteten kanskje inn mot hydrogen hvis markedet tar av. Det er en stor iver der ute til å få tilgang på hydrogen som en lavutslippskilde.

Markedet for hydrogen kan bli betydelig, Tyskland var veldig tydelig på at hvis vi ikke griper den muligheten så mister vi den, og derfor må vi gripe muligheten akkurat nå. Vi har konkurransedyktige og kompetente miljøer og et fantastisk ressursgrunnlag.

Vi vil derfor bidra til utviklingen av et marked for hydrogen i Europa – i tett dialog med industrien. Tett og god dialog er kanskje nøkkelen for å lykkes.

Men det er viktig at industrien fører an! Som også presser oss som politikere i den retningen som kommer.

Vi skal levere verktøyene som skal til for å legge til rette for det, og sørge for av i kan få til kommersiell eksport av hydrogen.

CO2-håndtering er et annet tema hvor vi er godt i gang. De første kommersielle avtalene er inngått. Det er stor iver etter å få ta i bruk lagringsareal på norsk sokkel. Det gleder meg.

Det er ingen tvil om at vi må lykkes med dette om vi skal nå klimamålene våre. Det er der vi har industri og næringsliv som strekker seg etter løsningene.

Og vi ser også at den interessen for karbonfangst- og lagring rundt omkring i Europa tiltar. Når Tyskland erkjenner karbonfangst- og lagring som en del av løsningen på klimautfordringene er det et stort skritt i løpet av bare ett års tid.

Havvind – en fantastisk ny mulighet av tre dimensjoner. Det ene er at den kommer til å produsere enda mer fornybar energi, vi kan i langt større grad kutte klimagassutslippene våre, men det viktigste med havvindsatsingen vår er at vi lykkes med en ny industriell æra. 

30 000 megawatt skal bygges ut innen 2040. Det er like mye som hele det norske kraftsystemet i dag.

De første utlysningene for havvind, Hildegunn, de kommer i løpet av mars. Regjeringen holder det vi lover, og vi skal tildele areal for havvindproduksjon på områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i løpet av året.

I tillegg til at NVE har startet arbeidet med å identifisere nye havområder.

Noen mener at vi er bakpå, til det vil jeg si blankt nei; det går fort, og vi må passe på at det ikke går så fort frem at vi mister mulighetene itl å realisere det. Det ene er sameksistens, og det andre er at vi blir så veldig mange land hvor vi ender opp med å lyse ut mye areal også er det ingen som vil gjennomføre prosjektene.

Til slutt, havbunnsmineraler.

Et omdiskutert tema. En ny fantastisk mulighet vi ønsker å realisere.

Ressursvurderingen til Oljedirektoratet er jo veldig lovende. Vi ønsker å starte en åpningsprosess og åpne områder på norsk sokkel for havbunnsmineraler. Og vi trenger mineraler og nye innsatsfaktorer i det grønne skiftet.

Jeg mener at vi har et særlig godt utgangspunkt for en ny havnæring. Havet er en god mulighet for oss i tiden fremover.

Kjære venner, mulighetene er mange!

For, på tross av dystre tider, vil jeg si at vi er ganske heldige i Norge.

Vi er heldige som har dere.

Den kompetansen, erfaringen og kontakten med næringslivet og industrien.

Så skal vi, myndighetene, bidra med rammevilkår, virkemidler og en retning for å videreutvikle aktiviteten på norsk sokkel og sørge for at Norge skal være industriens førstevalg. Det er mitt viktigste mål og viktigste budskap.

Igjen, tusen takk og takk for oppmerksomheten!