Revidert nasjonalbudsjett:

Øker bistanden til Ukraina og Palestina

Regjeringen øker bistandsbudsjettet med 1,1 milliarder kroner for å svare på økte behov i Ukraina. I tillegg økes bidraget til Palestina til en milliard kroner, gjennom omprioriterte midler, i forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Regjeringen øker støtten til Ukraina og Palestina i forslaget til revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2024. Støtten til palestinere økes til en milliard kroner gjennom omprioriteringer på bistandsbudsjettet. I tillegg økes den sivile støtten til Ukraina med én milliarder kroner og bistandsbudsjettet får ytterligere 100 millioner kroner. Dermed er dette det nest største bistandsbudsjettet noensinne. Det tilsvarer 0,98 prosent av BNI-anslaget lagt til grunn for 2024-budsjettet.

Med økningen til Gaza i RNB vil Norge øke sin humanitære støtte til Palestina fra et allerede rekordhøyt nivå i fjor. Støtten går gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner.

– Nødhjelpsbehovet i Gaza er enormt etter syv måneder med krig. FN anslår at 2,3 millioner mennesker, altså alle som bor i Gaza, trenger nødhjelp. Spesielt matsituasjonen er prekær og det advares mot hungersnød. Det er en fullstendig menneskeskapt krise. I tillegg er situasjonen på Vestbredden kritisk. Derfor er det riktig at Norge øker sitt bidrag til Gaza og palestinere nå, sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim.

– Situasjonen i Ukraina har blitt mer krevende den siste tiden med fortsatt målrettede angrep mot sivil infrastruktur. Å sørge for raske reparasjoner av kraftanlegg, strømlinjer, veier og andre ting som holder Ukraina i gang er helt avgjørende for at Ukraina skal vinne krigen. I tillegg forsetter vi å stille opp for de ukrainerne som kommer til Norge, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

For å få til satsingen til Palestina og inndekningen til økte flyktningutgifter i Norge, har regjeringen omdisponert 1,6 milliarder kroner fra andre deler av bistandsbudsjettet, både under Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Regjeringen foreslår også å omdisponere midler fra blant annet helse (125 millioner), klima (171,6 millioner) og sivilt samfunn (185 millioner).

Det statlige garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland blir også utsatt til 2025, slik at tapsavsetningen på 375 millioner kroner kan omdisponeres. I tillegg er bistandsbudsjettet tilført 100 millioner kroner i friske midler i regjeringens forslag. Omprioriteringene vil ikke medføre brudd på allerede inngåtte avtaler og Norge fortsetter å være en solid og forutsigbar samarbeidspartner.