Øker innsatsen på matsikkerhet, klima og humanitær innsats

Klimaendringen merkes av stadig flere og for første gang på syv år er det bekreftet hungersnød. De humanitære behovene fortsetter å vokse og det økende antallet konflikter er en av hovedårsakene til det. Tilliten mellom det globale sør og det globale nord er dalende, og utviklingspolitikken har fått en fornyet relevans i sikkerhetspolitikken.  

Verden har forandret seg markant i regjeringsperioden og det samme har bistandsbudsjettet. Det har økt fra rundt 41 milliarder kroner i 2021 til over 50 milliarder kroner og Ukraina er blitt den største enkeltmottakeren av norsk bistand. 

For 2025 foreslår regjeringen et bistandsbudsjett på 52,9 milliarder kroner. Regjeringen vil øke bistanden til Palestina med 280 millioner kroner, humanitær bistand med 300 millioner kroner og støtten til klimatilpasning og matsikkerhet med til sammen 380 millioner kroner sammenlignet med fjorårets forslag til statsbudsjett. 

– Regjeringen leverer et stort bistandsbudsjett som prioriterer arbeidet med de store utfordringene i verden. I tillegg til å løse konkrete behov, redusere fattigdom og bidra til utvikling, er bistandsbudsjettet med på å skape tillit og bygge robuste systemer som skal takle de enorme utfordringene vi står overfor. Den geopolitiske situasjonen holder på å rive verden fra hverandre, utviklingspolitikken bidrar til å holde den sammen i sømmene, sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim. 

Ukraina er blitt Norges største prioritet etter Russlands fullskalainvasjon i 2022 og det preger også bistandsbudsjettet. Nansen-programmet bidrar til å holde hjulene i gang i Ukraina selv om krigen raser, samt til sikring og gjenoppbygging av kritisk energiinfrastruktur. Før en ny vinter setter inn, er det kun 1/3 av energiforsyningen i landet som er operativ. Norge gir betydelige humanitære bidrag til husly, mat og strøm for å bistå internt fordrevne og den krigsrammede befolkningen i Ukraina med å komme seg gjennom vinteren.  

Krigen i Gaza har skapt enorme ødeleggelser og store humanitære behov. Regjeringen prioriterer derfor humanitær støtte til den katastrofale situasjonen i Gaza i budsjettet for 2025. De humanitære behovene vokser også ellers i verden. Regjeringen prioriterer også andre kriser som Sudan, hvor det i høst ble bekreftet hungersnød i deler av Darfur, gjennom økningen på humanitær innsats og matsikkerhet. 

Fordi gapet mellom behov og finansiering øker globalt, er det avgjørende at Norge og andre fortsetter å investere i utvikling for å skape varige gode løsninger og forebygge nye humanitære kriser. 

– Med en økende befolkning som sulter og klimaendringer som sender folk på flukt, er det viktig at regjeringen fortsetter å prioritere disse områdene høyt også i året som kommer. Norge står fast ved våre ambisiøse mål på klimafinansiering og realisering av regjeringens matsikkerhetsstrategi som ble lansert i 2022. Norge fortsetter å være en solid utviklingspartner med dette budsjettet, sier Tvinnereim.