Økt kapasitet og kompetanse på rusfeltet i kommunene

– Fra den dagen vi overtok regjeringskontorene har vi vært opptatt av å gi personer med rusproblemer et bedre tilbud og en bedre hverdag. Jeg er glad for at evalueringsrapporten viser at opptrappingsplanen på rusfeltet har gitt resultater, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Fafo har i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse og Ipsos evaluert opptrappingsplanen for rusfeltet. I dag ble sluttrapporten i følgeevalueringen presentert.

• Les rapporten: Et tjenesteområde i utvikling

Den viser at det har vært en positiv utvikling på rusfeltet, men at det er behov for fortsatt innsats dersom målene i planen fullt ut skal innfris.

Økt kapasitet og kompetanse i kommunene

Regjeringens mål om å styrke innsatsen på rusfeltet med 2,4 milliarder kroner vurderes som innfridd i rapporten. Opptrappingsplanen har hatt hovedfokus på kommunesektoren, og det har vært en økning på 2 600 årsverk i kommunene (4,4 prosent per år) fra 2016 til 2020. Tilgjengelighet til tjenester på rusfeltet har økt. Det har også vært en styrking av kompetansen på rusfeltet i kommunene med flere årsverk med helse- og sosialfaglig utdanning, herunder relevante videreutdanninger.

– Økt kapasitet og bedre kvaliteten i tilbudet til personer med rusproblemer har vært et viktig mål i opptrappingsplanen. Det gjør at flere får hjelp og at kvaliteten på hjelpen blir bedre, sier Høie.

Fafo skriver i rapporten at det er store kommunale variasjoner. Store og mellomstore kommuner ser ut til å ha hatt større effekt og nytte av opptrappingsplanen enn mindre kommuner. Det kan ha sammenheng med innretningen av de økonomiske virkemidlene, der veksten i inntektene til de minste kommunene ikke ga store utslag år for år. En annen faktor kan være at det er utfordrende for mindre kommuner å rekruttere fagkompetanse.   

Flere har innflytelse på tilbudet de mottar

Det har vært en økning fra 36 til 52 prosent av brukere av kommunale rustjenester som opplever at de i stor eller svært stor grad har innflytelse på eget tjenestetilbud, og som vurderer tjenestene de mottar som tilpasset deres behov.

Erfaringskompetanse i tjenestene har økt betydelig. Andelen kommuner som har ansatte med brukererfaring/erfaringskompetanse har økt fra 23 prosent i 2016 og nær 40 prosent i 2020. Det har også vært en betydelig økning i andel kommuner som oppgir at de i stor eller svært stor grad vurderer tjenestetilbudet som recovery-orientert – som er en tilnærming basert på brukernes egne ønsker og behov.

– Regjeringen har jobbet mot et klart mål, å skape pasientens helsetjeneste. Jeg er derfor særlig glad for flere opplever stor grad av innflytelse på tilbudet de mottar og at tilbudet er tilpasset deres behov, sier Høie.

Behov for styrket innsats på arbeid og aktivitet

Det er fem hovedmål i planen. De fleste av målene har høy måloppnåelse, mens målet om at alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse, vurderes til å ha lav måloppnåelse. Mer enn halvparten av brukerne med rusmiddelproblemer vurderes å ha omfattende levekårsproblemer. Svært få er i arbeid eller arbeidsmarkedstiltak, mens andelen som er i meningsfull aktivitet eller har et tilfredsstillende sosialt nettverk er omtrent uendret.

– Arbeid, studier og aktivitet er en av nøklene for å få til varig endringer i livet, og dette må vi jobbe videre med. Mange av stengslene inn til arbeidslivet handler om fordommer og stigma. Stigmaet som er knyttet til rusproblemer må bekjempes, og jeg er lei meg for at opposisjonen ikke var villige til å lytte til fagmiljøene og brukerne i behandlingen av rusreformen. Reformen ville vært et historisk grep for inklusjon og avstigmatisering av en gruppe mennesker med ressurser, kompetanse og erfaringer som vi som samfunn trenger, sier Høie.

Oppsummering av måloppnåelse

Mål	Måloppnåelse
Samlet opptrapping på 2,4 milliarder: 1,5 milliarder i frie midler til kommunen, 900 millioner i spesifikke tverrdepartementale satsinger.	Målet vurderes innfridd, med forbehold om at det ikke foreligger grunnlag for å vurdere om alle midlene i de tverrdepartementale satsingene er merbevilgninger som følge av planen.
Sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet.	Måloppnåelsen er relativt høy når det gjelder brukermedvirkning på individ- nivå, men lav på tjeneste- og systemnivå.
Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem, fanges opp og hjelpes tidlig.	Måloppnåelsen er relativt høy, særlig når det gjelder innsats overfor barn og unge.
Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat.	Det er ikke mulig å gi en samlet vurdering av måloppnåelse. Evalueringen viser at bevegelse i retning målet på flere punkter, men bildet er sammensatt.
Alle skal ha en aktiv og meningsfylt til- værelse.	Måloppnåelsen vurderes å være lav.
Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer.	Måloppnåelsen vurderes å være høy.