Økt skjermbruk utfordrer elevenes konsentrasjon

Det viser forskningen i de to temanotatene Skjermbrukutvalget overleverte til kunnskapsministeren og barne- og familieministeren i dag. Notatene oppsummer kunnskap om barn og unges skjermbruk. Flere studier viser at elevene leser lengre tekster betydelig dårligere på skjerm, sammenlignet med papir, og at de husker mindre fra tekstene.  

– Kunnskapsoppsummeringen bekrefter at det er viktig å balansere elevenes skjermbruk i skolen. Alle elever skal få mulighet til å bli gode lesere. Å kunne lese godt er en viktig forutsetning for læring i mange fag. Da må vi legge til rette for at ungene også får øve på å lese lengre tekster på papir, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Regjeringen er i gang med en lesesatsing og har foreslått 25 millioner kroner i neste års statsbudsjett for å styrke elevenes leseferdigheter og lesemotivasjon. I tillegg ble nylig det nasjonale Lesesenteret styrket økonomisk.

Temanotatet om skole oppsummerer en rekke studier av barn og unge på tvers av flere land og viser at:

• Elevene leser lengre tekster bedre på papir, spesielt sammenhengende informasjonstekster.
• Den negative effekten av å lese på skjerm er størst hos elever med lave leseferdigheter, mens elever med læringsutfordringer kan ha god nytte av digitale hjelpemidler.
• Det er mindre fellesundervisning med hele klassen og mer arbeid individuelt i klasserom som har én-til-én-dekning av digitale enheter.
• Bruk av digitale enheter i undervisningen kan gjøre fagene mer interessante, men det kan samtidig ha negativ effekt på elevenes konsentrasjon og oppmerksomhet.
• Forskningen finner ingen forskjell på utvikling av elevenes skriveferdigheter når de sammenligner penn og tastatur, men det er få studier som undersøker effekten over tid.
• Tidligere forskning kan tyde på at strengere mobilregler kan ha positiv effekt på både elevenes prestasjoner og bedre skolemiljøet, men det er behov for mer forskning på feltet.

– Jeg deler sterkt bekymringen til de som peker på negative sider ved skjermbruk blant barn og unge. Utvalgets oppsummering bekrefter også at mobiltelefonen har for stor plass i skolehverdagen til mange barn. Mobilbruk fører til dårligere konsentrasjon og læring og bidrar til dårligere skolemiljø. Dette bekymrer meg, derfor har vi allerede gjort tydelige grep på mobilbruk, sier Nordtun.

Ingen klare negative sammenhenger for de minste barna

Utvalget har også sett på hvordan skjermbruken påvirker de yngste barna mellom 0 og 5 år. Temanotatet tar for seg de yngste barnas skjermbruk, hvordan barna blir påvirket av foreldrenes skjermbruk og skjermbrukens konsekvenser for barnas utvikling, helse, søvn og tilknytning til foreldrene.

– Mange små barn bruker tid foran skjermen daglig, både hjemme og i barnehagen. Jeg forstår at foreldre gjerne blir bekymret over de minste sin skjermbruk, og lurer på om det er bra for barnet eller ikke. Rapporten fra utvalget kommer med gode råd om dette. Blant annet at vi må skille mellom ulike typer skjermbruk, og om skjermbruk skjer alene eller sammen med andre. Dette er viktig kunnskap i arbeidet med en stortingsmelding om trygg digital oppvekst, som regjeringen skal legge fram i 2024, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Temanotatet om de minste barnas skjermbruk viser at:

• Forskningen sier ikke noe entydig om hvordan skjermbruken påvirker de yngste barna.
• Studier på feltet finner ingen sterke negative sammenhenger mellom barns skjermbruk og deres psykiske helse og utvikling.
• På noen områder finner forskning positive sammenhenger, for eksempel når det gjelder språkutvikling, og forutsatt at skjermbruken har pedagogisk innhold og skjer sammen med voksne.
• Hva barna gjør og ser på skjerm, og om de gjør det sammen med aktivt deltakende voksne, synes å ha en vesentlig betydning for hvordan skjermbruk påvirker barna.
• Ett av de tydeligere funnene fra forskningen er at å se på TV eller nettbrett rett før sengetid kan ha en sammenheng med dårligere søvn for barna.
• Utvalget mener det er viktig at myndighetene differensierer på type skjermbruk, når de gir råd, og mener begreper som mediebruk eller skjermbruk er for uklare.
• Utvalget mener myndighetene bør være tydelige på om rådene for eksempel er knyttet til aktiv skjermtid eller passiv skjermtid, og om rådene gjelder skjermbruk som foregår alene eller sammen med andre (fysisk eller digitalt).

Temanotatet om de minste barna sin skjermbruk vil bli brukt inn i Barne- og familiedepartementets arbeidet med stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst.

Temanotatene er en delrapportering fra Skjermbrukutvalget, som skal levere sin utredning innen 1. november 2024.

Les temanotatene på Skjermbrukutvalgets nettsider.