Økte tilskudd til integreringsarbeid under pandemien

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

Regjeringen foreslår å utvide introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og å gi økte tilskudd til kommuner og frivillige organisasjoner for å styrke arbeidet med vaksinering og informasjon til innvandrere.

– Pandemien er ennå ikke over, og konsekvensene rammer oss alle. Ikke minst er innvandrere overrepresentert i grupper som blir rammet både av smitte, sykehusinnleggelser og sosiale og økonomiske konsekvenser. Det er også lavere vaksinasjonsgrad i enkelte innvandrergrupper. Derfor styrker vi innsatsen mot disse gruppene, sier arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik.

Smitteverntiltakene har hatt negative konsekvenser for deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, blant annet på grunn av tapt progresjon, mindre utbytte av program og opplæring, og et mer krevende arbeidsmarked.

– For å avhjelpe dette noe, og for å bedre nyankomne flyktningers muligheter til å komme i arbeid eller utdanning, foreslår vi å utvide tiden i introduksjonsprogrammet med inntil fire måneder for deltakere som er i sluttfasen og som har behov for utvidelse for å komme i jobb eller utdanning. Vi foreslår også utvidet norskopplæring i inntil fire måneder for deltakere som er i sluttfasen av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, sier Hadia Tajik.

Regjeringen foreslår å bevilge 38,9 millioner kroner til utvidet introduksjonsprogram og norskopplæring som bidrar til å gjøre overgangen til jobb eller utdanning enklere for deltakerne. Introduksjonsprogrammet er et heltidsprogram for nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente.

Styrking av kommunenes innsats for vaksinering

Vaksinasjonsgraden i Norge er høy, men fremdeles er det noen grupper som har altfor lav vaksinasjonsgrad. Blant dem er det et flertall arbeidsinnvandrere fra øst-europeiske land. Regjeringen vil derfor gi 10 utvalgte kommuner totalt 20 millioner kroner, blant annet for å styrke arbeidet med vaksinering.

– Disse midlene skal benyttes til å senke barrierer for vaksinering, blant annet gjennom målrettet informasjonsarbeid på aktuelle språk og gjennom relevante kanaler, oppsøkende virksomhet og økt tilgjengelighet. For å oppnå størst mulig effekt av tilskuddet, bør kommunene samarbeide med, og få innspill fra, arbeidsgivere og tillitsvalgte, sier arbeids– og inkluderingsministeren.

Midlene skal gå til kommuner med flest bosatte fra innvandrergruppene med lavest vaksinasjonsgrad. De 10 kommunene er Oslo, Bergen, Bærum, Stavanger, Drammen, Asker, Sandnes, Trondheim, Lillestrøm og Ålesund.

Frivillig innsats

Regjeringen foreslår å bevilge nye 20 millioner kroner i 2022 i tilskudd til frivillige organisasjoner som driver informasjonsarbeid om pandemien rettet mot innvandrerbefolkningen.

– Frivillige organisasjoner spiller en stor rolle i integreringsarbeidet. Sammen med ressurspersoner i innvandrermiljøene har de fungert som viktige informasjonsformidlere og brobyggere i arbeidet med å bekjempe pandemien, sier Tajik.

Hjelpetelefon

Erfaringer fra pandemien viser at barn og unge som lever under høy grad av negativ sosial kontroll, er ekstra utsatt under nedstenging av skole, utdanningsinstitusjoner og aktiviteter utenfor hjemmet. Frivillige organisasjoner er av stor betydning for å nå ut til og å bistå personer som har behov for hjelp og støtte.

– Jeg vil derfor gi Røde Kors sin hjelpetelefon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og organisasjonene Selvhjelp for innvandrere og flyktninger og Norske kvinners sanitetsforening øremerkede midler på 500 000 kroner hver slik at de kan gjøre en ekstra innsats for disse sårbare barna og ungdommene, sier arbeids- og inkluderingsministeren.

Samlet utgjør disse tiltakene en ny integreringspakke på til sammen 79 millioner kroner som dekker utvidet introduksjonsprogram og norskopplæring for deltakere som går ut av programmene første kvartal 2022, og økte midler til informasjonstiltak i kommunene og fra frivillige organisasjoner.