Olje- og energiministeren innlegg på pressekonferanse om kraft- og industriløft for Finnmark

Sjekket mot fremføring og faktajustert.

Kjære alle sammen.

Jeg er litt stolt over å stå her i dag fordi det er veldig viktig det vi nå gjør. Det å legge frem en helhetlig tanke og en plan for et helhetlig industri- og kraftløft i Finnmark, noe Finnmark virkelig trenger fordi mulighetene her oppe er så store. Men da må det legges til rette for at de mulighetene kan realiseres.

Og det er det vi i utgangspunktet i dag gjør.

Bak oss har vi et fantastisk anlegg, og takk til alle dere som hver eneste dag bidrar til økt energisikkerhet i Europa, samtidig som dere sikrer framtidige generasjoner i Norge et sikkerhetsnett som gir oss en trygghet og skaper muligheter som er få andre forunt.

Det vi legger fram her i dag er en helhetlig og tydelig plan for nettopp å løfte kraft- og industrimulighetene i dette fylket.

Statsministeren og finansministeren har beskrevet på en glimrende måte deler av denne pakken som møter flere av vår tids største utfordringer.

Vi fortsetter utviklingen av sokkelen og legger til rette for økt verdiskaping og økt utvinning av gass i Barentshavet.

Det er viktig, for denne regionen, men også for Norge og Europa.

Vi fortsetter utviklingen av sokkelen. Vi kutter utslipp som bidrar til å nå våre klimamålsetninger.

Vi styrker i dag koblingen mellom energipolitikk, distriktspolitikk og sikkerhetspolitikk i nord på en helt ny og langt tydeligere måte enn noen gang tidligere.

Vi muliggjør det grønne skiftet gjennom en revitalisering av kraftsystemet i hele fylket.

Som gjør at de mulighetene som mange sitter på omkring i fylket, som ikke i dag kan realisere, kan realiseres på bakgrunn av denne helhetlige planen og helhetlige tilnærmingen til situasjonen.

Jeg sto her i Hammerfest i desember 2022 og mottok PUD/PAD for Snøhvit Future. Jeg var da tydelig på at det var et svært spennende og godt industriprosjekt. Og jeg er enda mer tydelig i dag på at dette er et spennende og godt industriprosjekt. En investering på 13,2 milliarder kroner.

Rettighetshaverne forventer at oppdragene knyttet til dette prosjektet så vil cirka 70 prosent av investeringene i utbyggingsfasen gå til norske bedrifter, hvorav en tredjedel til bedrifter i Nord-Norge.

Den nasjonale sysselsettingsvirkningen av utbyggingen er anslått til 5 400 årsverk, hvorav 1 680 årsverk er på regionalt nivå.

Det er betydningsfullt og grunn til å være stolt av.

Og ikke minst gir prosjektet forlenget levetid ved Hammerfest LNG – med alle de fasettene det har med sine trygge arbeidsplasser og positive ringvirkninger her i området.

Da ser vi etter 2040 slik situasjonen er.

Selskapenes beregninger viser at Snøhvit Future-prosjektet alene har en forventet nåverdi på rundt 56 millarder kroner. Størstedelen av verdiskapingen fra prosjektet vil tilfalle staten og fellesskapet gjennom innbetalinger til «Oljefondet». Dette er et svært og viktig bidrag inn til vår felles velferd.

Snøhvit Future bidrar også til utvikling av nettkapasiteten i Finnmark, som er avgjørende for at vi kan realisere kraftressursene og økt forbruk i hele landsdelen.

Det tydeligste beviset er at regjeringen i dag har gitt konsesjon til ny 420 kV-ledning mellom Skaidi og Hammerfest og oppgradering av Skaidi stasjon, hvor rettighetshaverne i Snøhvitfeltet delfinansierer prosjektene gjennom et betydelig anleggsbidrag.

Det gjør at man kan oppgradere spenningsnivået mellom Alta og Skaidi. Og man kan også rette blikket østover

Samtidig har vi jobbet for å sikre at dette ble en helhetlig satsing på Finnmark og på nord. Beslutningen om å godkjenne PUD/PAD for Snøhvit Future er i seg selv et industriløft for deler av Finnmark – og nå når vi kombinerer det med et et kraftløft for hele fylket, så blir det også et industriløft for hele fylket.

Vi setter tydelige mål og tidsfrister for utvikling av ny nettkapasitet og kraftproduksjon. For å nå disse varsler regjeringen følgende energipolitiske styringssignaler ut fra den forsvars- og sikkerhetspolitiske situasjonenen som er i nord:

1. Olje- og energidepartementet sikrer at Norges vassdrags- og energidirektorat prioriterer konsesjonssøknader om nett og kraftproduksjon i nord, med særlig vekt på Finnmark.
2. Vi vil gjennom eierdialogen med Statnett sikre at foretaket prioriterer nettutvikling i planområde nord, med særlig vekt på Finnmark.
3. Og Norges geopolitiske sikkerhetshensyn vil inngå i Olje- og energidepartementets vurdering av det samfunnsøkonomiske grunnlaget for tiltak som gir økt nett- og produksjonskapasitet i Finnmark.

Rekkefølgen blir slik at når vi nå sier ja til PUD-en og PAD-en for Snøhvit, så vil Skaidi-Hammerfest bygges, oppgraderingen av Skaidi vil legge grunnlaget østover. Grunnlaget østover handler om Skaidi-Lebesby som vil være ferdig i god tid før 2030.

Og så har vi blikket rettet mot Varangerbotn, og da er det sånn at i områdeplanene, med den sikkerhets- og forsvarspolitiske situasjonen vi legger til, stå ferdig innen 2032. Men vi har håp om at det kan være ferdig tidligere enn dét.

Realisering av nytt nett og ny kraftproduksjon krever selvfølgelig konsesjon etter energiloven – det betyr også at regjeringen ikke kan forskuttere utfallet av NVEs pågående behandling. Men grundig og god behandling vil være avgjørende.

Det ligger mange meldte og omsøkte kraftprosjekter i Finnmark til behandling hos NVE. Behandlingen skal gå sin gang. Men det er ikke ubetydelig at regjeringen varsler at vi gir konsesjonsbehandlingen her prioritet. For det betyr noe at det gjøres.

For eksempel vurderer Statnett at omsøkt 420 kV-ledning Skaidi-Lebesby, samt en teknisk løsning ved Varangerbotn stasjon for bedre kraftutveksling med Finland, som begge i dag ligger til behandling hos NVE, kan stå ferdig i 2030.

Det er forutsatt at konsesjonsbehandlingen gis prioritet, som vi nå varsler at vi gjør.

Tiltakene vi varsler i dag muliggjør økt kraftproduksjon og økt industrivekst i fylket. Det er i dag gitt, søkt eller meldt om nye vindkraftprosjekter på land tilsvarende 3000 MW, vesentlig mer enn forbruket ved Hammerfest LNG.

Etter dialog med NVE vurderer Olje- og energidepartementet at om lag 670 MW av dette kan realiseres i 2030 forutsatt at konsesjoner gis.

170 MW vindkraft har allerede konsesjon, men har foreløpig ikke god nok nettkapasitet til å kunne bygge ut. Departementet er også kjent med at Statkraft ser på muligheten for effektoppgradering av Alta kraftverk.

I tillegg har NVE identifisert flere områder i Barentshavet som er aktuelle for havvind, som regjeringen nå vurderer for videre åpningsprosess. Det kryr av muligheter i nord!

Utviklingen av kraftressursene i Finnmark skal skje i sameksistens med de som allerede bruker arealene. Her tenker jeg blant annet på reindrifta som har særlige rettigheter.

Derfor er det særlig viktig for meg å understreke at konsesjonsprosessene skal være grundige og at utfallet ikke kan forskutteres. Vi skal gjøre en god måte i så måte.

Prosjekter for nett og kraft skal ikke gå på bekostning av reindriftas rettigheter etter artikkel 27 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette vil være et helt sentralt spørsmål i konsesjonsbehandlingen.

Regjeringen vil også i løpet av høsten legge fram nye tiltak for å søke og begrense arealkonfliktene med reindrift i forbindelse med utbygging av strømnett og ny kraftproduksjon.

Og skal vi sette i gang med havvind er det en forutsetning at det skjer i sameksistens med fiskeriinteressene våre.

Som finansministeren også nevnte: For å bidra at vi får en parallell utvikling av kraftsystemet i Finnmark og omleggingen til kraft fra nettet på Hammerfest LNG stiller regjeringen som vilkår at energiomleggingen på Melkøya først kan skje fra 1. januar 2030. Det mener jeg er en god løsning.

Dette er om lag to år senere enn hva rettighetshaverne søkte om. Utsettelsen gir bedre tid til å styrke kraftsystemet i regionen.

Det betyr kjære venner, at vi har funnet en helhet som gjør at Snøhvit Future kan gjennomføres på en måte som styrker hele fylket og hele landet vår.

Det er en løsning som fremhever mulighetene – realiserer drømmer – i stedet for at vi lar oss begrense av utfordringer. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig – eller i dette tilfellet, tre, fire, fem tanker. Vi går etter mulighetene, de langsiktige løsningene. Fornybar energi, mer nett og industri er viktig i så måte.

Dette er kraftløftet.

Da vil jeg invitere Tarjei Jensen Bech, som er fylkesordfører opp på scenen. Også overleverer jeg deg kraftløftet. Dette er nye muligheter!

Takk for oss.