Olje- og energiministerens innlegg på pressekonferanse om utlysning av områder for havvind

Sjekkes mot fremføring. 

Kjære alle sammen!

Denne dagen har jeg ventet på og gledet meg til. For dette er stort. Jeg vet at det er mange som er spente på hva som faktisk kommer i dag.

Og jeg tror at når historien skal skrives er dette en merkedag.

I dag lyser vi ut de aller første prosjektområdene for havvind i Norge. Det er Utsira Nord og første fase av Sørlige Nordsjø II.

På denne måten legger regjeringen til rette for at det bygges ny industri, at vi får på plass mer fornybar kraftproduksjon, og innovasjon- og teknologiutvikling.

Underveis har vi hatt veldig gode prosesser med alle som er interessert i utviklingen av havvind. Og det er mange! Det er et veldig stort fortrinn når vi nå skal ta dette videre.

Da tildelings- og støttemodellen for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø var på høring i desember og januar:

Var det stor interesse fra en bred rekke aktører og vi mottok over 250 høringsinnspill.

Det var en overordnet støtte til regjeringens tilnærming.

Samtidig fikk vi mange gode innspill som vi har tatt med oss i ferdigstillelsen av utlysningen.

Basert på innspillene har vi også gjort noen generelle endringer for begge prosjektene. For eksempel har vi tydeliggjort hensynet til natur og miljø ved å inkludere det som et eget underkriterium.

Jeg skal nå gå igjennom hovedinnholdet i utlysningen for hvert område.

Først Sørlige Nordsjø II:

Her lyser vi ut et prosjektområde med plass til 1500 MW havvind. Første fase av Sørlige Nordsjø II vil bidra med om lag 7 TWh fornybar kraftproduksjon årlig når det er ferdig utbygd. Det tilsvarer om lag strømforbruket til 460 000 husholdninger gjennom et år.

Kraften fra første fase av Sørlige Nordsjø II vil tas i land via en radial til Sør-Norge. Det er aktøren som skal finansiere, bygge og eie radialen.

Det har vært diskusjoner om radialer eller ikke. Den diskusjonen synes jeg er lite interessant for den kraften på 1500 MW den trenger vi virkelig i det norske kraftsystemet.

Tildeling av prosjektområdet vil gjøres i to steg: Først vil vi gjennomføre en prekvalifiseringsrunde av aktørene, før prosjektområdet vil tildeles i en egen auksjonsrunde.

I prekvalifiseringen vil aktørene bli målt på kriterier som skal bidra til at utbyggingen av havvind i Norge gjøres på en bærekraftig måte og gir positive ringvirkninger for samfunnet. Disse to kriteriene vil vektes med 20 prosent hver.

I tillegg er vi opptatt av at aktørene som deltar i konkurransen har kompetansen og erfaringen til å gjennomføre prosjektet. Derfor vil vi også vurdere aktørenes gjennomføringsevne, og dette vil vektes 60 prosent.

For å bidra til å gi god konkurranse også om andre kriterier enn bare pris, vil det være en grense for antall aktører som kan prekvalifiseres. Det blir minimum seks aktører og maksimalt åtte aktører. Det vil si mange gode aktører som blir prekvalifisert.

De prekvalifiserte aktørene vil deretter få muligheten til å delta i en auksjon. Gjennom auksjonen vil én aktør bli tildelt prosjektområdet og få støtte.

Etter mange innspill i høringen har vi landet vi på en engelsk auksjon med åpen budgivning.

Ettersom første fase av Sørlige Nordsjø II ligger langt til havs i et dypt havområde vil det trolig være behov for statsstøtte for å realisere havvindprosjektet.

La meg være tydelig på dette: Staten har et mål om at første fase av Sørlige Nordsjø II skal realiseres med så lite statsstøtte som overhodet mulig, men det skal realiseres. Både auksjonsmodellen og støttemodellen vi har valgt vil bidra til å minimere støttenivået.

Olje- og energidepartementet vil allerede på fredag fremme en proposisjon for Stortinget hvor vi ber om en tilsagnsfullmakt for å støtte havvind i Sørlige Nordsjø II. Statsstøtte må også notifiseres til ESA.

I proposisjonen vil jeg foreslå at støtte gis gjennom en tosidig differansekontrakt. Det er en langsiktig avtale med staten som gir utbygger risikoavlastning for kraftprisutviklingen, men der staten får betalt hvis kraftprisen blir høyere enn antatt.

Gjennom differansekontrakten vil aktøren være garantert en gjennomsnittlig månedlig kraftpris for produksjonen, og bli eksponert for prissignaler innad i hver måned. På denne måten bidrar vi både til å ta ned risikoen i prosjektet, og legge til rette for god markedsintegrasjon av havvindproduksjonen.

Både støtte fra staten og betalingen fra produsenten vil være begrenset av et øvre tak. Vi foreslår at dette taket skal settes til 15 milliarder kroner.

For å legge til rette for at støttenivået ikke blir for høyt, foreslår vi å sette en reservasjonspris på 66 øre/kWh i auksjonen. Ingen bud i auksjonen kan være høyere enn dette.

Søknadsfrist er satt til 4. august kl. 12.00. Vi planlegger å gjennomføre auksjonen i løpet av året.

For Utsira Nord lyser vi også ut 1500 MW som vil tilknyttes med radialer til Norge.

Her blir det tre aktører som får tildelt prosjektområder på 500 MW. NVE skal i forbindelse med identifiseringen av nye områder vurdere om kapasiteten på Utsira Nord kan økes. Dersom det er mulig å utvide kapasiteten på Utsira Nord, vil vi vurdere å gi en opsjon på å bygge ut inntil 750 MW i hvert prosjektområde.

Her må jeg også legge til at Utsira Nord kun er egnet for flytende havvind, på grunn av havdybden i området. Dette er en mer umoden teknologi, og som dermed er dyrere enn bunnfast.

Prosjektområdene i Utsira Nord vil bli tildelt basert på kvalitative kriterier for å underbygge de industrielle mulighetene. Kriteriene skal blant annet legge til rette for kostnadsreduksjoner gjennom innovasjon og teknlogiutvikling innen flytende havvind.

Vi ønsker altså å ta en ledende posisjon innen flytende havvind som en stor industriell mulighet for norske aktører.

I den kvalitative konkurransen vil prosjektenes kostnadsnivå og gjennomføringsevne vektes 30 prosent, og innovasjon og teknologutvikling vil vektes 20 prosent. Bærekraft og positive lokale ringvirkninger vil vektes 10 prosent hver.

Også for Utsira Nord har det vært et generelt mål at tildelingsmodellen bidrar til å holde støttenivået så lavt som mulig. Det mener vi at vi best oppnår ved å gjennomføre en konkurranse om støtten.

De tre aktørene som blir tildelt prosjektområder, vil få mulighet til å modne prosjektene sine videre før det gjennomføres en konkurranse om statsstøtte som ledd av konsesjonsprosessen.

Departementet vil på et senere tidspunkt fremme en proposisjon om statsstøtte også for Utsira Nord. Der vil vi be om tilsagnsfullmakt for statsstøtte til fornybar energiproduksjon til havs i Utsira Nord. Departementet vil foreslå at prosjektene som vinner konkurransen tildeles statsstøtte til 500 MW til hvert prosjekt.

Departementet vil videre foreslå at prosjektet som ikke får statsstøtte vil kunne søke om å få forlenget den eksklusive retten til prosjektområdet. Prosjektet kan i denne perioden benytte seg av det generelle virkemiddelapparatet og vivil foreslå at prosjektet vil kunne delta i eventuelle fremtidige konkurranser om statsstøtte til fornybar energiproduksjon til havs.

Det er en god måte å få opp konkurransen på og sørge for at vi får teknologiutvikling og innvoasjon i dsise prosjektene, samtidig som konkurransen vil bidra til dette.

Også på Utsira Nord ønsker vi å bruke en tosidig differansekontrakt som støttemodell, at det settes et tak på statsstøtten, at kontrakten inkluderer en reservasjonspris og at varigheten på kontrakten er 15 år fra produksjonsstart.

Vi vil komme tilbake til detaljene om hvordan støtten vil tildeles og selve støttemodellen når vi er nærmere støttekonkurransen.

Fremover blir det viktig å arbeide med nettløsningen, utnyttelse av arealet og sikre at vi ivaretar Utsira-samfunnet på en god måte. Dette er forhold vi vil komme tilbake til.

En del av prosjektområdet for Utsira Nord er innenfor grensene av Utsira kommune. Departementet (jeg) mener det er riktig at utbyggingen av Utsira Nord kommer Utsirasamfunnet til gode, og vil vurdere nærmere hvordan dette kan sikres.

Tidslinjen for Utsira blir søknadsfrist i september, og vi tar sikte på tildeling i løpet av året. Deretter vil vi som nevnt fremme en proposisjon for Stortinget og gjennomføre en støttekonkurranse i forbindelse med konsesjonsprosessen. Støtte til Utsira Nord må også notifiseres til ESA.

Kjære alle sammen. Energikommisjonen peker på at det er et stort behov for mer kraft fremover. Arbeidet med havvind er et vitnesbyrd på dette, for her skjer det mye. Vi utreder hybridkabler, vi vurderer nye arealer og har allerede startet arbeidet med neste utlysningsrunde i 2025.

Da skal det være en større utlysning. Fordi de som nå går inn og satser, bygger opp kompetanse og utvikler dette, de skal være sikre på at det kommer areal i årene fremover.

Og kanskje det viktigste av alt, vi har et mål om å fortsette den gode dialogen med næringen, aktørene og andre interessenter, og skape forutsigbarhet for alle som er interessert i og blir påvirket av havvindssatsingen.

Så vil jeg avslutte med å si at jeg er imponert over den jobben menneskene i departementet hos meg gaktisk gjør ift. havvind. Det er ikke alltid man får tårer i øynene av å lese regjeringsnotater, men når det gjelder havvind tror jeg de fleste har hatt en tåre i øyekroken.