Oppretter rådgivende enhet for russaker i kommunene

– Ved etablering av de rådgivende enhetene vil flere som blir tatt for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika få hjelp istedenfor straff. Det er et viktig skritt på veien mot en mer kunnskapsbasert, moderne og human narkotikapolitikk, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Det ble ikke flertall på Stortinget for regjeringens forslag til rusreform, men Stortinget vedtok å etablere rådgivende enheter for russaker i den kommunale helse- og omsorgtjenesten.

I stedet for bot eller fengeslestraff kan personer som blir tatt for bruk eller besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk, ilegges møteplikt for denne rådgivende enheten. Det er påtalemyndigheten som kan ilegge slik møteplikt som vilkår ved betinget påtaleunnlatelse i bruk- og besittelsessaker. Oppmøte for den kommunale enheten vil være obligatorisk for å unngå en vanlig straffereaksjon.

Enhetene vil langt på vei ha samme oppgaver og innretning som "rådgivende enheter for narkotikasaker" som regjeringen opprinnelig foreslo i rusreformen. Det skal gis kunnskapsbasert informasjon om risiko og skadevirkninger ved bruk av narkotika, utredning av behov for tjenester og videre oppfølging og behandling.

Kunnskapsgrunnlaget tilsier at strafferettslig tilnærming til bruk av narkotika, rusproblemer og avhengighet, verken har forebyggende eller rehabiliterende effekt. Straffeforfølgning har tvert imot en rekke negative konsekvenser. Det bidra til stigmatisering av en allerede utsatt gruppe, sosial utstøtning og hever terskelen for å søke hjelp.

– Regjeringens forslag til rusreform pekte ut en fremtidsrettet narkotikapolitikk i tråd med internasjonale anbefalinger. Dessverre var ikke det politiske Norge modne for denne reformen ennå, men jeg er sikker på at dette er veien å gå og at personer som bruker narkotika i fremtiden vil møtes med hjelp og ikke straff, sier Høie.