Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde vernet

Regjeringen har i dag vernet Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde. Nasjonalparken vernet etter naturmangfoldloven dekker 54 km2, mens friluftslivsområdet vernet etter markaloven omfatter 17 km2.

– Vi verner Østmarka både for å bevare naturen i seg selv og for å sikre at befolkningen i framtiden har tilgang til mer intakt natur for rekreasjon, friluftsliv og fysisk aktivitet. Vernet bidrar også til å nå det nye globale målet om 30 % bevaring. Dette vernet er bra for naturen, bra for folk og bra for folkehelsen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Hva er omfattet av vernet i Østmarka?

Statsforvalteren sendte tre alternative forslag på høring med ulike variasjoner av vernekategorier og arealstørrelse. Regjeringen har bestemt å verne en stor nasjonalpark i tråd med alternativ 1 i høringen.

– Det har vært et stort engasjement for vern i Østmarka, både for og imot vern, avgrensing og vernebestemmelser. De fleste som uttalte seg i høringen ønsker en stor nasjonalpark. Regjeringen har lyttet til disse innspillene og verner nå en stor nasjonalpark i tråd med Statsforvalterens tilråding, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Østmarka nasjonalpark dekker 53,9 km2 i Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk kommuner, Oslo og Viken fylke. Eksisterende Østmarka naturreservat (18 km2) og 2,5 km2 av Spinneren friluftslivsområde (3,5 km2) er nå innlemmet i nasjonalparken.  I den delen av nasjonalparken som tidligere omfattet Østmarka naturreservat videreføres i stor grad gjeldende restriksjonsnivå og ivaretakelse av verneverdier. Her er det mindre tilrettelegging for idrett og friluftsliv. Området er markert som sone A i vernekartet og oversiktskartet under.

Samtidig med vern av nasjonalparken, er også Østmarka friluftslivsområde vernet vest og nord for nasjonalparken. Området dekker 16,9 km2 i Oslo og Nordre Follo kommuner.  1,1 km2 av Spinneren friluftslivsområde og hele Hauktjern friluftslivsområde inngår i det nye friluftslivsområdet. 

Verneområdene består i hovedsak av skog, et særegent skoglandskap med variert topografi og med innslag av myrer, sjøer og vannsystemer, samt mange kulturminner. Deler av nasjonalparken har høye vernekvaliteter og mer innslag av gammelskog enn Marka for øvrig. Andre deler av området har også godt utviklingspotensial og vil få bedre vernekvaliteter ved fri utvikling og aktive skjøtsels- og restaureringstiltak. Slike områder i sentrale deler av nasjonalparken binder også sammen biologisk mer viktige delområder i særlig øst og vest. Nasjonalparken slik den er avgrenset er uten tyngre naturinngrep og er mindre påvirket av bruk enn friluftslivsområdet. Om lag 150 km2 av Østmarka innenfor markalovens virkeområde er ikke omfattet av vern.

Hva er konsekvensene av vern?

Vernet gir god langsiktig beskyttelse av viktig naturmangfold og verdifulle kulturminner. Hogst og alle bygge- og anleggstiltak blir forbudt. Det er gjort tilpasninger i verneforskriftene slik at dagens bruk innen idrett og friluftsliv og hyttebruk kan fortsette. Samtidig er det tatt inn bestemmelser om at alle som ferdes i området tar hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne.

De to verneforskriftene for Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde dekker ulike geografiske virkeområde og har ulik struktur. Det er i hovedsak verneformålene og forskriftsoppsettet som skiller de to forskriftene. De aller fleste som bruker marka gjennom ulike aktiviteter, kan derfor krysse vernegrensene uten hensyn til restriksjonsnivå.  

– Jeg svært glad for at vi får en nasjonalpark i Østmarka som sikrer befolkningen tilgang til flott natur og fortsatt bruk til idrett og friluftsliv. Vi må forvente økt bruk av Østmarka både på grunn av befolkningsvekst og på grunn av områdets nye status. Det blir derfor ekstra viktig at forvaltningsmyndigheten følger utviklingen og om nødvendig legger om eller lager nye løyper til steder som tåler mer ferdsel, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Statsforvalteren og Miljødirektoratet tilpasset verneforskriftene for å imøtekomme ulike ønsker og behov. Verneforslaget som ble oversendt til departementet åpne opp for mer aktivitet og tiltak enn andre nasjonalparker i Norge. Regjeringen er enig i at det må legges mer vekt på brukerinteressene i Østmarka, og støtter forslagene om å åpne opp for mer aktivitet og tiltak her. Dette betyr bl.a.:

• Sykling på sti er tillatt både med vanlig sykkel og el-sykkel. El-sykkel er ellers generelt forbudt i andre nasjonalparker, og vanlig sykkel kun tillatt på få utvalgte stier.
• Oppkjøring av etablerte skiløyper er tillatt uten søknad
• Organisert trening er tillatt uten søknad
• Skirenn i eksisterende løyper, terrengløp på sti, Terrengsykkelrittet og o-løp er gitt egne unntaksbestemmelser
• Fjerning av trær og annen vegetasjon på egen tomt rundt hytter er tillatt
• Hogst av ved på private hytteeiendommer er tillatt
• Private hytter kan få tillatelse til mindre påbygg/utvidelser
• Stier og løyper kan legges om etter søknad
• Utsiktspunkter kan ryddes og nye bålplasser kan etableres etter søknad

Etter at departementet fikk direktoratets tilråding, har departementet hatt dialogmøter med berørte kommuner, organisasjoner innen idrett, friluftsliv og naturvern, og med representanter for hytteeierne. På bakgrunn av innspill i disse møtene har regjeringen forenklet verneforskriftene ytterligere for å imøtekomme behov og ønsker:

• Organisert ferdsel kan gjennomføres uten søknad
• Bare arrangement som kan utgjøre fare for nevneverdig skade på verneverdiene krever søknad
• Det kan gis tillatelse til skånsomt uttak av enkelttrær til bygging og vedlikehold av bruer, klopper, kavler og lignende
• Sykling er i tillegg til på sti og vei også tillatt på islagte vann
• Det kan gis tillatelse til anleggelse av nye stier og løyper
• Det kan gis tillatelse til oppføring av mobilmast ved Rausjøgrenda
• Hytteeiere kan få tillatelse til hogst av ved utenfor egen tomt der grunneier samtykker
• I friluftslivsområdet kan det gis tillatelse til etablering av bålplasser, gapahuker, flytebrygger for bading og fisking og andre mindre tilretteleggingstiltak

Enkelte tiltak og aktiviteter er markert i verne- og temakart for områdene. Se under.

Hvorfor vern i Østmarka?

Vernet bidrar til å nå mål i stortingsmeldingen Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Det er blant annet et mål å bevare et representativt utvalg av natur for kommende generasjoner, og hindre at arter og naturtyper blir utryddet. Private skogeiere bidrar svært godt gjennom ordningen frivillig skogvern til nå disse målene. Samtidig har ikke frivillig skogvern av privateid skog tilført skogområder av en slik størrelse og kvalitet som Østmarka i lavlandet i Sørøst-Norge. Oslo kommune og Nordre Follo kommune eier all skogen som er omfattet av det nye vernet, og har ønsket vernet gjennom flere år. Vern i Østmarka vil gi et betydelig bidrag til skogvernets dekning av skog i denne delen av landet. Dette er viktig for å nå det nasjonale målet om representativ bevaring.

Gjeldende regler i Marka er ikke til hindrer for flatehogst og andre skogbrukstiltak, og åpner også for visse store infrastrukturtiltak. Vernet gir derfor bedre langsiktig ivaretakelse enn dagens forvaltning.

Vern av et slikt stort sammenhengende skogområde er et effektivt virkemiddel for å sikre leveområder for truede arter, som det finnes flere av i Østmarka. Mange truede arter lever i og trives i skog som får bli gammel. Mer av skogen i Østmarka vil bli gammel som følge av vernet. I tillegg vil det bli gjennomført skjøtsel og restaurering som vil øke vernekvaliteten ytterligere. Da vil området bli enda viktigere for disse artene.

Vernet bidrar også til å nå flere må under konvensjonen om biologisk mangfold, Bernkonvensjonen og FNs bærekraftsmål.

Østmarka brukes mye til både tradisjonelt friluftsliv og ulike former for trening, idrett, jakt og fiske. Området besøkes både av beboere i randsonen, men også hyppig av folk som bor andre steder i Oslo og Viken. Dette er reflektert i verneforskriftenes formålsbestemmelser og i bestemmelser som åpner opp for slik aktivitet.

Verneforskriften for Østmarka nasjonalpark har bl.a. til formål «å bevare et naturområde som også gir viktig grunnlag for befolkningens kultur, helse og trivsel nå og i fremtiden.» Begrepene «kultur, helse og trivsel» favner vidt, og omfatter både rekreasjon, friluftsliv og idrett, samt folkehelse. Idrett kan omfattes av en vid forståelse av kulturbegrepet, men også av «helse og trivsel» fordi friluftsliv og idrett bidrar mye til nettopp til befolkningens trivsel og helse. Verneforskriften for Østmarka friluftslivsområde har blant annet til formål å bevare «et friluftslivsområde som også har særlig betydning for idrett».

Dokumenter:

Foredrag til kongelig resolusjon

Vedlegg 1 Forskrift om vern av Østmarka nasjonalpark

Særskilte vedlegg til verneforskriften:

1. Vernekart Østmarka nasjonalpark
2. Løypekart Østmarka nasjonalpark
3. Kart for kjøretraseer Statnett SF Østmarka nasjonalpark
   
   

Vedlegg 2 Forskrift om vern av Østmarka friluftslivsområde

Særskilte vedlegg til verneforskriften:

1. Vernekart Østmarka friluftslivsområde
2. Løypekart Østmarka friluftslivsområde
3. Kart for kjøretraseer Statnett SF Østmarka friluftslivsområde
4. Kart for Terrengsykkelrittet Østmarka friluftslivsområde

Lenker:

• Statsforvalterens temasider om arbeid med Østmarka nasjonalpark
• Miljødirektoratets tilråding