Pasientjournaler og trygdesvindel

Av Bjarne Håkon Hanssen, arbeids- og inkluderingsminister, publisert i Bergens Tidende 2. november 2007

Arbeids- og inkluderingsdepartementet går inn for en fordekt uthuling av personvern og taushetsplikt hevder Mette Søvdsnes i en kronikk i Bergens Tidende 26. oktober.

Bakgrunnen for påstanden er departementets forslag til mer effektive tiltak mot trygdesvindel. Dessverre er det oppstått noen misforståelser om hva forslaget innebærer som jeg gjerne vil rydde opp i.

Høringsnotatet foreslår ingen endringer når det gjelder adgangen til å innhente pasientjournaler. Det nye er at adgangen forslås presisert i loven. I dag er ordlyden i loven slik at den gir NAV rett til å innhente ”nødvendige opplysninger”. Det har vært tilfeller der behandler har vært uenig med NAV i at loven i dag åpner for utlevering av journal, noe som har forlenget saksbehandlingen. Gjennom presiseringen ønsker vi å gjøre lovverket klarere.

Mange har stilt spørsmål ved hvorfor NAV skal gis adgang til pasientjournaler. I ordinære stønadssaker er den praktiske nytten av slike journaler svært liten. Journalene er først og fremst aktuelle ved undersøkelser rettet mot trygdemisbruk hos behandleren.

Behandlingen av journaler og pasientopplysninger i Arbeids- og velferdsetaten følger reglene i personopplysningsloven med hensyn til sikker oppbevaring, viderebefordring og sletting. Det er altså ikke slik at enhver NAV-ansatt kan snoke rundt i pasientjounaler. For øvrig plikter også behandler å varsle pasienten dersom Arbeids- og velferdsetaten innhenter opplysninger.

Mange har spurt om hvorfor NAV skal ha mulighet til å innhente fullstendige jounaler, og dermed få tilgang til opplysninger som ikke har relevans for den aktuelle sak. Normalt, når NAVs forespørsel gjelder pasientens stønadssøknad, er dette ikke en problemstilling. Da ber NAV bare om opplysninger som er relevante for saken. Dersom det er mistanke om trygdesvindel hos lege eller annen behandler, stiller saken seg litt annerledes. I disse sakene vil det ikke være mulig å be den mistenkte velge ut hva som er relevante opplysninger.

NAV har i enkelte tilfeller rekvirert pasientjournaler uten at dette synes påkrevet eller uten å oppgi hjemmel og klagefrist. Det er uakseptabelt. Direktoratet er nå i full gang med å gjennomgå og forbedre sine rutiner slik at dette ikke skal skje i framtida.

Tillit til forvaltningen er en forutsetning, også for NAV. Befolkningen må ha tillit til at NAV bare innhenter personopplysninger når det er behov for det, og at disse opplysningene behandles med den aktsomhet som er nødvendig.

Forslaget til lovendringer ligger i departementet etter at høringsrunden er avsluttet. Vi går nå gjennom de ulike innspill som har kommet, før regjeringen fremmer sitt forslag for Stortinget. Debatten rundt lovendringene kan tyde på at tilliten til NAV når det gjelder behandling av pasientjournaler ikke er tilstede i tilstrekkelig grad. Det er et viktig innspill som vi tar med oss i det videre arbeidet.