Persontilpasset medisin skal bli en naturlig del av pasientbehandlingen
Nyhet | Dato: 17.01.2023 | Helse- og omsorgsdepartementet
I dag lanseres regjeringens strategi for persontilpasset medisin 2023-2030. Regjeringens visjon er at persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten.
– Tjenesten vår skal ligge i front i faget og pasientene skal få ta del i den medisinske utviklingen. Persontilpasset medisin er en faglig og teknologisk utvikling som allerede preger vår felles helsetjeneste, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Persontilpasset medisin vil kunne gi flere pasienter mer effektiv forebygging, diagnostikk og behandling. Den inneholder tre målområder:
- Likeverdig tilgang til persontilpasset medisin, hvor pasientbehandling, systematisk kunnskapsbygging og forskning er integrert.
- En helsetjeneste som har relevant kompetanse til å møte individets behov knyttet til persontilpasset forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging.
- Effektiv og sikker bruk, analyse, deling og lagring av storskala helsedata som inngår i persontilpasset medisin for helsehjelp, tjenesteutvikling og forskning innenfor rammene av den enkeltes integritet og personvern.
Regjeringens strategi bygger videre på Helsedirektoratets nasjonale strategi for persontilpasset medisin fra 2016, og oppfølgingen av denne. Gjennom mål, føringer og tiltak legger regjeringen en ny strategisk retning for arbeidet frem mot 2030. Målet er at strategien skal gjøre seg selv overflødig, i takt med at persontilpasset medisin blir en mer naturlig del av utviklingen i helsetjenesten.
Flere fagområder
Regjeringens strategi skal kunne brukes i hele behandlingsforløpet og omtaler mulighetene for persontilpasset forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging, også i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utviklingen innenfor feltet gjør at persontilpasset medisin nå er aktuelt for flere fag- og teknologiområder, det gjenspeiles i strategien.
Erfaringene fra de tre prioriterte fagområdene i forrige strategiperiode, som var kreft, infeksjonssykdommer og sjeldne, arvelige sykdommer, vil fungere som veivisere for andre fagområder.
Forskning er sentralt innenfor persontilpasset medisin. Forskning og innovasjon skal derfor følge utviklingen, både for å sikre kunnskapsbasert bruk av persontilpasset medisin og for å legge til rette for næringsutvikling. Det er behov for mer kunnskap i hele forløpet fra persontilpasset forebygging til diagnostikk og behandling.
Gode forutsetninger i Norge
– Mye ligger til rette for utvikling og bruk av persontilpasset medisin i Norge. Vi har en sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste med lik organisering, nasjonale systemer for vurdering av nye metoder. Vi har sterke fagmiljøer innenfor relevant forskning og innovasjon, sier helse- og omsorgsministeren.
Det er utviklet modeller for offentlig-privat samarbeid innenfor persontilpasset medisin, helsedata og kliniske studier. Norge har gode biobanker, helseregistre og befolkningsundersøkelser som grunnlag for kunnskapsutvikling, og veletablerte screeningprogrammer som åpner for forebyggende tiltak.
– Samtidig legges strategien frem i en usikker tid. Oppfølgingen må tilpasses den virkeligheten tjenestene våre står i, avslutter Kjerkol.
Sentrale satsinger fra første periode, som Nasjonal kompetansenettverk innen persontilpasset medisin, den nasjonale infrastrukturen for presisjonsdiagnostikk og nasjonalt genomsenter, tas videre i den kommende strategiperioden.