PISA 2022: Et felles løft for norsk skole

Kjære alle sammen,

Norsk skole skal åpne dører mot verden og mot framtiden.

I våre klasserom skal ungene våre bli gode problemløsere. Bevisste samfunnsborgere. Og trygge, hele mennesker.

Vi skal ruste elevene våre for arbeidslivet, for voksenlivet og for samfunnslivet.

*

Derfor gjør resultatene vi ser i dag, meg bekymret. 

For vi må være ærlige – tallene er alvorlige.

Ikke minst, fordi PISA-funnene ikke står alene.

De siste årene har også andre undersøkelser vist tilbakegang i læringsresultater.

Trivselen har gått ned og mobbetallene opp.

Den internasjonale undersøkelsen PIRLS, viser at norske barn leser både mindre og dårligere.

Og i forrige uke, viste nye tall, at norske elever kan mindre om demokratiet og demokratisk deltakelse enn tidligere.

I sum, tegner det seg et bilde der for mange piler peker i feil retning i skolen vår.

Denne utviklingen må vi – og skal vi – snu.

*

Jeg skulle ønske vi kunne si det lå ett enkelt svar bak nedgangen i resultatene.

Men årsakene er trolig sammensatte. De ligger både i og utenfor skolen.

Derfor skal vi som samfunn også tenke bredt og helhetlig om løsninger.

I skolen vet vi at motivasjonen faller hos ungene våre.  Flere kjeder seg og er mindre motiverte for skolearbeid.

Dette skjer samtidig som fraværet øker – både på ungdomsskolen og på videregående.

*

Vi vet også at politikerne i flere år har latt digitaliseringen fått skyte fart, uten å kanskje stille de riktige kontrollspørsmålene.

Vi vet at skjermbruken er høy. Og at den gjør noe med konsentrasjonen, oppmerksomheten og utholdenheten vår. 

Vi vet også at ungene våre leser mindre og har mindre leseglede enn før.

*

Pandemien med skolestenging og mye digital skole, kan også være med å forklare noe av tilbakegangen. Men langt fra alt.

I forhold til de fleste OECD-landene, hadde Norge f.eks en langt kortere nasjonal skolestenging.

Det var også store variasjoner i hvordan restriksjoner påvirket elever, etter hvor i landet de bodde.

Ikke minst, er det viktig å si at den negative utviklingen startet før covid.

*

Dette er dagens situasjon.

Og jeg er som sagt bekymret.

Men selv etter kun halvannen måned som kunnskapsminister, har jeg sett nok til å vite - at vi har alle forutsetninger til å snu dette.

Grunn nummer 1, er de som jobber i skolen vår.

De tusenvis av dyktige og dedikerte lærerne, skolelederne og ansatte som hver eneste dag går på jobb for ungene våre.

Men det er ikke de som skal snu utviklingen alene. 

Det vi nå trenger er en mobilisering rundt skolen - en samling av alle gode krefter.

I morgen har jeg invitert partene til et møte for å diskutere resultatene.

Jeg ønsker også å snakke med elever, lærere, skoleledere, tillitsvalgte, forskere og andre i norsk skole.

Her håper jeg på ærlige og konstruktive innspill. Vi må omforenes om hvor vi er og hvor vi skal i norsk skole.

Sammen skal vi finne gode løsninger. Vi skal stå for et krafttak for læringen til ungene våre.

Jeg er ikke interessert i å se bakover.

Det som betyr noe, er hva vi gjør her og nå – og hva vi gjør fremover.

Og allerede er vi i gang med flere grep. 

*

For det første, så må vi løfte motivasjon og læring hos ungene våre.

Vi er i full gang med å gjøre skolen mer praktisk, variert og relevant.

Det betyr en skole der teoretisk kunnskap oppleves mer relevant - og settes i en sammenheng der elevene kjenner seg igjen.

En skole der ungene våre rett og slett får bruke mer av hele seg – både hode og hender gjennom skoledagen.

Da lærer de både mer og de lærer bedre. Flere vil trives og flere vil mestre.

Neste år kommer en stortingsmelding, som skal bidra til å gjøre 5. til 10. trinn mer praktisk og variert.

Vi følger også opp de nye læreplanene.

Et viktig grep, men som ble innført under pandemien - og ikke har fått virke fullt ut enda.

Disse læreplanene er laget nettopp for at lærerne kan legge opp til mer praktisk, utforskende og variert undervisning.

*

I tillegg setter vi av mer penger til bedre utstyr, verktøy og lokaler.

I neste års budsjett har vi foreslått 127 millioner til praktisk utstyr i klasserommene.

Vi legger også opp til en rentekompensasjonsordning på 1 milliard årlig de neste åtte årene. Det skal gå til praktiske læringsarenaer. 

*

For det andre, så må vi få bedre kontroll på digitaliseringen i skolen.

Vi skal finne en bedre balanse mellom skjerm og papir – mellom penn og tastatur.

Det betyr flere fysiske lærebøker inn i skolen.

Det betyr at vi skal fjerne forstyrrende elementer fra klasserommet.

Vi skal blant annet ha tydelige anbefalinger på å unngå mobilbruk som forstyrrer læringen.

Og det betyr at teknologi i skolen skal brukes med bred og oppdatert kunnskap i bunn.

Derfor har vi satt ned et utvalg som ser på hvordan skjermen og digitaliseringen påvirker barn og unge.

Allerede om en uke leverer de første delrapport. Og neste år får jeg deres anbefalinger.

Basert på disse, skal vi treffe konkrete og praktiske tiltak for ungene våre.

*

For det tredje, så er vi i gang med et leseløft og en leselyststrategi.

Neste år gir vi mer penger til skolebibliotekene, til leselystprosjekter, til Lesesenteret og til kompetansetiltak hos lærerne.

For skal ungene våre bli bedre til å lese, så må de også lese mer.

Vi må rett og slett vekke lesegleden hos dem.

*

Og der vi er godt i gang med et leseløft, må vi også se på et realfagsløft.

Den kompetansen realfag gir ungene våre, trenger vi i framtidens Norge.

Derfor –

Hvordan kan vi best legge til rette for en ekstra innsats i matematikk og naturfag?

Dette er et av de viktigste spørsmålene jeg vil stille partene på møtet i morgen. 

*

For det fjerde.

En av de aller viktigste forutsetningene for at ungene våre både lærer og trives, er at de faktisk er på skolen.

Vi skal stille krav til elevene våre. Både om at de møter opp på skolen og gjør det de skal når de er der.  

Samtidig vet vi at flere i dag sliter med mer stress, press og mobbing. 

Skal ungene våre lære bra, så må de også ha det bra.

Neste år styrker vi arbeidet mot mobbing med 35 millioner kroner.

I tillegg skal vi bygge vi et sterkere lag rundt eleven og læreren.

Jeg kommer til å jobbe hardt for å få flere fagfolk med ulik kompetanse inn i skolehverdagen.

Det er bra for læreren, som får bruke tiden til å faktisk være lærer.

Og det er bra for ungene, som får flere trygge og kompetente voksne rundt seg.

*

Kjære alle sammen,

Vi skal ha høye ambisjoner for ungene våre sin læring.

Framover skal vi ha et felles løft og samling av alle gode krefter.

Samtidig er det viktig for meg å si dette. Det er fortsatt veldig mye som går bra i norsk skole.

De aller fleste av elevene våre trives og føler tilhørighet. De liker læreren sin og de liker hverandre.

Vi har heller aldri hatt flere godt utdannende lærere og skoleledere.

Den siste måneden har jeg dratt rundt på flere skoler.

Der har jeg møtt dyktige og dedikerte ansatte.

Ikke minst, har jeg møtt engasjerte, flinke og skjønne unger.

Etter disse møtene, føler jeg meg alltid optimistisk.

Nettopp fordi mye er bra, så har vi også alle forutsetninger til å snu de pilene som peker feil vei i riktig retning. 

For det ligger veldig mye kraft i norsk skole.

Den skal vi bruke til fulle framover.

Takk for meg.