Energipolitikk for arbeid, omstilling og trygghet i urolige tider

— Norge skal fortsatt være industriens førstevalg. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn og et gode for norske husholdninger. Regjeringen vil at dette også i framtida skal være et fortrinn som bidrar til verdiskaping, sysselsetting og industriell vekst i hele landet, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Olje- og energiminister Terje Aasland la fredag 8. april frem en tilleggsmelding som viser regjeringens energipolitikk for arbeid, omstilling og trygghet i urolige tider. Meldingen er et tillegg til Stortingsmeldingen Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid, som ble lagt frem i juni i fjor. I tilleggsmeldingen tydeliggjør regjeringen sine ambisjoner i energipolitikken i en tid preget av stor uro.

— Situasjonen i energimarkedene er kritisk. I vinter har vi hatt skyhøye kraftpriser både i Norge og i resten av Europa, og situasjonen har blitt ytterligere forverret av Russlands militære invasjon av Ukraina. Dette understreker hvor viktig det er å føre en energipolitikk som bidrar til arbeid, omstilling og trygghet i urolige tider. Derfor foreslår vi flere tiltak for en trygg og framtidsrettet energipolitikk i urolige tider, sier Aasland.

Russlands militære invasjon av Ukraina har hatt store konsekvenser for verdens energimarkeder. Markeder som allerede var under press på grunn av den raske gjeninnhentingen i økonomisk vekst etter pandemien.

— Regjeringen ønsker å legge grunnlaget for en energipolitikk som skal gi rikelig og rimelig tilgang på kraft, videreføre en stabil olje- og gassproduksjon på norsk kontinentalsokkel og bidra til lavere utslipp av klimagasser. Energipolitikken skal også legge til rette for nye næringer og et grønt industriløft for blant annet havvind, hydrogen og CO₂-håndtering, sier Aasland.

Tidligere denne uken kom FNs klimapanel med en ny rapport som viser at de globale klimautslippene fortsetter å øke. Rapporten viser at det haster å kutte utslippene og øke tempoet i omstillingen, også i Norge.

— Regjeringens politikk skal støtte aktivt opp om et grønt skifte. Norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Og vi skal bygge ny industri på skuldrene til den eksisterende. Regjeringen vil legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel av olje- og gassvirksomhet, med økt innslag av næringer knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og mineraler, sier Aasland.

 

Viktige tiltak i meldingen:

Strømmarkedet

• Regjeringen forlenger stønadsordninger til husholdninger, frivillighet og landbruk.
• Regjeringen jobber med konkrete tiltak som gi et bedre sluttbrukermarked og legge til rette for bedre fastprisavtaler til folk og bedrifter. Endringer av grunnrenteskatten er blant grepene.
• Regjeringen vil fra 2023 gi Husbanken i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter.

Havvind

• Regjeringen tar arbeidet med å legge til rette for lønnsom produksjon av vindkraft til havs et stort steg videre. Regjeringen vil arbeide for å effektivisere konsesjonsprosessen og korte ned tiden frem mot bygging av havvind, slik at de første havvindprosjektene kan være i drift før 2030.
• Regjeringen har innført kvalitative kriterier for Utsira Nord.
• Regjeringen foreslår nye tiltak som kan bidra til at vi kommer raskere i gang, for eksempel forberedes oppstart av forundersøkelser, med forbehold om at regjeringen legger frem forslag til tilleggsbevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
• Regjeringen vil legge til rette for at nettkundene på land ikke skal bære investeringskostnaden av nettet til havs for de første prosjektene.

Vindkraft på land

• Regjeringen åpner opp igjen konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land. NVE kan ta nye meldinger om vindkraft til behandling der vertskommunene samtykker til det. Se brev som har gått til NVE om dette her. 
• Regjeringen styrker kommunens rolle og vil stille strengere krav til konsesjonsbehandlingen, basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Hydrogen

• Regjeringen vil, for å bidra til å redusere norske klimagassutslipp, ha en ambisjon om å legge til rette for produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp for å dekke den nasjonale etterspørselen.
• Regjeringen vil bidra i utviklingen av et marked for hydrogen i Europa, blant annet gjennom å delta i relevante samarbeidsfora og -program for hydrogen, regelverksutforming for hydrogen i Europa som EØS-land, forskningssamarbeid, bilateralt samarbeid med relevante land og gjennom å skape et nasjonalt marked for hydrogen.
• Regjeringen vil legge til rette for etablering av samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen, blant annet gjennom Gassco sin arkitektfunksjon, ved å tildele areal for CO2-lagring etter lagringsforskriften til interessenter med lagringsbehov og behandle relevante søknader om utbygginger under lagringsforskriften raskt og effektivt.
• Regjeringen vil gjennomføre en ekstern utredning av hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Statlig eierskap som virkemiddel vil inngå i utredningen.

Karbonfangst og -lagring (CCS)

• Langskip, som nå er under bygging, er en sentral del av regjeringens politikk for CO2-håndtering og del av Norges bidrag til å utvikle nødvendige klimateknologier.
• Regjeringen vil legge til rette for kommersiell CO2-lagring på norsk sokkel.
• Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme CO2-håndtering som et viktig bidrag til å nå temperaturmålet i Parisavtalen, herunder gjennom arbeidet med grønt industriløft.

Olje og gass

• Regjeringens politikk skal støtte aktivt opp under et grønt skifte hvor utslippene fra sokkelen skal ned, og man bygger på kompetansen fra olje- og gassindustrien også innen nye næringsområder.
• Regjeringen har ambisiøse målsetninger for utslippsreduksjoner i næringen. Vi skal i samarbeid med næringen jobbe for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050.
• Regjeringen vil fortsette å utvikle petroleumspolitikken og legge til rette for at norsk kontinentalsokkel fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa i en krevende tid.
• Regjeringen vil videreføre konsesjonssystemet. Det skal fortsatt gis tillatelser til å lete etter olje og gass i nye områder. Videre leting er også viktig for å legge til rette for at Norge fortsatt skal være en sikker og forutsigbar leverandør av olje og gass i Europa.
• Regjeringen vil legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel av olje- og gassvirksomhet, med økt innslag av næringer knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og mineraler.
• Regjeringen vil presisere i PUD-/PAD-veilederen at rettighetshaverne i sin usikkerhetsanalyse knyttet til nye utbyggingsplaner skal inkludere en kvalitativ stresstesting mot finansiell klimarisiko ved at utbyggingens balansepris sammenlignes med ulike scenarier for olje- og gassprisbaner som er forenlige med målene i Parisavtalen, herunder 1,5-gradersmålet.
• Regjeringen vil vurdere klimavirkninger av produksjons- og forbrenningsutslipp ved behandlingen av alle nye planer for utbygging og drift (PUD), og synliggjøre slike vurderinger ved vedtak knyttet til slike planer.

Hele tilleggsmeldingen kan leses her.