Et bistandsbudsjett for å bekjempe konsekvensene av pandemien og klimakrisen

Regjeringen foreslår et rekordstort bistandsbudsjett for neste år på 41,9 milliarder kroner, tilsvarende 1,01 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).

Regjeringens hovedmål i utviklingspolitikken er å bidra til å bekjempe fattigdom og fremme bærekraftig økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland. Det gjøres gjennom satsinger på humanitær bistand, helse, utdanning, landbruk og fornybar energi, samt klima, miljø og hav.

–  Dette er ikke tiden for å redusere den internasjonale solidariteten. Covid-19 kommer på toppen av en lang rekke kriser, blant dem klimaendringene som vil medføre flere værrelaterte ekstremhendelser, mer tørke og mer flom. De som har gjort aller minst for å skape klimakrisen, rammes aller hardest, sier Ulstein.

Regjeringen viderefører satsingen på mødre-, barne-, og ungdomshelse, og bekjempelse av smittsomme sykdommer. Innsatsen mot ikke smittsomme sykdommer, som blant annet psykisk helse, hjerte- og karsykdommer og kreft, foreslås trappet opp med 50 millioner kroner, til 240 millioner kroner. I budsjettet for 2022 legger regjeringen også opp til en styrking av bistand gjennom sivilsamfunnsorganisasjonene. 

– Sivilsamfunnsorganisasjonene er viktige partnere i arbeidet med fattigdomsbekjempelse, særlig for å nå ut til sårbare og usatte grupper. Under pandemien har de spilt en ekstra viktig rolle og vist hvor avgjørende det er å kanalisere midler gjennom dem også framover, sier utviklingsministeren.

Pandemien har også fått store konsekvenser for utdanning. I gjennomsnitt har barn i verden mistet to tredjedeler av et års skolegang. Barn og unge i krise- og konfliktsituasjoner og sårbare grupper har vært spesielt utsatt. Regjeringen foreslår derfor å øke støtten til utdanning med om lag 200 millioner kroner.

– Pandemien gjør at mange barn, særlig tenåringsjenter, står i fare for å falle ut av skolen. Flere rapporter forteller om en økning i tenåringsgraviditeter og at flere jenter står i fare for å bli giftet bort. Målrettet norsk innsats skal bidra til at alle barn, inkludert barn i krise- og konfliktsituasjoner og barn med nedsatt funksjonsevne, får begynne på skolen og fullføre skoleløpet, sier utviklingsministeren.

Budsjettforslaget følger opp langsiktige forpliktelser på 2,2 milliarder kroner som ble gitt i 2020 til forskning og utvikling av vaksiner mot covid-19, samt en milliard kroner til innkjøp av vaksiner mot covid-19 til fattige land gjennom vaksinealliansen Gavi.

– Covid-19-pandemien utgjør en alvorlig helsekrise i de fleste av verdens land. Samtidig har den vist hvordan en helsekrise også blir en økonomisk krise, utdanningskrise og en fattigdomskrise. Pandemien illustrerer tydelig betydningen av å se vår globale innsats i sammenheng og hvordan én krise forsterker andre kriser og rammer de svakeste, sier utviklingsministeren.

På vei mot dobling av klimafinansiering og tredobling til klimatilpasning

Regjeringen vektlegger kampen mot klimaendringene, for klimatilpasning og forebygging av naturkatastrofer. Fortsatt økt innsats mot sult, inkludert økt fokus på mat fra havet som bidrar til global matsikkerhet, er en viktig del av arbeidet for klimatilpasning og for å møte de utfordringene covid-19-pandemien skaper.

- Med dette budsjettet ønsker vi å styrke den helt nødvendige innsatsen for klimatilpasning. Frem til nå har om lag 20 prosent av den norske klimafinansieringen gått til tilpasning. Med denne økningen signaliserer vi at støtten til klimatilpasning er på vei til å tredobles innen 2025. Det er et viktig signal før klimakonferansen COP 26 i Glasgow i november, der klimafinansiering blir en hovedsak, sier Ulstein.

Regjeringen foreslår 8,2 milliarder kroner til klimatiltak gjennom bistandsbudsjettet, inkludert klima og skogsatsingen. Dette er en økning på 1,9 milliarder kroner fra 2021. Det gjør at Norge ligger i rute for å doble klimabistanden innen 2025.  I tillegg vil Norfund sette av en milliard kroner fra sin egenkapital til det nyopprettede klimainvesteringsfondet.