Presentasjon av den nye samfunnssikkerhetsmeldingen og langtidsplanen for Forsvaret: Justisministerens innlegg

Regjeringen har de siste sju årene arbeidet målrettet for å styrke samfunnssikkerheten.

Men hva innebærer det for deg og meg?

Den tryggheten vi opplever i hverdagen er et resultat av den samlede motstandskraften og beredskapen vi har utviklet. Da må vi se på forsvarsektoren og sivilsamfunnet sammen.

Det har vi gjort i utarbeidelsen av denne Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet.

Dette er den andre samfunnssikkerhetsmeldingen regjeringen leverer. Forrige melding tok for seg beredskap. Statsministeren nevnte noe av det som er blitt gjort på beredskap siden 2013, jeg kunne sagt mye mer, blant annet om alt som er gjort med politiet. Det får vi snakke om en annen gang.

I denne samfunnssikkerhetsmeldingen handler det om forebygging. Dagens utfordringsbilde gjør at forebygging blir viktigere.
Klimaendringer øker risikoen for større naturhendelser. 2020 er året som har vist oss hvordan globaliseringen kan gi rask spredning av alvorlige smittsomme sykdommer, som koronapandemien viser til fulle. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret, noe som medfører økt risiko for spionasje og spredning av desinformasjon og falske nyheter. Samfunnets økte digitalisering gir statlige og ikke-statlige aktører nye verktøy og arenaer til å forfølge sine strategiske interesser.

Forebygging bedrer evnen til å beskytte våre verdier og øker samfunnets motstandsdyktighet.

Regjeringen styrker det forebyggende arbeidet gjennom regelverksutvikling, iverksetting av sikringstiltak og gjennom videreutvikling av kunnskap og kompetanse.

Meldingen redegjør for viktige tiltak som arbeidet med implementering av ny sikkerhetslov, etablering av lov om digital sikkerhet, og etableringen av Nasjonalt cybersikkerhetssenter, som videreutvikler vår evne til å avdekke og håndtere digitale angrep. Det er viktig at eksisterende sikringstiltak tilpasses dagens trusselbilde. I meldingen redegjøres det for regjeringens arbeid med å innrette de sivile beskyttelsestiltakene til dagens trusselbilde.

Det er stor avhengigheten mellom Forsvaret og sivil side. Arbeidet med stortingsmeldingen og langtidsplanen har derfor vært tett koordinert.

Arbeidet mot digitale trusler er et godt eksempel på behovet for godt samvirke mellom sivile og militære ressurser. Aldri før har teknologi som kan true staters sikkerhet vært tilgjengelig for så mange. Sammensatte trusler, der ulike virkemidler brukes for å understøtte og forsterke hverandre, kan utfordre både samfunnssikkerheten og statssikkerheten, og gjøre det vanskeligere å forstå hvilke aktører som står bak.

I meldingen redegjøres det også for arbeidet med å forbedre den samlede nasjonale situasjonsforståelsen, slik at ulike hendelser i ulike sektorer ses i sammenheng. Sammen vil dette styrke vår evne til å oppdage, følge, varsle og motvirke trusler mot Norge.

Meldingen gir også en foreløpig omtale av håndteringen av koronapandemien i Norge. Koronapandemien har hatt vidtrekkende konsekvenser for nær sagt alle deler av samfunnet, og har tydeliggjort flere risikoforhold, som lange forsyningskjeder for kritiske varer.

Meldingen omtaler også internasjonalt samarbeid. Truslene og risikoene Norge står overfor er i stor grad knyttet til utviklingstrekk utenfor våre grenser..

Det er nødvendig med et tett samarbeid med andre land både for å forebygge og håndtere utfordringer innenfor samfunnssikkerhetsfeltet. Norge skal fortsette å være en aktiv bidragsyter i NATO, EU og FN, og arbeide for å videreutvikle det nordiske samarbeidet.

Norge har et godt utgangspunkt når det gjelder sikkerhetsarbeid. Vi er et stabilt og demokratisk samfunn med høy tillit og lavt konfliktnivå. Men, vi er helt avhengig av et godt sivilt-militært samspill for å finne de beste løsningene. Dette stiller krav til oss som samfunn. Vi må alle bidra.

Arbeidet med sikkerhet og beredskap er noe denne regjeringen vil fortsette å sette høyt på dagsorden.

Og med det gir jeg ordet til forsvarsministeren.

Se sendinga fra pressekonferansen