Presiseringer om utbyggingen av Evenes

Om konseptvalgutredningen

Etter Stortingets vedtak om samling av hovedbase for maritime patruljefly (MPA) og fremskutt base for kampfly på Evenes flystasjon, har Forsvarsdepartementet arbeidet videre med planene for utvikling av Evenes gjennom en forstudie i form av en konseptvalgutredning (KVU). Forstudien danner grunnlag for etterfølgende forprosjektering i regi av Forsvarsbygg. Dette utredningsarbeidet har samtidig bidratt til å kvalitetssikre de forutsetninger, behov og kostnadsvurderinger av Evenes-alternativet som ble presentert for Stortinget i Prop. 151 S (2015-2016), og som Stortinget besluttet gjennom behandlingen av Innst. 62 S (2016-2017).

I konseptvalgutredningen dokumenteres og anbefales et konsept for lokalisering av operative flater, bygg og anlegg på flystasjonen. Forsvarsdepartementet har, med støtte og innspill fra Forsvaret, Forsvarsbygg og Avinor, kommet frem til et konsept som ivaretar aktørenes behov, og som økonomisk er i tråd med kostnadsnivået som lå til grunn for vedtaket.

Ekstern kvalitetssikrers usikkerhetsvurderinger

Hovedkonklusjonen fra ekstern kvalitetssikrers rapport (KS1), er at de anbefaler samme konsept for utbygging av Evenes flystasjon som det konkluderes med i KVU. Ekstern kvalitetssikrer støtter departementets konklusjoner mht kostnadsbildet og andre virkninger. Ekstern kvalitetssikrer peker samtidig på enkelte forhold der det er forskjell mellom KVU Evenes og KS1, men ingen er av en slik karakter at det påvirker anbefalt konsept.

Ekstern kvalitetssikrer legger de samme basiskostnadene til grunn som KVU Evenes, men har lagt til grunn noe større usikkerhet i sine beregninger av planrammer. Dette handler i hovedsak om ulik vurdering av usikkerhet knyttet til markedet. Vurderingen i KS1 innebærer en 6-7 prosent høyere forventet kostnad enn hva KVU Evenes legger til grunn.

Forsvarsdepartementet har i KVU Evenes lagt til grunn Forsvarsbyggs landsdekkende erfaring og kompetanse, herunder kunnskap om markedet og nylig erfaring fra tilsvarende byggeprosjekter. Når prosjektet nå går over i en forprosjektfase med ytterligere detaljering, vil departementet legge til grunn kostnadsnivået for vedtaket i Prop. 151 S (2015–2016) og styre utviklingen gjennom kostnadseffektive løsninger og tydelige prioriteringer.

Allierte mottak 

I langtidsplanen legges det til grunn at selv om en militær flystasjon legges ned så vil antall flystriper opprettholdes. Med andre ord er kapasiteten for å gjennomføre operasjoner med allierte forsterkningsstyrker på samme nivået som før langtidsplanen.

I langtidsplanen fremkom det at regjeringens forslag til endringer i base- og støttestrukturen vil medføre endrede forutsetninger knyttet til alliert trening, forhåndslagring og mottak. Samtidig er allierte forsterkningsplaner i endring, og nasjonale planer oppdateres og justeres, inkludert planen for nasjonal og alliert utnyttelse av både militær basestruktur og sivil infrastruktur.

Forsvaret arbeider med å beskrive hvordan ulike flyplasser og lufthavner best kan bli utnyttet ved alliert forsterkning av Norge. Dette er i tråd med det som er beskrevet i Prop. 151 S (2015–2016). Her vil alle flyplasser og lufthavner kunne spille en rolle i en totalforsvarssammenheng. Arbeidet tar både nasjonale planer og NATO/amerikanske forsterkningsplaner for Europa inn i vurderingene. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med resultater fra dette arbeidet.

Forsvarets arbeid med et helhetlig basekonsept påvirker uansett ikke utviklingen av Evenes flystasjon og nedleggelsen av Andøya som flystasjon. Norge har et planverk i dag som ivaretar alle allierte styrker som det er aktuelt å overføre til Norge. Fram til Andøya flystasjon legges ned og Evenes står klar til å ivareta sin nye rolle i 2022, vil Forsvaret sørge for å harmonisere nasjonale og allierte planverk slik at allierte behov også blir ivaretatt med ny basestruktur. Selv om vi legger ned Forsvarets virksomhet på steder som Andøya og i Bodø, vil det være flyplasser der også i fremtiden. Det er derfor mulig å bruke disse flyplassene til allierte operasjoner også i fremtiden. Statusen til disse flyplassene betyr at forsterkningsstyrker vil måtte ta med seg utstyr for å kunne operere, inklusiv egenbeskyttelse. Hvilke flyplasser og lufthavner det blir behov for i en gitt situasjon, blir til syvende og sist en operativ vurdering.

Kostnadsdifferanse mellom LTP og KVU

I arbeidet med Prop. 151 S (2015-2016), langtidsplanen for forsvarssektoren, estimerte FD i vurderinger om samlokalisering av maritime patruljefly og fremskuttbase for kampfly på Evenes et EBA investeringsbehov på om lag 3,5 mrd. kroner. Den totale kostnadsrammen med tilhørende støttefunksjoner påbeløper seg likevel til ca. 4,2 mrd. Kroner. Foruten investeringskostnader for EBA-tiltak (3,5 mrd kroner), inkluderer den totale kostnadsrammen også fornyelsestiltak etter en NATO-inspeksjon i 2014 (409 mill), inventar (200 mill) og IKT-systemer (120 mill). Selv om tiltakene ut over EBA-kostnadene ikke ble inkludert i summen på 3,5 mrd. kroner, er de tatt med i de helhetlige kostnadsberegningene som ligger til grunn for langtidsplanen. Fornyelsestiltak i forbindelse med NATO-inspeksjonen, inventar og IKT er uavhengig av basevalg. Tiltakene ble derfor holdt utenfor summen på 3,5 mrd, for å sikre at beregningsgrunnlagene for Andøya og Evenes skulle være sammenlignbare.

Luftvern

Moderne, langtrekkende presisjonsvåpen utgjør en reell trussel. Kritisk norsk infrastruktur, både sivil og militær, er innenfor rekkevidden til missilsystemer med høy presisjon. Varslingstidene er korte.

Kampfly og maritime patruljefly er strategiske kapasiteter som vil spille svært viktige roller i fred, krise og væpnet konflikt, også før allierte forsterkninger ankommer Norge. Kampflyene skal kunne håndheve norsk suverenitet og sikre luftkontroll for at andre militære styrker skal kunne operere fritt. Maritime patruljefly skal drive maritim overvåkning og bidra til anti-ubåtoperasjoner og nasjonal og alliert maritim situasjonsforståelse i nord.

Evnen til å drive luftoperasjoner med F-35 og maritime patruljefly må understøttes og beskyttes fra baser. Kampfly og maritime patruljefly er sårbare når de står på bakken.  Luftvern er et aktivt beskyttelsestiltak mot luftangrep, også fra langtrekkende presisjons­våpen. Luftvern er således viktig for Forsvarets evne til å drive luftoperasjoner i krise og væpnet konflikt.

Spredning av luftressursene til flere baser er et passivt styrkebeskyttelsestiltak. Det er gjort egne vurderinger rundt effekten av spredning. Flybaser er statiske, og lokaliseringen vil være godt kjent på forhånd av en potensiell motstander. Med treffsikkerheten og rekkevidden til moderne, langtrekkende presisjonsvåpen vil ikke spredning alene gi tilstrekkelig beskyttelse. Beskyttede baser er derfor å foretrekke. Å beskytte baser mot aktuelle trusler er meget kostbart. Ved å beskytte flere baser, vil kostnadene øke betraktelig, uten at det nødvendigvis vil gi tilsvarende økning i vår totale nasjonale forsvarsevne.

Regjeringen vil også styrke beskyttelsen av mottaksområder for alliert støtte og annen viktig infrastruktur. Ofoten-området er viktig for mottak av allierte styrker og fremrykningsaksen nordover. I tillegg er flere viktige forsvarsressurser lokalisert i området. Stortingets beslutning om enebase på Evenes medfører konsentrasjon av luftvernressursene i et område hvor de kan gi beskyttelse av flere viktige elementer og infrastruktur.

En deling av aktiviteten mellom Andøya og Evenes ble vurdert i Prop. 151 S (2015-2016). I dette alternativet var det lagt opp til at den basen som har kampfly skal beskyttes av luftvern. Luftvern er kostbare systemer, og en delt løsning med luftvern både på Evenes og på Andøya ville gitt betydelig økte investerings- og driftskostnader, uten at dette ville gitt tilsvarende bedring av forsvarsevnen.

Maritime patruljefly (MPA) i høyintensitetssituasjoner

I rapport fra ekstern kvalitetssikrer fremkommer det at det ikke planlegges med å operere MPA fra Evenes i høyintensitetsoperasjoner (s. 20). Denne konklusjonen er trukket fordi det ikke fremkommer en målsetting om beskyttelse i effektmålet som omhandler MPA i KVU Evenes. Forsvarsdepartementet mener ekstern kvalitetssikrer her gjør en for snever tolkning.

Departementet legger til grunn at infrastrukturen som etableres for MPA i fredstid skal brukes i alle faser av en konflikt, også i en høyintensitetssituasjon. Det vil være en operativ vurdering av den aktuelle situasjonen hvor lenge operasjoner kan pågå fra Evenes. 

Forsvarsdepartementet ser at dette forholdet kunne vært tydeligere beskrevet i KVU Evenes. 

Tidsplan for utbyggingen

Planen for utbyggingen av Evenes er stram, for å klare de operative leveransen som er fastsatt av Stortinget. Evenes flystasjon skal være klar for operasjoner med kampfly fra januar 2022 og for operasjoner med maritime patruljefly fra medio 2022. Foreløpige datoer for operativ aktivitet på Evenes:

• Målsetting om prøveflyvning med F-35 fra sommeren 2021.
• Målsetting om operativt luftvern og baseforsvar innen QRA etableres i løpet av 2021.
• QRA-beredskap overføres fra Bodø til Evenes 1. januar 2022.
• Målsetting om mottak av første P-8 våren 2022.