Statsministerens innledning under pressekonferanse om gasslekkasjen i Østersjøen

Det er også slik mine svenske og danske kolleger uttrykker seg om det vi nå vet.

Dette har skapt en svært alvorlig situasjon – umiddelbart fra en stor lekkasje i Østersjøen til alt som er følger av en slik hendelse.

Den mulige aksjonen skjer mot et bakteppe av krig og energikrise i Europa.

Jeg har de siste døgnene hatt tett kontakt med mine nordiske kolleger, den tyske forbundskansleren, EU-kommisjonens president, Natos generalsekretær og andre allierte om hendelsen og reaksjonen på den. Det har kommet uttalelse fra EUs side, og saken blir i dag også drøftet i NATOs råd.

Vårt budskap til våre allierte er sammenfallende med det danske og svenske myndigheter sier:

Vi anser situasjonen som alvorlig. Det ser ut som en villet handling.

Norge er seg bevisst vårt særskilte ansvar for å ivareta sikkerheten på norsk sokkel, og som Europas største gassleverandør.

Det er nå avgjørende at Europa og NATO står samlet. Vi må komme til bunns i hva som har hendt, og hvem som står bak, men det kan ta noe tid.

 

Hendelsene i Østersjøen gjør det naturlig med økt oppmerksomhet om sikkerheten på norsk olje- og gassinfrastruktur.

Jeg forstår at mange nordmenn blir urolige når noe slikt skjer. Dette er en situasjon som regjeringen tar på det aller største alvor.

Krigen i Ukraina gjør at etterretningstrusselen mot Norge er høyere enn normalt, og derfor forsterket regjeringen allerede i vinter beredskapen med en lang rekke tiltak for å følge med på trusselbildet og demme opp for det.

 

Selv om vi ikke har indikasjoner på at det er noen direkte trusler rettet mot Norge spesielt, har regjeringen skjerpet beredskapen etter at krigen brøt ut. Både på militær og sivil side med en lang rekke tiltak.

I vår styrket vi Forsvaret med 3 milliarder kroner. Det har gjort at både marinen og kystvakten kan være mer til stede i våre farvann, at vi kan trene og øve mer, og styrket vår evne til å ta imot allierte styrker.

Regjeringen har bevilget 500 millioner kroner til sivil beredskap, blant annet for å jobbe mer med etterretning, sabotasje og påvirkning fra fremmede stater.

Det er også gjennomført tiltak for å gjøre oss bedre i stand til å møte digitale trusler og cyberangrep. Politiet, PST og NSM som er helt sentrale i dette arbeidet.

Det er bevilget penger til et nytt senter for å sikre at politiet og PST samarbeider tettere om å forstå trusler og den sammensatte virkemiddelbruken for å møte dem.  

Sikkerheten på norsk sokkel er også styrket. Sentrale selskaper i oljesektoren er nå delvis underlagt sikkerhetsloven og sentrale personer i disse selskapene er sikkerhetsklarert. Det betyr at tjenestene løpende kan dele gradert informasjon om et mulig trusselbilde med selskapene.

«Kontroll med utvinning av petroleum på norsk sektor» er nå definert som en grunnleggende nasjonal funksjon, en såkalt GNF. Det gjelder mange steder i samfunnet, men nå også om det som handler om kontroll med utvinning av petroleum. Det betyr at virksomheten på norsk sokkel er utpekt som spesielt viktig for landet vårt, og at vi derfor kan bruke flere tiltak for å beskytte den.

Regjeringen har også besluttet at «transport av gass i rør til Europa» også skal forstås som en grunnleggende nasjonal funksjon. Det reflekterer dagens trusselbilde.

Myndighetene og selskapene kan på denne måten samarbeide enda bedre og tettere om å iverksette de riktige tiltakene for å trygge våre olje- og gassinstallasjoner og mannskapene som jobber der. De er mange og viktige.

 

Hendelsene i Østersjøen gjorde at regjeringen i går besluttet å skjerpe beredskapen ytterligere knyttet til infrastruktur, landanlegg og installasjoner på norsk sokkel.

Ikke bare for å forebygge en slik hendelse som vi så i Østersjøen, men også andre mulige trusler som fremdeles kan komme via nettet eller på andre måter.

Noe av bakgrunnen for den økte beredskapen er rapporter om økt droneaktivitet på norsk sokkel som vi har sett de siste ukene. Det følger vi nøye med på, og det vil også være under politietterforskning. Det dreier seg om droner av ulike størrelser, og vi har sett unormal høy aktivitet av droner på norsk sokkel i det siste. Aktiviteten har vært økende, særlig i september. Politiet etterforsker nå denne aktiviteten i tett samarbeid med en rekke ulike aktører.

Så vil jeg gjenta dette. Vi har ingen konkrete indikasjoner på at det er direkte trusler mot norske olje- og gassinstallasjoner, la meg understreke det, men både selskapene og norske myndigheter samarbeider tett for å styrke sikkerheten. Jeg vil understreke at vi har hatt høy oppmerksomhet om sikkerhet knyttet til installasjonene gjennom mange tiår, men den har blitt forsterket de siste årene, månedene og nå også det siste døgnet.

Selskapene på norsk sokkel har i utgangspunktet ansvar for sikkerheten på sine installasjoner, det følger av petroleumsloven, fordi de både har den nødvendige kunnskapen og ressursene til å iverksette tiltakene.

De samarbeider tett med nasjonale sikkerhetsmyndigheter som politi og forsvar. Det samarbeidet blir ytterligere forsterket av at de er under sikkerhetsloven.

På generelt grunnlag vil jeg si at sikkerheten på norsk sokkel er høy, og at selskapene har stor oppmerksomhet om sikker drift.

Tidligere i dag ble det kjent at Equinor og flere andre selskaper har hevet beredskapen på sine anlegg. Det skjedde etter at Petroleumstilsynet mandag sendte ut en melding, og ba både operatører og redere på norsk sokkel om å være ekstra årvåkne.

Petroleumstilsynet har ansvar for å følge opp sikkerhet og beredskap for å forebygge bevisste anslag og terror, og gjennomfører tilsyn for å følge opp at selskapene gjør det de skal.

Politiet skal beskytte og sikre infrastrukturen både offshore og på land ved hendelser.

Allerede etter invasjonen i Ukraina, iverksatte politiet tiltak for å øke beredskapen knyttet til norske olje- og gassinstallasjoner. Politiet har nå skjerpet beredskapen og det har vi fått grundige orienteringer om, og de har styrket tiltakene ytterligere. Politiet har ved flere anledninger bedt Forsvaret om bistand, og Forsvaret har stilt opp. Dette samarbeidet er nært og godt.

Forsvaret iverksatte i vinter en rekke beredskapstiltak, og trapper ytterligere opp. I etterkant av det som skjedde i Østersjøen, vil Forsvaret nå være mer til stede og synlige i områdene rundt våre olje- og gassinstallasjoner.

Verken politi, forsvar eller selskapene ønsker å gå i detalj om hva som konkret er gjort for å styrke sikkerheten. For å fortelle åpent om tiltakene, kan bidra til å svekke sikkerheten. Men det kan for eksempel handle om mer vakthold, følge med på sjøen, under vann, i lufta og på nettet.

 

Til slutt vil jeg si dette.

Det som har skjedd i Østersjøen er svært alvorlig.

Jeg forstår at folk blir urolige for hvilke konsekvenser det kan ha, og om noe lignende kan skje med norske olje- og gassinstallasjoner og alle som jobber der.  

Vi har ikke noen indikasjoner om at det er direkte trusler mot Norge eller norsk infrastruktur.

Men vi må være årvåkne. Ikke naive. Ha nær kontakt med naboer, allierte, partnere, selskaper. Og derfor har vi hevet beredskapen.

Selskapene og myndighetene samarbeider tett for å styrke sikkerheten.