Pressemelding fra Finanspolitikkutvalget

I årets uttalelse kommenterer utvalget finanspolitikken og budsjettet for 2024. Videre ser utvalget på klima-, nærings- og energipolitikk i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Utvalget ser også på samspillet mellom skattesystemet og inntektssystemet for kommunene og mulighetene for effektivitetsfremmende skattevekslinger. Deretter ser utvalget nærmere på tiltak i arbeidsmarkeds- og sysselsettingspolitikken, herunder arbeidsmarkeds­tilknytningen til ukrainske fordrevne. Til slutt ser utvalget på oppfølgingen av enkelte forslag og anbefalinger fra utvalgets tidligere uttalelser.

Etter utvalgets syn er budsjettet for 2024 godt tilpasset konjunktursituasjonen. Utvalget mener samtidig at de langsiktige konsekvensene av løpende politikk bør tillegges større vekt i de årlige budsjettene.

– Det bør legges større vekt på budsjettets bidrag til langsiktig bærekraft i statsfinansene, samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk og hvordan årlige budsjetter følger opp politiske mål, sier utvalgsleder Ragnar Torvik.

Videre fremhever utvalget at valg om offentlige utgifter og finanseringen av disse med skatt påvirker den langsiktige bærekraften i statsfinansene, og at slike avveininger og konsekvensene av dem bør tydeliggjøres i budsjettfremleggene.

– Å fortsette den høye utgiftsveksten vi har bak oss vil øke behovet for vridende skatter i fremtiden. Konsekvenser av dette for samfunnsøkonomisk effektivitet og økonomisk vekst bør belyses bedre, sier Torvik.

Utvalget har også merket seg at det som del av Stortingets behandling av budsjettet ble innarbeidet en tilbakeføring av ubenyttede tapsavsetninger i Eksfin som inndekning for ytterligere utgiftsøkninger. For å unngå å øke oljepengebruken har man her innarbeidet et oppdatert anslag på ett område uten at det samtidig ble gjort en helhetlig vurdering av nye behov på andre områder, som kunne trukket i motsatt retning. Videre bruker man en engangsinntekt som finansiering for varige og til dels økende utgifter. Dette vil skape utfordringer for fremtidige budsjetter og kan øke behovet for vridende skatter, som gir effektivitetstap.

– Å benytte denne tilbakeføringen som inndekning i budsjettforhandlingene bryter etter vårt syn med god budsjettpraksis og intensjonen bak handlingsregelen, sier Torvik.

Et av hovedtemaene for årets uttalelse er målkonflikter i klima-, nærings- og energipolitikken. Mange tiltak er lite effektive for å nå målene på de ulike politikkområdene. Videre skal tiltak ofte bidra til å nå mål innen flere politikkområder samtidig, med betydelig fare for målkonflikter.

– Vi mener at det er behov for å skille klarere mellom de ulike politikkområdene, samt å redusere ineffektiv, overlappende og motstridende virkemiddelbruk, sier Torvik.

Utvalget trekker særlig frem CO₂-kompensasjonsordningen for industrien som uheldig fra et samfunns­økonomisk perspektiv.

– Vi mener CO₂-kompensasjonsordningen for industrien bør avvikles. Ordningen er dyr, lite treffsikker, samfunnsøkonomisk ineffektiv, svekker vekstkraften i økonomien, og motvirker nødvendig omstilling i både Norge og andre land, sier Torvik.

Utvalget har også sett på hvordan godt utformede grunnrenteskatter kan bidra til et mer effektivt skattesystem.

– Det vil gi effektivitetsgevinster å bruke inntekter fra grunnrenteskatter til å redusere andre mer vridende skatter. Det er viktig å ha et system for å fordele skatteinntekter, både mellom stat og kommune, og mellom kommuner, som ikke er til hinder for dette, sier Torvik.

Et høyt sysselsettingsnivå er en sentral forutsetning for å kunne videreføre et trygt velferds-samfunn og bærekraftige statsfinanser. Fremover vil veksten i befolkningen i yrkesaktiv alder avta, samtidig som antallet eldre øker kraftig.

– Utvalget mener at det er viktig å styrke arbeidsinsentivene, og anbefaler blant annet at regjeringen følger opp Sysselsettingsutvalgets forslag, sier Torvik.

Utvalgets hovedkonklusjoner:

• Budsjettet er godt tilpasset konjunktursituasjonen og de økonomiske utsiktene på kort sikt.
• De langsiktige konsekvensene av løpende politikk bør tillegges større vekt i de årlige budsjettene.
• Å bruke ubenyttede tapsavsetninger i Eksfin som inndekning i budsjett-forhandlingene fremstår som en selektiv anslagsendring som strider mot intensjonen bak handlingsregelen og god budsjettpraksis.
• Avveiningen mellom offentlige utgifter og skatteendringer bør tydeliggjøres og konsekvenser av valgene belyses i budsjettfremleggene.
• Det bør skilles klarere mellom klima-, nærings- og energipolitikk. Omfanget av kostbare og til dels ineffektive tiltak, samt overlappende og til dels motstridende virkemiddelbruk, bør reduseres.
• Økt eksport bør ikke være et mål i seg selv. Det bør heller ikke være en selvstendig målsetting for energipolitikken at tilgang til rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.
• CO₂-kompensasjonsordningen for industrien bør avvikles. Den medfører store offentlige utgifter og har en rekke svakheter.
• Provenyfordelingen mellom stat og kommuner, samt skatteutjevningen mellom kommunene, må ikke være til hinder for at inntektene fra grunnrenteskatter benyttes til å holde nivået på mer vridende skatter nede.
• Ingen av Sysselsettingsutvalgets anbefalinger om endringer i de helserelaterte ytelsene har blitt fulgt opp. Det bør de bli.
• Det er positivt at regjeringen foreslår en forsøksordning med arbeidsfradrag for å få flere i jobb. Forsøksordninger gir økt kunnskap som bidrar til en mer effektiv arbeidsmarkedspolitikk.
• Den ekstra arbeidsgiveravgiften på høyere lønninger bør fjernes snarest.
• Det er fortsatt behov for utredning av en mulig justering av handlingsregelen, i tråd med utvalgets tidligere uttalelser.