Proposisjoner om tredje energimarkedspakke

EU vedtok energimarkedspakken i 2009. Formålet med pakken er å legge til rette for et mer velfungerende indre marked for elektrisitet og naturgass. Av pakken følger blant annet krav til eiermessig skille mellom infrastruktur for energioverføring (transmisjon) og produksjon eller omsetning av energi. Det er også krav om at landene har en uavhengig reguleringsmyndighet for energisektoren og en uavhengig klagebehandling av reguleringsmyndighetens vedtak.

- Norge var tidlig ute med å deregulere kraftmarkedet på 1990-tallet. Og det har tjent oss godt. Mange av tiltakene EU har gjennomført de siste årene tilsvarer hovedprinsippene det norske kraftmarkedet er bygget på. Stortingsproposisjonene sikrer at Norge er en del av EUs kraftmarked, samtidig som det norske konsesjonssystemet og rammene for forvaltningen av naturressursene våre fortsatt gjelder. Den tredje energimarkedspakken er en viktig del av EUs arbeid for et mer velfungerende energimarked, som også skal legge til rette for mer fornybar energi, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.

Olje- og energidepartementet foreslår at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fortsetter å være reguleringsmyndighet i Norge, men at denne funksjonen legges til en egen enhet, Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Oppgavene for RME vil omfatte oppsyn med energimarkedene og aktørene, og samarbeid med andre lands reguleringsmyndigheter. For andre forvaltningsoppgaver, slik som tildeling av-, og tilsyn med konsesjoner for vassdrags- og energianlegg og flom og skred, vil NVE fortsatt være underlagt Olje- og energidepartementet etter den samme forvaltningsmodellen som i dag.

Den tredje energimarkedspakken legger opp til videre utvikling av kraftmarkedet i EU og definerer saksområder og prosedyrer for utvikling av mer detaljert regelverk, såkalte nettkoder og retningslinjer. I disse prosessene har Statnett og NVE viktige roller. Det norske markedet for kraftsalg har lenge vært del av et nordisk marked gjennom den nordiske kraftbørsen, Nord Pool. Norske aktørers deltagelse i EU-prosessene er viktig for å ivareta norske interesser i et fremtidig europeisk kraftmarked. Nye forordninger som vedtas av Europakommisjonen vil bli behandlet på ordinær måte med tanke på innlemmelse i EØS-avtalen.

EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på energiområdet, ACER, ble opprettet i 2011 for å styrke samarbeidet mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene i Europa. Hittil har NVE deltatt uformelt i deler av byråets arbeid. Gjennom EØS-tilpasninger gis NVE deltagerrett, men ikke stemmerett i byrået. Dette tilsvarer hva Norge har oppnådd innenfor andre sektorer.

Der ACER på avgrensede saksområder har vedtaksmyndighet i EU, legges tilsvarende myndighet til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i saker som gjelder Norge og de andre EFTA-landene som omfattes av EØS-avtalen. ACER fremlegger forslag til vedtak for ESA, som saksforberedelse for ESAs egen behandling. Et vedtak fra ESA skal rette seg mot NVE som reguleringsmyndighet, i samsvar med vanlige folkerettslige prinsipper. I praksis kan slike saker gjelde uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter om tekniske og økonomiske forhold ved grensekryssende krafthandel. Når det for eksempel gjelder konsesjoner til strømnett og kraftverk eller disponeringen av våre naturressurser, gjelder fortsatt norsk regelverk fullt ut.

i Prop. 4. S (2017-2018) bes det om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken

Forslaget til endringer i energiloven (Prop. 5. L (2017-2018)) gjelder uavhengig reguleringsmyndighet (RME), opprettelse av en uavhengig klageinstans for RMEs vedtak, og krav til eiermessig skille i transmisjonsnettet. I tillegg må forordningen om grensekryssende krafthandel og forordningen om opprettelse av ACER gjennomføres i norsk rett. Dette vil skje gjennom egen forskrift som vil bli sendt på høring på vanlig måte.

Det innenlandske markedet for naturgass er begrenset i volum og utstrekning. Naturgassdelen av pakken vil berøre et fåtall virksomheter i Norge gjennom endringer i naturgassloven (Prop. 6.L (2017-2018)). Disse endringene knytter seg til nye bestemmelser om utpeking av systemoperatør, adgang til system for naturgass, eiermessig skille og sertifisering av systemoperatør i transmisjonsnett, og selskapsmessig og funksjonelt skille. De foreslåtte endringene tilsvarer de som foreslås i energiloven for RME og uavhengig klageinstans.

Det foreslås ikke endringer i petroleumsloven. Om lag 95 prosent av norsk naturgass eksporteres. Den tredje energimarkedspakken innebærer ikke endringer i reglene om oppstrøms gassektor, slik som de norske rørledningene til Storbritannia og kontinentet.