Psykisk helse barn og unge – hvordan skal vi møte fremtiden?

Tusen takk for invitasjonen til å innlede her i dag!

Psykisk helse er et viktig satsingsområde for regjeringa. Derfor er jeg glad for at dere retter oppmerksomhet mot barn og unges psykiske helse i fremtiden.

Mye er bra i vår felles helsetjeneste. Vi har et relativt godt utbygd tilbud både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

Samtidig har vi noen utfordringer både for det psykisk helsefremmende arbeidet og i tjenestetilbudet. Utfordringer som har blitt forsterket gjennom to år med pandemi og nedstenginger, og et skremmende mediebilde med krig i Europa.

Vi vet for eksempel at hvilken helsehjelp du får, avhenger av hvor du bor. Riksrevisjonen har påpekt at 1 av 10 kommuner ikke tilbyr behandling av barn og unge med psykiske plager og lidelser – utover den behandlingen fastlegene tilbyr.

Trykket på tjenestene har økt. Blant barn og unge ser vi en økt pågang til både psykisk helsevern og kommunale tilbud. Flere har mer alvorlige lidelser. Det har blant annet dere i Ukom, som er her i dag, pekt på.

I tillegg har undersøkelser som Ungdata og HUNT over tid vist en økning i spesielt unge jenter som rapporterer om psykiske plager.

Disse utfordringene må vi ta på alvor.

For å få en bedre oversikt over psykiske lidelser over tid, planlegger FHI nå forekomstundersøkelser av psykiske lidelser blant barn og unge.

I tillegg holder de på å gjøre ferdig en oppsummering og metaanalyse av de norske ungdomsundersøkelsene for å belyse tidstrender for psykiske plager blant unge.

Det er viktig – ikke bare for å forstå status og utviklingstrekk – men også for å planlegge fremtidens psykiske helsetjenester.

Vårt arbeid med ny opptrappingsplan for psykisk helse er nettopp et forsøk på å ta situasjonen på alvor og jobbe med å finne gode grep for fremtiden.

Planen skal ha hovedvekt på kommunale tjenester. Samtidig er målet å sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten, og at BUP og DPS får en særskilt satsing.

Vi vil styrke det psykisk helsefremmende arbeidet, og øke befolkningens kunnskap om hva som styrker vår psykiske helse.

Derfor jobber vi ut fra tre hovedområder i planen:

Det første er å styrke det psykiske helsefremmende og forebyggende arbeidet vårt.

Helsefremming og forebygging er avgjørende for hvordan vi skal møte barn og unges psykiske helse i fremtiden.

Vi verken kan eller bør behandle oss ut av utfordringen med økningen i psykiske helseplager blant unge. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet blir bare mer og mer viktig. Derfor er det et hovedområde i opptrappingsplanen.

Vi ønsker å jobbe for å fremme god psykisk helse på de arenaene der folk lever livene sine – både i og utenfor hjemmet. Vi må ha treffsikre og forebyggende tiltak. Tiltak som hjelper barn og unge til å bli trygge og robuste individer, med et positivt selvbilde. Det styrker også folkehelsa vår.

Det å gjøre noe aktivt hver dag, gjøre noe sammen med andre og å gjøre noe meningsfylt er godt for den psykiske helsa vår, og det er et enkelt grep som vi alle får til. Akkurat som «Fem om dagen» eller 30 minutter med fysisk aktivitet.

Like viktig som at befolkningen får kunnskap om dette, er det at vi som samfunn legger til rette for at folk har mulighet for å gjøre noe aktivt, noe sammen med andre og noe meningsfylt.

Jeg pleier å si at jeg har mange gode kolleger som er helseministre. For god psykisk helse skapes ikke i helsetjenestene, men der folk lever livene sine – i familien, på skolen, der man bor, på fotballbanen, i korpset eller på fritidsklubben.

For å sikre at barna og ungdommene våre har god psykisk helse – både nå og i fremtiden – må vi jobbe sammen på tvers av sektorer.

Det andre hovedområdet i vårt arbeid er nær og tilgjengelig hjelp av god kvalitet.

Vi må sikre rask hjelp til dem som utvikler psykiske lidelser, uavhengig av hvor i landet de bor. Og vi må finne løsninger for å gjøre hjelpa mer tilgjengelig. Vi trenger gode lavterskeltilbud i kommunene, der folk kan få hjelp uten henvisning. Og hjelpa kan være både digital og fysisk.

Vi har et langsiktig mål om at alle som blir henvist til psykisk helsevern skal få tilbud om en vurderingssamtale. Det er en stor endring, og vi skal ta det i et fornuftig tempo. Vi har begynt der vi mener behovet er størst, og det er i psykisk helsevern barn og unge. De regionale helseforetakene har fått beskjed om å legge til rette for dette, og jeg vet at mange allerede er godt i gang.

Grunnfjellet i vår felles helsetjeneste er fagfolka. For at vi skal lykkes med å gjøre tjenestene gode og tilgjengelige for barn og unge, er vi avhengige av de som jobber i tjenestene.

Det skal være faglig utviklende, spennende og levelig å jobbe i helsetjenesten vår. Motiverte og engasjerte fagfolk og ledere styrker kvaliteten og pasientsikkerheten.

Tjenestene rapporterer om at det er utfordrende å rekruttere fagfolk. Mange psykologspesialister og psykiatere forlater psykisk helsevern. I tillegg er det en del kommuner, spesielt i mindre sentrale strøk, som strever med å knytte til seg psykologkompetanse.

Å utdanne, rekruttere og beholde fagfolk i en sterk offentlig helsetjeneste er en av mine viktigste oppgaver. Derfor var noe av det første jeg gjorde som helse- og omsorgsminister å sette ned helsepersonellkommisjonen. Den skal gi oss et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne iverksette treffsikre tiltak. Og 1. februar til neste år legger de frem sin rapport.

Det tredje hovedområdet i planen er tilbudet til dem med alvorlige og sammensatte utfordringer.

Spesialisthelsetjenesten må ha tid til dem som har behov for spesialisert og langvarig hjelp. I tillegg må vi legge til rette for mer ambulant behandling, som FACT Ung. 

For barn med langvarige og sammensatte utfordringer er samarbeidet mellom tjenestene ekstra viktig, både mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten – men også mellom ulike sektorer.

Vi har blant annet etablert et viktig samarbeid mellom helsetjenesten og barnevernsektoren. Og flere tiltak som bedre kartlegging av helse og sammenhengende forløp er også satt i gang.

Sammenhengende og helhetlige pasientforløp er krevende i en kompleks helsetjeneste. Det er en velkjent utfordring. God samhandling er helt sentralt for å kunne gi gode pasientforløp og sikre en bærekraftig bruk av de samlede ressursene våre.

Noen av dere har kanskje fanget opp at vi istedenfor en ny nasjonal helse- og sykehusplan vil lage en helse- og samhandlingsplan. Det reflekterer regjeringas ambisjoner om å videreutvikle samhandlingsreformen, og vårt ønske om å se helheten i tjenestene. Derfor vil denne planen blant annet handle om utvikling av både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Mye er bra i vår felles helsetjeneste. Men mye bør også bli bedre. 

Det er derfor vi vil satse på psykisk helse, spesielt rettet mot barn og unge. Vi må møte fremtiden med en forsterket innsats for å bedre folkehelsen vår, men også for å forebygge psykiske plager og lidelser. 

Det krever at vi har en helsetjeneste som har gode rammer til å gi rask og tilgjengelig behandling når barn og unge trenger det.

Også må det være spennende og trygt å jobbe på det her feltet for fagfolkene våre – i vår felles helsetjeneste.

Jeg ønsker dere lykke til med møtet i dag – og med det viktige arbeidet dere gjør!