Realfagstrategien ga ikke bedre resultater eller motivasjon

Det viser en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

– Den forrige regjeringens store realfagstrategi har ikke gitt forventede resultater. Det er synd fordi vi vet at mange elever sliter med realfag. Samtidig har vi mange elever som trenger ekstra utfordringer og noe å strekke seg etter. Det kan virke som strategien ikke har gitt skolene handlingsrom til å skape mer variert, motiverende og tilpasset opplæring i realfagene, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Blant hovedfunnene:

• Ingen endring i elevers prestasjoner, motivasjon eller interesse for realfag
• Ingen målbar endring i bruk av utforskende arbeidsmåter og undervisning
• Satsingen på "realfagskommuner" har ikke gitt merkbar endring i elevenes prestasjoner, interesse eller motivasjon
• Det har vært en økning i andel lærere som oppfyller kompetansekrav i matematikk

– Evalueringen av strategien dokumenterer svakheter ved den forrige regjeringens skolepolitikk som vil få betydning for hvordan den nye regjeringen gjennomfører nye skolepolitiske satsinger, sier Brenna.

Strategien «Tett på realfag» hadde som hovedmål å bidra til at barn og unges kompetanse i realfagene ble bedre. Flere barn og unge skulle prestere på et høyt og avansert nivå, og det skulle bli færre barn og unge som presterte på et lavt nivå. Strategien skulle bidra til økt kompetanse i realfag for barnehagelærere og lærere.

Blant de viktigste tiltakene i strategien var etableringen av 54 realfagskommuner som fikk penger og ressurser til å utvikle lokale satsinger på realfag. Det ble også utviklet digitale kompetanseutviklingspakker (realfagsløyper), og det ble etablert talentsentre for elever med høyt læringspotensial i realfag.

Evalueringen viser også positive funn om strategien, for eksempel opplever realfagskommunene selv at de har fått utbytte av å delta i satsingen. Likevel er det vanskelig å spore utslag i elevenes prestasjoner og motivasjon.

Les hele rapporten.