Utenriksministerens redegjørelse om EU og EØS

(Sjekkes mot framføring)

President,

Verden er i stadig endring. Der vi for tretti år siden så at demokratiske verdier og multilateralt samarbeid ble styrket, er situasjonen en helt annen i dag. Globaliseringen svekkes, og regionenes betydning øker. Vi ser stadig større grad av stormaktsrivalisering mellom USA og Kina. En relativt velorganisert og regelbasert verdensorden, som har tjent en åpen økonomi som den norske svært vel, er under sterkt press. Alt dette preger Europa, som endres i takt med de geopolitiske omveltningene i verden omkring oss.

Jeg vil i denne redegjørelsen komme nærmere inn på hvordan norske interesser påvirkes av den politiske utviklingen i Europa og globalt. Jeg vil også snakke om hvordan regjeringen jobber for å sikre at Norges stemme blir lyttet til, og hvordan vi jobber med å forvalte EØS-avtalen.

President,

Europeisk politikk formes og endres i takt med de geopolitiske omveltningene. Det gjenspeiles i takten og kompleksiteten i politikkutviklingen i EU. De siste fem årene har særlig koronapandemien, klimakrisen og Russlands brutale angrepskrig på Ukraina preget Europa og EUs politikk.

EU kobler nå i langt større grad saksområder med mål om et mer sikkert, motstandsdyktig og selvforsynt EU. Samarbeidet mellom de 27 medlemslandene utvikles raskt på områder som ikke dekkes av EØS-avtalen og Norges øvrige avtaleverk med EU. Det skaper et nytt sett av utfordringer som krever større grad av samordning.

EØS-avtalen oppdateres i takt med at EU utvikler sitt regelverk. Regjeringen har trappet opp innsatsen for å redusere etterslepet. Slik følger vi kontinuerlig opp Norges forpliktelser, rettigheter og mulighetsrom i EØS-avtalen og de rundt 100 andre avtalene som regulerer vårt forhold til EU.

President,
Det er flerfoldige grunner til at 2024 er et spesielt år. Vi markerer flere viktige milepæler. Det er 75 år siden opprettelsen av NATO og Europarådet; 35 år siden Berlin-murens fall; 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft.

Ikke minst er 2024 året i historien hvor flest mennesker bruker sin stemmerett i valg verden over, senest i det amerikanske president- og kongressvalget for to dager siden.

USA er Norges viktigste allierte og vi samarbeider tett på mange viktige områder. Dette skal vi nå utvikle videre med den nye Trump-administrasjonen.

Sterke transatlantiske bånd er avhengig av et samlet og engasjert Europa.

Som statsminister Støre sa på denne talerstol i går, blir det nå viktig for Norge å samarbeide nært med våre europeiske partnere.

Jeg siterer: «Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Ikke alene og isolert, men i et samarbeid med USA innenfor alliansen. Denne alliansen blir sterkere om Europa tar sterkere ansvar. Den er blitt sterkere med Sverige og Finland som medlemmer.»

Sitat slutt.

President,

Europaparlamentsvalget tidligere i år ga et klart signal om at ytterkantene i europeisk politikk har fått større oppslutning. Migrasjon og klima har vært blant driverne her. Samtidig står sentrum og de største partiene fremdeles sterkest. Det er disse partiene som er de fremste drivkreftene for økt europeisk samhold og samarbeid.

De politiske prioriteringene til den nye kommisjonen som trer sammen ved starten av neste måned, vil få mye å si for Norge.

EUs medlemsland vil i sin strategiske agenda for neste politiske periode prioritere følgende målsetninger.

For det første: et sterkt og trygt Europa med fortsatt støtte til Ukraina, og styrket forsvarsevne basert på tett samarbeid med NATO;

For det andre: kamp mot organisert kriminalitet, og økt fokus på sikkerhet, beredskap, migrasjon og grensekontroll;

For det tredje: utvidelse med nye medlemsland, inkludert Ukraina og Moldova;

For det fjerde: et demokratisk og fritt og Europa med styrket vern av grunnleggende verdier som rettsstat og menneskerettigheter, skarpere fokus på beskyttelse av frie medier og et sterkt og levende sivilsamfunn;

For det siste: et konkurransedyktig Europa som satser på utvikling av robuste verdikjeder innen grønn og digital industri, og som i langt større grad er selvforsynt med fornybar energi så vel som kritiske mineraler for de nye verdikjedene.

Norge har et klart verdi- og interessefellesskap med EU på disse områdene. Det er i vår interesse å bidra til felleseuropeiske løsninger.

President,

Russlands angrepskrig mot Ukraina fortsetter å ha vidtrekkende konsekvenser for Europa. Derfor står sikkerhet og forsvar øverst på den politiske agendaen i EU og i europeiske hovedsteder. Samtidig må Europa møte andre store utfordringer i et stadig mer krevende geopolitisk landskap. For eksempel svak økonomisk utvikling, fallende arbeidsstyrke, grønn omstilling og migrasjon.

Mot dette bakteppet er det naturlig og viktig at Norge jobber enda smartere for å ivareta våre interesser best mulig.

President,

Den norske økonomien er tett sammenvevd med den europeiske. Derfor henger vår egen konkurranseevne tett sammen med Europas. Sagt med andre ord: det er bra for Norge når Europa lykkes.

Svake økonomiske vekstutsikter og en fallende andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder risikerer å undergrave EUs evne til å levere på velferd, grønt skifte, og sikkerhet; og med det unionens geopolitiske relevans.

Mye av fundamentet bak EUs vekstmodell de siste tiårene er i ferd med å forvitre. Denne urovekkende diagnosen stilles av to tidligere italienske statsministere, Enrico Letta og Mario Draghi, som hver for seg nylig har kommet med innspill til EUs strategiske arbeid for de neste fem årene. Selv om disse anbefalingene er rettet til medlemslandene og Kommisjonen, er det i vår interesse å følge med på utviklingen når europeisk konkurransekraft skal styrkes. Disse anbefalingene skal for øvrig diskuteres i Det europeiske råd i Budapest i morgen.

Økt europeisk konkurransekraft forutsetter en innovativ og konkurransedyktig kunnskapsøkonomi, med et inkluderende og seriøst arbeidsmarked som sikrer kompetent arbeidskraft. Siden Norge deltar i det indre markedet, er det i vår interesse å henge med når innovasjonstakten skal økes og den grønne omstillingen gjennomføres i Europa.

Ikke minst er det viktig at vi tar del i arbeidet med å minske sårbarhet og avhengighet under stadig mer krevende geopolitiske omstendigheter. Her er Norge allerede en avgjørende partner for EU på blant annet energi, metaller og forsvarsmateriell. Draghi-rapporten poengterer at EU bør sikre seg langsiktige avtaler for gass fra pålitelige handelspartnere som Norge, og at rørgass bør foretrekkes.

I forlengelse av dette er partnerskap innen grønn omstilling noen av områdene regjeringen vil jobbe med for å styrke Europas konkurransekraft de neste årene.

Spørsmålene som Letta og Draghi reiser er ikke ukjente. Flere av anbefalingene vil bli gjenstand for krevende debatter om dilemmaer og veivalg. Rapportene er like fullt en rungende påminnelse om behovet for handling. De er også svært relevante for Norge som del av det indre markedet med et bredt interesse- og verdifellesskap med EU.

Det er altså i norsk politisk og økonomisk interesse at EU lykkes i å styrke sin økonomiske vekst.

President,

Ett tusen dager er snart gått siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. En blodig og ulovlig angrepskrig. I forrige måned besøkte jeg Ukraina for andre gang i år. Det gjorde sterkt inntrykk på meg og mine nordisk-baltiske kolleger som jeg reiste sammen med.

Vi besøkte også Moldova rett før folkeavstemningen om landets fremtid, også det gjorde inntrykk. For i tillegg til angrepet mot Ukrainas suverenitet og selvråderett, legger Russland ned store ressurser i å undergrave Moldovas og Georgias ambisjoner om dypere europeisk integrering. Kreml vil ha kontroll over de politiske veivalgene i land som President Putin anser for å være i sin såkalte «innflytelsessfære». Dette er en alvorlig trussel mot folkeretten og europeisk sikkerhet vi må stå samlet imot.

Det tapre ukrainske folket går nå en ny krigsvinter i møte. Det vil trolig bli den tyngste hittil. Russland forsøker å bombe i stykker Ukraina, og ukrainerne, til underkastelse. Selv tilbrakte jeg flere timer i bomberom under mitt besøk.

Dette er sivilbefolkningens hverdagsliv. Vi er vitne til en brutal utmattelseskrig som rokker ved Europas og Norges sikkerhet. Nær 15 millioner mennesker er i dag avhengige av nødhjelp og humanitær bistand.

I vårt nærområde, i vår tid.

Vår støtte til Ukraina er rotfestet i en dyp solidaritet med det ukrainske folket. Den er også basert på en erkjennelse av at dette angår vår egen sikkerhet. Vi gir derfor betydelig støtte til Ukraina, både sivilt og militært, gjennom Nansen-programmet. Det skal vi fortsette med. Regjeringen har derfor foreslått å utvide rammen for, og varigheten av, Nansen-programmet. I mai undertegnet vi en avtale om styrket sikkerhetspolitisk samarbeid med Ukraina, et uttrykk for en sterk og varig politisk forpliktelse.

På militær side har vi bidratt til mer luftvern. For å forsvare Ukrainas sivilbefolkning, forsvarsstyrker og kraftforsyning mot Russlands stadige angrep. Vi leverer F-16 jagerfly, og vi bidrar til at Ukraina får artilleriammunisjon så raskt som mulig. Styrkingen av vår egen forsvarsindustri er viktig i denne sammenheng. Regjeringen har lagt til rette for at norsk forsvarsteknologi kan overføres til Ukraina. 

På sivil side er energisikkerhet et hovedinnsatsområde. Norge er en av de største humanitære giverne i absolutte tall. Og vi har trolig inspirert andre ved å være første giver som har lovet flerårig støtte med tverrpolitisk enighet.

Vi hjelper dem som trenger det aller mest, som er internt fordrevne og som bor nær frontlinjen. I gjenoppbyggingen av Ukraina vil privat næringsliv spille en avgjørende rolle. Derfor åpnet regjeringen for at det statlige investeringsfondet Norfund kan investere i landet.

President,

Vår sikkerhet er tett sammenvevd med sikkerheten på det europeiske kontinentet. Samarbeid med likesinnede land er avgjørende for å hjelpe ukrainerne med å lykkes i sin tapre forsvarskamp. Derfor samarbeider vi med EU på flere områder. Dette inkluderer ordningen for sivil beredskap, der Norge transporterer pasienter fra Ukraina til sykehus over hele Europa. Etter forespørsel fra EU har vi nå forlenget avtalen om medisinsk evakuering til ut april 2025.

Samtidig har Norge og EU økt bevissthet om risiko forbundet med blant annet korrupsjon og feilinvesteringer. Vi har dialog om dette med lokale myndigheter, og identifiserer risikodempende tiltak.

I juni åpnet EU offisielt medlemskapsforhandlinger med Ukraina og Moldova. Norge støtter deres prosess for medlemskap. Totalt skal det forhandles om 35 kapitler, om alt fra landbruk til forskningspolitikk. Dette blir en lang prosess. Norge skal bidra med støtte til landenes europeiske integrasjon, blant annet gjennom Nansen-programmet.  

EU-kommisjonen la 20. september frem et forslag for å forsterke støtten til Ukraina gjennom en omfattende økonomisk bistandspakke, som inkluderer en lånemekanisme med midler fra ekstraordinære inntekter knyttet til fryste russiske sentralbankmidler i Europa.

Lånet vil gå direkte inn i nasjonalbudsjettet og vil forbedre Ukrainas makrofinansielle stabilitet.

President,

Som det eneste av Ukrainas naboland, mottar også Moldova støtte gjennom Nansen-programmet. Dette gjenspeiler hvor tett knyttet Moldova og Ukraina er til hverandre.

Stemningen i Moldova svinger i takt med den militære situasjonen i Ukraina, all den tid også Moldovas skjebne avgjøres på den ukrainske slagmarken. Den lange grensen til Ukraina er en viktig rute for ukrainske flyktninger, som for toveis varehandel.

I mai besøkte Moldovas president Maia Sandu Norge. Besøket var en god anledning til å snakke om vårt stadig tettere samarbeid. Vårt nyåpnede ambassadekontor i Chisinau viser dette.

Frihandelsavtalen som Norge nylig har inngått med Moldova er også et viktig bidrag til landets politiske og økonomiske integrasjon med Europa.

Moldova var i 2023 den syvende største mottakeren av norsk bistand, og vi har opprettholdt et høyt nivå i 2024. Stikkordene her er humanitær bistand, energisikkerhet, reformer og godt styresett.

20. oktober stemte et knapt flertall for en endring i landets grunnlov som reflekterer målet om EU-medlemskap. 3. november vant president Maia Sandu andre omgang i presidentvalget. Valgutfallet gir en god forankring for de nødvendige reformene Moldova må gjennomføre, og legger til rette for fortsatt norsk støtte til landets europeiske integrasjon.

President,

Norge har mange gode allierte og venner, land som er opptatt av å beskytte de samme verdiene som vi holder kjære. Demokrati, ytringsfrihet, rettsstat og menneskerettigheter.

I en sikkerhetspolitisk situasjon preget av stor usikkerhet er det viktig at vi holder tett kontakt med dem som holder disse verdiene like høyt som oss.

Nato er og skal forbli bærebjelken i norsk og europeisk sikkerhetspolitikk. Når flertallet av EUs medlemsland er våre allierte, og når Nato styrker sitt samarbeid med EU, er det naturlig for Norge å være tett påkoblet. Vi ser at EU og EUs medlemsland har stilt opp for Ukraina på en måte som savner sidestykke i europeisk målestokk. Dette gjelder både politisk og økonomisk støtte.

President,

Sammen med forsvarsministeren undertegnet jeg i mai i år en strategisk partnerskapsavtale om sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom EU og Norge.

Tett forbundet med vår NATO-allianse, gir denne nye avtalen en solid forankring av allerede pågående samarbeid med EU innen forsvar og sikkerhet.

Den gir oss gode føringer for hvordan vi vil ta samarbeidet videre, basert på gjensidige interesser. Avtalen gir oss også en tydelig ramme for dialogen med EU i sikkerhetspolitiske spørsmål, inkludert gjennom årlige konsultasjoner om sikkerhet og forsvar.

Vi ønsker å videreføre og styrke samarbeidet med EU, og andre partnere, om forsvarsindustri.

Med støtte i partnerskapsavtalen vil vi videreutvikle samarbeidet om materiell og felles treningsoppdrag i Ukraina, samt ulike tiltak for å øke produksjonsstøtten og beskytte kritisk infrastruktur.

Tettere samarbeid om konsulære kriser der nordmenns interesser og sikkerhet ivaretas bedre i situasjoner som krever bistand, er også ett av sporene i partnerskapet som vil være til gjensidig fordel for Norge og EU.

Hybride trusler er komplekse og kan ramme ulike samfunnsområder. Ivaretakelse av nasjonale sikkerhetsinteresser er krevende og må tilpasses et komplekst trusselbilde. Det er viktig å arbeide helhetlig med denne tematikken.

Tettere tilknytning mellom det sivile samfunn og Forsvaret, samt styrket integrasjon med våre allierte, blir viktig i møte med mer krevende sikkerhetsutfordringer fra særlig Russland, men også Kina. Derfor ønsker vi også å styrke samarbeidet med EU om hybride trusler og krisehåndtering.

President,

For første gang vil Europakommisjonen ha en egen kommissær for forsvar og rommet. Litauiske Andrius Kubilius, dersom han blir endelig godkjent som kommisær etter høringer i Europaparlamentet, vil få i oppdrag å etablere en europeisk forsvarsunion.

Europeiske land skal fremover investere mer i europeisk sikkerhetsarkitektur. Dette vil skje i tett samarbeid med NATO og partnerland. Norge må følge denne utviklingen tett og sikre at våre interesser ivaretas på en best mulig måte.

EU vil også styrke sitt arbeid med sivil og militær motstandsdyktighet. Finland arbeider med et forslag om en ny beredskapsunion. I Norge har vi gjennom vårt totalforsvarskonsept erkjent hvor viktig samhandlingen mellom sivile og militære sektorer er i krise og krig. Når EU nå styrker seg på dette feltet, er det i norsk interesse å holde seg godt orientert om utviklingen.

President,

Den nye kommisjonen vil prioritere arbeidet med militær mobilitet. Her har EU unike forutsetninger for å sørge for at standarder for infrastruktur utarbeides i tråd med alliertes militære behov.

Det er et godt eksempel på temaer hvor vi er tjent med et tett og godt samarbeid mellom NATO og EU.

Kommisjonen vil også arbeide for et tettere samarbeid mellom NATO og EU om cyber, hybrid og rom. Også her er Norge tjent med å være tett koblet på relevante diskusjoner i EU.

Hybride virkemidler benyttes nå i større grad mot allierte og likesinnede land. De tiltakene vi iverksetter for å verne oss mot dette bør være godt kalibrerte med våre likesinnede i EU og våre allierte i NATO. Vi har en felles interesse i å styrke motstandsdyktigheten mot hybride trusler.

President,

Den nye kommisjonen vil også ta initiativ til å fylle funksjoner som er viktige for NATO. Som alliert er det i vår interesse å aktivt støtte oppunder samarbeidet mellom NATO og EU, så lenge målet er å utnytte synergier som samlet sett styrker europeisk sikkerhet. Det er dette vi ser i dag.  Samtidig må vi ha klart for oss at vi, som NATO-medlem utenfor EU-samarbeidet, er best tjent med å opprettholde NATO som det primære samarbeidsorganet for å diskutere og håndtere bredden av trusler og utfordringer mot euroatlantisk sikkerhet.

Et sterkt NATO er forutsetningen for europeisk sikkerhet, men NATOs avskrekkingsevne og kampkraft er i for stor grad avhengig av USA. Ubalansen i styrkeforholdet er i lengden neppe bærekraftig, og ikke uten risiko for europeiske allierte.

Europa må derfor bidra mer til byrdefordelingen innad i NATO. Dette vil bli ytterligere understreket med Trump som nyvalgt president av USA.

Det er i Norges interesse å bidra til dette arbeidet. Målet er å trygge norske og europeiske interesser i en geopolitisk brytningstid, hvor Russland, vår nabo, fører en brutal erobringskrig i Europa.

President,

Hele Norden står nå samlet i NATO. Gjennom felles planverk, kommandostruktur, standarder og bruk av felles ressurser i krise eller krig blir vårt forsvar tettere integrert enn noensinne.

Finsk og svensk NATO-medlemskap styrker Norges sikkerhet. Ettersom både Finland og Sverige er EU-medlemmer, blir det desto viktigere for oss å følge utviklingen i EU.

Norges grense til Finland og Sverige er nå EUs yttergrense. Det blir viktig å styrke infrastrukturen mellom vest og øst for å legge til rette for allierte forsterkninger. Dette gir også muligheter for enda tettere sivilt samarbeid lengst nord i Norden innen næringsliv, utdanning og forskning, transport, teknologiutvikling og offentlige tjenester.

Regjeringen ønsker at Norden skal bli den mest integrerte regionen i verden, både når det gjelder sivilt og militært samarbeid. Regjeringen vil arbeide målrettet med dette for øye i tiden som kommer. 

President,

Norge er en romnasjon. På Andøya ligger vi an til å ha den første romhavnen som sender satellitter fra Europa. Med vår kompetanse og strategiske beliggenhet er vi en spydspiss i europeisk sammenheng.

Utviklingen av den norske romindustrien som en betydelig næring vil spille en viktig rolle for europeisk sikkerhet og konkurransekraft.

Derfor jobber regjeringen for at Norge skal få full tilgang til EUs program for sikker satellittbasert kommunikasjon, Secure Connectivity. Vi jobber også for at norsk næringsliv kan delta på alle områder i programmet.

Secure Connectivity har bred betydning og et stort virkeområde. Det er derfor etablert et nært samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Arbeidet har høy prioritet. Målet er å kunne presentere et avtaleverk for norsk deltakelse i forbindelse med RNB 2025.

Et slikt avtaleverk vil både omfatte regelverk som innlemmes i EØS-avtalen og en separat avtale. EFTA-landene har presentert et utkast til EØS-komitebeslutning for Kommisjonen. Vi er klare til å fremforhandle den separate avtalen, men oppstart er avhengig av at Kommisjonen får et forhandlingsmandat av EUs medlemsland i Det europeiske rådet. De to delene av avtaleverket må vurderes sammen.

Vi har derfor allerede startet arbeidet med å spille inn til utformingen av EUs neste romprogram som starter i 2028. Vårt mål er deltakelse på lik linje med EUs medlemsland gjennom EØS-avtalen. 

President,

Vi vet ikke hva framtidige helsekriser vil kreve av samarbeid. Det vi alt nå kan si er at nye pandemier kan oppstå, og at vi er bedre rustet om vi samarbeider med land i vår region.

EU fortsetter arbeidet med å styrke egen motstandsdyktighet og strategisk autonomi i alle viktige samfunnssektorer, med satsinger på sivil beredskap, forsvar, teknologi og forsyningssikkerhet.

Slik kan EU samlet bygge en beredskap som er mer robust enn det enkeltland kan gjøre alene.

Helseberedskapsmeldingen er tydelig på betydningen av europeisk samarbeid innen helseberedskap. Derfor jobber regjeringen for å knytte Norge til EUs styrkede helseberedskap på så like vilkår som mulig. Dette for å ivareta våre interesser og bidra til økt sikkerhet for våre borgere. For tilknytning til de delene som går ut over EØS-avtalen, trenger Norge en egen bilateral avtale.

Kommisjonen foreslo 18. september for EUs medlemsland å starte forhandlinger med Norge, Island og Liechtenstein om en avtale om helseberedskapstiltak knyttet til medisinske mottiltak. Det er et viktig framskritt. Å styrke Norges tilgang på medisinske mottiltak vil bøte på en sårbarhet som ble avdekket under koronapandemien.

Samtidig vet vi ikke hva framtidige helsekriser vil kreve av samarbeid. Derfor ønsker Norge en avtale med et bredt virkeområde og like deltakerrettigheter som EUs medlemsland. Vi håper på en rask prosess i Rådet slik at forhandlinger kan starte.

President,

Klimakrisen forholder seg ikke til geopolitikk, men til tiltak som får utslippene ned. Europa er det kontinentet som opplever de raskeste temperaturendringer. Behovet for effektive klimatiltak er stort, og krever tett internasjonalt samarbeid. Fra kommisjonspresident von der Leyen er det varslet stø kurs i den videre oppfølgingen av Europas grønne giv.

Norge deltar i det europeiske samarbeidet om grønn omstilling gjennom EØS-avtalen, vårt programsamarbeid med EU, partnerskap og støtte til gjennomføring av Europas grønne giv. Regjeringens prioriteringer for grønn omstilling har mange fellestrekk med EUs og er et godt grunnlag for samarbeid.

Regjeringens klimapolitikk bygger på omstilling av eksisterende industri der vi kutter utslipp og skaper jobber og verdier. Dette passer godt sammen med styrket grønn konkurransekraft i Europa og EUs strategiske agenda for de neste fem årene.

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har varslet en ny “Clean Industrial Deal” der utslippsfri industri, jobbskaping og nye grønne verdikjeder vil stå i fokus. Denne prioriteringen er godt nytt for Norge, fordi vi har kompetanse, teknologi og industri i verdensklasse som vil kunne bidra til både norsk og europeisk verdiskaping.

Grønn omstilling vil være i kjernen i europeisk vekststrategi også i den kommende kommisjonens periode. Tiltak som fremmer konkurransekraft, kutter utslipp og får fart på omstillingen vil holdes høyt. En viktig del av dette vil handle om å redusere risikoen for såkalt karbonlekkasje. EU har fått på plass et bærekraftig produktregelverk og det er varslet nye initiativer for en mer sirkulær og ressurseffektiv økonomi.

Den nye grensejusteringsmekanismen for karbon, CBAM,

har til hensikt nettopp å unngå karbonlekkasje og samtidig bidra til å stimulere andre land til å redusere sine klimagassutslipp.

Etter grundige vurderinger av norske interesser går regjeringen inn for at forordningen innføres i Norge. Dette er også i tråd med råd fra næringsliv og arbeidstakerorganisasjoner.

Regjeringen legger til grunn at CBAM-forordningen innføres i Norge som et frivillig samarbeid. Samtidig er det enkelte forbedringspunkter som næringslivet i Norge og EU har påpekt.

Norge vil jobbe for at EU forbedrer CBAM i tråd med norske og europeiske interesser. Det budskapet tar vi med oss i den videre dialogen med våre partnere i EØS-samarbeidet. 

President,

Arbeidet med Grønn Allianse mellom Norge og EU går nå inn i en ny fase der vi konkretiserer hva vi sammen ønsker å oppnå, særlig innen klima, miljø, energi, industri, transport og strategiske verdikjeder.

Regjeringen ønsker at områder som grønn mobilitet, karbonfangst og lagring, så vel som skipsfart og luftfart, skal stå sentralt her.

Ikke minst blir det viktig å finne fremgangsmåter som gjør at norsk industri, kunnskapsmiljøer og arbeidsliv effektivt kan trekkes med i arbeidet. Vi styrker også det regionale og bilaterale samarbeidet med europeiske partnere. Våre nordiske naboer, samt Tyskland, Storbritannia og Frankrike, er land vi ønsker et særlig tett samarbeid med.

Grønn Allianse handler også om å styrke samarbeidet med EU i tredjeland. Kandidatlandene for EU-medlemskap er særlig viktige. Som EU-medlemmer vil de også bli medlemmer av EØS.

Det er i vår felles interesse å tilpasse disse landene til fornybare energisystemer, der fleksibel vannkraft spiller en helt sentral rolle. Slik kan vi bidra til økt forsyningssikkerhet og grønn konkurransekraft i Europa.

Statkrafts investeringer i Albania er et godt eksempel på hvordan norsk vannkraftskompetanse og nordiske markedserfaringer kan spille sammen med EUs vekstpakke for Vest-Balkan og utvidelsespolitikk.

President,

Avtalene om en ny periode for EØS-midlene mellom EU og Norge, Island og Liechtenstein ble undertegnet i Brussel 12. september. Stortinget ga sitt samtykke til ratifikasjon av avtalene 24. oktober. Samlet sett er bidraget på 3 268 millioner euro. 

Midlene stilles til rådighet for 15 EU-land med sikte på å bidra til økonomisk og sosial utjevning, samt å styrke våre bilaterale forbindelser. Hovedprioriteringene er å fremme grønn omstilling, og å styrke demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Midlene skal også bidra til mer inkluderende og motstandsdyktige samfunn.

EØS-midlene er et unikt virkemiddel som gjennom 20 år har bidratt til å styrke våre bånd til mange viktige EU-land.

Forhandlingene med EU var krevende og tok lang tid, men resultatet gir et godt grunnlag for å videreutvikle og skape nye samarbeidsmuligheter for norske institusjoner, private aktører og næringsliv. Likeså innen forskning, kultur og annet samfunnsliv.

Forhandlinger med mottakerlandene om innretningen på samarbeidet starter nå. Basis for disse forhandlingene er våre grunnleggende demokratiske verdier vi har felles, slik det også er understreket i avtalen med EU.

Erfaringsmessig vil lengden på forhandlingene variere, men for å sikre norske interesser, bærekraftige resultater og god forvaltning av midlene vil disse forhandlingene være høyt prioritert fremover. De første rammeavtalene forventes ferdigstilte i løpet av første halvår av 2025.

President,

Polen vil også i den neste perioden være den største mottaker av EØS-midler, noe som gir grunnlag for å forsterke et bredt og vel etablert bilateralt samarbeid.

Forhandlingene om en ny rammeavtale med Polen vil sammenfalle i tid med Polens rådsformannskap i EU våren 2025. Det illustrerer godt hvilket potensial som EØS-midlene utgjør for å fremme norske interesser overfor EU.  

I de nye avtalene med EU er det avklart at 10 prosent av det totale beløpet skal støtte opp om sivilsamfunnet. Dette er et viktig signal i en tid der sivilsamfunnet er under press, og der forsvaret av grunnleggende verdier og rettigheter møter hatefulle og illiberale motkrefter både på internett og i samfunnet ellers.

Satsingen på utdanning, forskning, kultur, justisfeltet og lokal utvikling skal også videreføres og er viktige bidrag i et bredere demokratiperspektiv.

Sammen med partnere som Europarådet, OECD og EUs byrå for fundamentale rettigheter vil vi også bidra til et tettere samarbeid med mottakerlandene om implementering av felles forpliktelser og normer.

Vi har også lagt inn midler til å møte de ulike utfordringene Europa som helhet opplever etter den russiske invasjonen av Ukraina. I tillegg vil vi øke innsatsen for å bistå utsatte land i å møte hybride trusler, nye kriser og naturkatastrofer.

EØS-midlenes bidrag til det grønne skiftet og energisikkerhet er også en naturlig og viktig prioritet for denne perioden.

Forslag til programområder og regelverk for neste periode av EØS-midlene har vært ute til høring, og vi har mottatt en rekke innspill som vi vil vurdere før endelig publisering ved slutten av året.

President,

Migrasjon og indre sikkerhet har kommet høyt opp på Europas politiske dagsorden.

Den nye kommissæren for indre sikkerhet og migrasjon vil få i oppdrag å utforme og gjennomføre en ny strategi for indre sikkerhet.

Europol skal utvikles til en operativ politiorganisasjon, og regelverket mot organisert kriminalitet skal gjennomgås. Det skal også utarbeides en handlingsplan mot narkotikahandel.

Barn skal beskyttes bedre mot overgrep på nett. Den nye kommissæren skal også lede arbeidet med en ny antiterror-agenda.

Yttergrensen skal styrkes, og det er varslet at Frontex’ stående styrke skal tredobles til 30 000 personell. Kommisjonen skal samarbeide nært med medlemsstatene for å avverge hybride trusler og instrumentalisering av migrasjon.

Norge vil ta direkte del i dette arbeidet på områder som omfattes av vår Schengen-tilknytning. Andre områder, som utviklingen av Europol og beskyttelse av barn, omfattes ikke av vår Schengen-tilknytning. Imidlertid vil vi kunne delta i det operative samarbeidet gjennom vår avtale med Europol og selve EØS-avtalen.

Det vil være viktig å sikre et fortsatt nært samarbeid med EU i bekjempelsen av alvorlig grensekryssende kriminalitet.

President,

EU har vedtatt ti rettsakter under «Pakten for migrasjon og asyl». Pakten skal iverksettes i løpet av sommeren 2026, og den skal styrke håndteringen av migrasjon i EU. Solidaritet og rettferdig fordeling av ansvar mellom medlemsstatene står sentralt.

Fem av disse rettsaktene omfattes helt eller delvis av Norges tilknytningsavtaler til Schengen- og Dublin-samarbeidet. Disse vil bli gjennomført i norsk rett dersom de godtas av Stortinget.

Dette gjelder blant annet regler om registrering og identifisering ved innreise til Schengen-området og sjekk av om tredjelandsborgere kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Formålet med fingeravtrykksystemet Eurodac utvides og behandlingen av asylsøknader etter Dublin-prosedyren endres.

Norge bindes ikke av Paktens solidaritetsmekanisme mellom medlemsland ved stort migrasjonspress.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med å forberede gjennomføringen av det nye regelverket, og vil komme tilbake med proposisjoner til Stortinget.

Det forventes at Pakten vil kunne bidra til å begrense irregulær sekundærmigrasjon innad i Europa.

NOU 2024:7: “Norge og EØS: Utvikling og erfaringer” fra april i år omhandlet betydningen som EØS-avtalen har hatt for norsk økonomi, for norsk velferd, næringsliv, verdiskaping og for våre nasjonale interesser.

EØS-avtalen har vist seg tilpasningsdyktig i møte med et endret Europa og en endret verden, og er kjernen i regjeringens europapolitikk. EØS-utredningen er tydelig på at EØS-avtalen har tjent våre interesser og økonomi svært godt.

Regjeringen har fastslått at EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til EU.  

Samtidig er EUs forståelse av det indre marked i utvikling. Med økende geopolitisk rivalisering, og i en mer usikker verden, er EUs svar å styrke det indre markeds konkurransekraft og motstandsdyktighet, og samtidig redusere sårbarheter og risiko. Dette er i Norges interesse.

Utviklingen innebærer også at nye initiativer fra EU oftere favner flere sektorer. I tillegg til å ha betydning for det indre marked og EØS, inneholder stadig flere EU-initiativer også elementer av handelspolitikk, industripolitikk og økonomisk sikkerhet.

Mange fremmer også politiske mål som grønn og digital omstilling. Dette krever ekstra oppmerksomhet fra vår side.

Derfor jobber regjeringen for å styrke koordineringen mellom departementene. Dette er også i tråd med anbefalingene fra både Eldring-utvalget og en norskledet EFTA-gruppe som har sett på horisontale EU-initiativ.

Eldring-rapporten peker også på betydningen av å være tidlig ute for å påvirke. Dette har vært helt sentralt i hele EØS-avtalens levetid, og blir bare viktigere. Vår innflytelse er størst før regelverk vedtas i EU.

Regjeringen jobber derfor aktivt for å fremme norske posisjoner tidlig og tydelig - og da gjerne sammen med EU-land som deler våre synspunkter. Det styrker muligheten for å få gjennomslag for våre interesser.

Vårt samarbeid og våre bånd til Europa har fått fornyet styrke og relevans. Dette ser vi også i den norske samfunnsdebatten, og vi har sett det i høringsrunden for EØS-utredningen, der vi har fått inn mer enn 300 innspill.

Vi er nå godt i gang med å følge opp relevante anbefalinger fra utvalgets arbeid, både på de ulike områdene som arbeidsliv, klima, næringspolitikk og sikkerhets- og utenrikspolitikk.

Og mer overordnet; hvordan vi samarbeider på tvers, hvordan vi sikrer riktig kompetanse i forvaltningen og hvordan vi sikrer god kunnskap om EØS-avtalen i norsk offentlighet.

EØS-avtalen bygger på en forutsetning om at EØS-relevant EU-regelverk innlemmes i avtalen. Regjeringen arbeider aktivt med å redusere etterslepet av regelverk som venter på innlemmelse i EØS-avtalen.

Vi har satt inn økte ressurser i departementene og styrket koordineringen. Vi har kartlagt det etterslepet vi har, og tatt nye runder for å se om eldre utfordrende saker kan løses. Vi har i tillegg styrket dialogen med våre EFTA-partnere og med EU.

EU vedtar i økende grad regelverk på tvers av sektorer. Net-zero Industry Act og Critical Raw Materials Act er viktige eksempler. Disse regelverkene handler om nullutslippsteknologi og kritiske råvarer og er en viktig del av EUs grønne industriplan.

Målet er økt produksjon og sikker tilgang på innsatsvarene som trengs for at EU kan nå sine energi- og klimamål. Norge og norsk næringsliv påvirkes av dette gjennom vår deltakelse i det indre marked.

Den formelle EØS-prosessen med å avklare Norges posisjon til rettsaktene er godt i gang.

CBAM, som jeg allerede har nevnt, inngår i EUs klimapakke «Klar-for-55». Formålet med CBAM er å hindre at produksjon med tilhørende utslipp flyttes fra EU til land med lavere klimaambisjoner og lav eller ingen regulering eller prising av utslipp. CBAM skal også bidra til å redusere utslippene i land utenfor EU.

Norge har interesse av et velfungerende energisamarbeid med EU. Regjeringen jobber med å redusere etterslepet av energirettsakter sammen med våre EFTA-partnere, og i god dialog med EU-siden.

Ren energipakken består av regelverk knyttet til elektrisitetsmarkedet, fornybar energi og energieffektivisering, og et styringssystem for energi- og klimatiltak.

Regjeringen foretar en grundig vurdering av de enkelte rettsaktene, for å vurdere konsekvenser for Norge og ivareta våre interesser. 

President,

Vi lever i en geopolitisk brytningstid. Det preger også vår verdensdel. Felles europeiske interesser og verdier er under økende press. Da er det viktig at vi står sammen med våre viktigste handelspartnere og nærmeste allierte i Europa.

EØS-avtalen utgjør bærebjelken i vårt forhold til EU. Den gir oss full tilgang til EUs indre marked og den fungerer som døråpner til samarbeid med EU på andre områder.

Vi har mye å bidra med inn i det europeiske samarbeidet. Regjeringen jobber kontinuerlig for å ivareta norske interesser i møte med et EU som utvikler sin politikk på en stadig mer kompleks måte. Tydelig styring og god koordinering er avgjørende for å forvalte EØS- og Europapolitikken på en måte som fortsetter å tjene oss vel. Det kan være krevende, president, men det er den mest effektive veien for å sikre våre overordnede interesser i et europeisk samarbeid som er svært viktig for Norge.