Redegjørelse for Stortinget om situasjonen i barnevernet

Barnevernet er avhengig av å ha samfunnets tillit og et godt omdømme for å kunne nå fram til barn og foreldre som har behov for hjelp. En rekke demonstrasjoner og medieoppslag har, i tillegg til sakene som er behandlet i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), bidratt til å skape et ensidig negativt inntrykk av tjenesten. Dette er bakgrunnen for at jeg har bedt om å få holde denne redegjørelsen.

Jeg frykter at en vedvarende negativ oppmerksomhet vil kunne få flere uheldige konsekvenser. For barn og familier med behov for hjelp fra barnevernet, for tjenestens omdømme, for befolkningens tillit til barnevernet, for rekrutteringen av ansatte – og også gi videre omdømmeutfordringer for Norge internasjonalt.

I landets små og store barnevernstjenester jobber det dyktige fagfolk med varme hjerter og kloke hoder. Dette er ansatte som iherdig står på for at alle barn og unge skal få en trygg og god oppvekst. En ensidig negativ oppmerksomhet om tjenesten er særlig urimelig overfor disse. Framfor alt er det allikevel de utsatte og sårbare barna dette går ut over. For disse barna vil barnevernet ofte være det viktigste sikkerhetsnettet.

President,

Det har vært en spesiell vår for oss alle. Smitteverntiltakene som følge av Covid-19 har ført til store endringer i alles hverdag. Usikkerhet, nedstengning og isolasjon er noe de færreste av oss lever godt med over tid. Særlig belastende har denne våren vært for de av oss som allerede var i en vanskelig situasjon. For å bedre situasjonen for sårbare barn og unge, foreslår regjeringen i RNB 2020 en rekke tiltak. Samlet er det foreslått tiltak for over 400 mill. kroner på ulike departementers ansvarsområder. Forslagene omfatter blant annet tiltak i skole-, helse- og barnevernssektoren.

For å ivareta utsatte barn, unge og familier i denne krisen, har barnevernstjenestene på kort tid vært nødt til å omstille seg. Mitt inntrykk er at mange har klart dette på en god måte.

Under krisehåndteringen har mange barnevernstjenester mottatt færre bekymringsmeldinger enn vanlig. Det er viktig for meg å si at det aldri er galt å melde fra om bekymring for et barn. Derfor er jeg glad for at vi nå har åpnet Nasjonal portal for bekymringsmeldinger, hvor alle kan melde bekymring digitalt.

Vi har også lagt til rette for at Alarmtelefonen skal være lettere tilgjengelig for barn og unge. Det er utviklet en chatte-funksjon, som senker terskelen for at barn og unge tar kontakt. Både Alarmtelefonen og chatte-funksjonen har utvidet åpningstid og er nå døgnåpne. I RNB forslår regjeringen å styrke bevilgningen slik at Alarmtelefon kan opprettholde den døgnåpne driften ut året.

Regjeringen etablerte våren 2020 en koordineringsgruppe på direktoratsnivå for å sikre både oppmerksomhet og kunnskap om sårbare barn og unge i denne kritiske perioden. Gruppen, som rapporterer jevnlig til meg, har anslått at om lag 20 prosent av barn og unge i Norge regnes som særlig utsatte.

Det ble tidlig i krisehåndteringen avklart at barnevernet har samfunnskritiske oppgaver, og dette har vært viktig for å opprettholde tilbudet i tjenesten. Vi var også tidlig ute med informasjon til alle kommuner om hvilke oppgaver barnevernet må prioritere ved kapasitetsutfordringer.

Der ble det også gitt tydelige råd om at kommunene ikke må gi føringer om at barnevernsansatte skal unngå fysiske møter med barn og familier. Det er også utarbeidet smittevernsveileder for barnevernet. Retningslinjene er utviklet i samråd med Folkehelseinstituttet. For å unngå at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker blir en flaskehals i systemet, er det vedtatt en midlertidig lov som gir nemndene mer fleksibilitet i saksavviklingen og mulighet til å behandle saker uten fysisk oppmøte.

Selv om kartlegginger har vist at barnevernet i stor grad har ivaretatt de viktigste oppgavene i hele perioden, har mange opplevd barnevernstjenestene som mindre tilgjengelige. Den foreløpig siste kartleggingen av tilstanden i barnevernet, ble gjort i utgangen av april. Denne tyder på at det kommunale barnevernet i stor grad har tilpasset seg den nye situasjonen og funnet gode løsninger for å kunne utføre sine lovpålagte oppgaver. De lykkes blant annet bedre med å opprettholde hjelpetiltak og å gjennomføre samvær, men det kommer fortsatt inn færre bekymringsmeldinger enn det normalt gjør på denne tiden av året.  

President,

Nylig hadde jeg møte med Landsforeningen for barnevernsbarn og andre brukerorganisasjoner på barnevernsfeltet. Organisasjonene beskrev store forskjeller i hvordan barn i barnevernet har hatt det under koronakrisen. Mange barn som bor på institusjon har fått nye regler og rutiner å forholde seg til. Blant annet har de måttet ha hjemmeundervisning på institusjonen.  

For meg har det hele tiden vært viktig at skolene og barnehagene åpnet så raskt situasjonen tillot det. Barn gikk ikke på skoler, i barnehager, på fotballtreningen, til fastlege, tannlege eller helsestasjon. Det gjorde at mange av dem som vanligvis melder bekymring til barnevernet, ikke gjorde det i denne perioden.

Jeg er glad for at skolene og barnehagene nå har åpnet igjen og at vi alle gradvis kan ta hverdagen vår tilbake. Det blir en annerledes sommer, men jeg håper og tror at tjenestene for utsatte barn og unge snart vil være tilbake for fullt.

*

Jeg er opptatt av at barn og foreldre skal få riktig hjelp tidlig nok. Mitt utgangspunkt er at foreldre er de viktigste omsorgspersonene i barns liv. Små og store hendelser kan allikevel sette familielivet på prøve og utfordre foreldrenes mulighet og evne til gi barn den omsorgen de trenger. Da skal samfunnet støtte, veilede og avlaste. Vår politikk er å styrke forebyggende tiltak, slik at flest mulig barn kan vokse opp i sin familie.

Samtidig må det aldri være tvil om at vi legger barnets beste til grunn. Norge har vært, og skal fortsatt være, et foregangsland i arbeidet med å beskytte barns rettigheter og i å gi disse rettighetene et reelt innhold. Vi kan være stolte av at vi ser på barn som selvstendige individer, med egne rettigheter og en rett til å bli hørt. Vi må stå fast ved at barnas beste er det førende prinsippet i alt arbeid for en barndom uten omsorgssvikt. Barnas rett til trygghet og beskyttelse skal alltid prioriteres.

Barnevernet er en av de viktigste og kanskje mest komplekse velferdstjenestene vi har. Barna og familiene som mottar hjelp fra barnevernet er blant de mest sårbare i samfunnet vårt. Nettopp derfor er det så viktig at sakene blir forsvarlig behandlet og at barn og familier i barnevernet får god og riktig hjelp.

President,

Antall barn og unge som får hjelp av barnevernet har økt de siste årene. Fra 2014 til 2018 var økningen på om lag fem prosent. I løpet av 2018 fikk omtrent 55 000 barn hjelp av barnevernet. De aller fleste av disse barna fikk hjelpetiltak mens de bodde hjemme. De fleste barn og unge som ikke kan bo hjemme, flytter til et fosterhjem. Noen bor i institusjon eller i en bolig med oppfølging. Til sammen bodde 15 140 barn og unge i fosterhjem eller institusjon ved utgangen av 2018.

Etter min vurdering har Norge et godt barnevern. Utviklingen de siste årene har vært positiv. Flere barn får hjelp, og rapporteringer fra kommunene tyder på bedre oppfylling av lovkrav. Samtidig er det store kvalitetsforskjeller mellom kommunene.

Tilsyns- og forskningsrapporter har pekt på kvalitetsmessige og strukturelle utfordringer, blant annet i form av svakheter i samhandlingen mellom ulike tjenester, både i den enkelte kommune og mellom forvaltningsnivåene. Det vises blant annet til at hjelp som gis, kan oppleves som fragmentert og at den i for liten grad er tilpasset barnas og familienes behov. Det er også avdekket betydelige utfordringer i deler av institusjonstilbudet. Dette er alvorlig. Institusjonene skal hjelpe de aller mest risikoutsatte barna, hvor fallhøyden er størst. Fortsatt kommer vi noen ganger til kort overfor de barna som har de største hjelpebehovene, ofte i skjæringspunktet rus, kriminalitet og psykisk helse.

*

Vi må lære av feil, enten det er gjennom enkeltsaker for domstolen eller gjennom nærmere undersøkelser av ulike områder. Vi vet at det er kvalitetsutfordringer i flere kommuner og at det er for store variasjoner i den hjelpen barna får. Dette gjelder både den hjelpen som gis til barn som bor hjemme og tilbudet til dem bor i fosterhjem eller i institusjon.

Vi vet også at tjenestene som skal ivareta utsatte barn og unge, ikke alltid samarbeider godt nok, hverken med hverandre eller med dem som trenger hjelp. Barnevernstjenesten har et særlig ansvar for å bidra til at barn får den helhetlige hjelpen de trenger. De skal samarbeide med det øvrige hjelpeapparatet og bidra til at barn får nødvendig hjelp og oppfølging også fra andre tjenester.

Barnevernssaker er blitt en belastning for Norges omdømme i en rekke land. Kampanjene foregår i sosiale medier og på nettet for øvrig, og er ofte preget av hatefulle og grove beskyldninger mot norske myndigheter. Vi samarbeider tett med UD og ambassadene for å imøtegå slike kampanjer og bidra med korrekt informasjon om barnevernet. Norge deltar i flere internasjonale nettverk og organisasjoner hvor arbeidet mot desinformasjon og falske nyheter står på agendaen. Norge har også et tett samarbeid med Norden og andre land i Europa, blant annet gjennom Europarådet og OSSE.

EMD har konstatert krenkelse av EMK i syv barnevernsdommer mot Norge. Jeg vil innledningsvis adressere disse dommene mot Norge. Jeg vil deretter gjøre rede for pågående endringer i tjenesten, som vil styrke barn og foreldres rettssikkerhet og bedre kvaliteten i tjenestens tilbud.

*

EMD har fra 2015 tatt til behandling 37 saker som alle reiser spørsmål om barnevernstiltak har krenket retten til familieliv i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art. 8. Av ni dommer avsagt hittil, har EMD ment at retten til familieliv var krenket i syv saker. En av domfellelsene er avsagt i EMDs storkammer. Tre av domfellelsene er ikke rettskraftige.

I alle sakene der EMD har funnet at det har skjedd en krenkelse, har det vært begrunnet i at det har vært svakheter ved barnevernets eller domstolenes konkrete beslutningsgrunnlag eller begrunnelse. EMD har ikke funnet at barnevernlovens regler om særlige tiltak som sådan strider mot EMK. Domstolen har også vært tydelig på at de norske rettssikkerhetsgarantiene er betryggende.

Det domstolen derimot har vist til, er at begrunnelsene for valg av barnevernstiltak ikke har vært tilstrekkelige og at det ikke har blitt lagt tilstrekkelig til rette for at barnet kan gjenforenes med sine foreldre.

Jeg ser alvorlig på dommene fra EMD, og vi jobber for å følge opp læringspunktene fra disse. Et viktig tiltak er å formidle kunnskap om dommene til barnevernssektoren. Dette gjelder både kommuner, fylkesmenn og fylkesnemndene. God kjennskap til disse læringspunktene vil bidra til å gi riktig retning for norsk barnevernspraksis fremover. Jeg har kontaktet ulike aktører på barnevernsområdet om dette. Bufdir samarbeider med fylkesmennene for å få kunnskapen ut til kommunene. Jeg vet også at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er opptatt av å følge opp EMD-dommene.

Også Norges Høyesterett har i storkammer i mars i år vurdert om den norske rettstilstanden er i samsvar med EMK, Barnekonvensjonen og Grunnloven. Også Høyesterett har kommet til at barnevernlovens regler som sådan er i samsvar med EMK.

Høyesterett gir viktige retningslinjer for hvordan barnevernloven skal praktiseres innenfor rammene av EMK, og peker på at det er behov for justeringer i norsk barnevernspraksis. Blant annet understreket Høyesterett at samvær må fastsettes konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Høyesteretts avklaringer vil også bli formidlet til kommunene.

Det iverksettes altså en rekke tiltak for å bidra til god etterlevelse av dommene fra EMD og Høyesterett, både fra departementets, direktoratets og nemndenes side. Disse tiltakene vil hjelpe oss med å gjøre det norske barnevernet enda bedre, både for barn og foreldre. 

President,

Selv om dommene fra EMD gir viktige læringspunkter, har regjeringen besluttet å anmode om fornyet behandling i EMDs storkammer av de to siste dommene som EMD har avgitt mot Norge. EMD har også besluttet å ha en fornyet behandling av en annen norsk barnevernssak som ble avgjort i kammer i desember 2019.

Barnevernssaker innebærer vanskelige avveininger, der hensynet til de biologiske foreldrene må veies opp mot hva som er det beste for barnet. Det er grunnleggende i norsk rett at en omsorgsovertakelse er midlertidig, og at målet på sikt er at barnet skal gjenforenes med sine biologiske foreldre. Men barnevernet må til enhver tid vurdere hva som er barnets beste, og det mener vi må være avgjørende. Prinsippet om barnets beste står sterkt i norsk rett og er et anerkjent prinsipp også internasjonalt. Dette vil bety at vi i noen tilfeller må legge større vekt på barnets selvstendige rett til vern om sin helse og utvikling, og mindre vekt på å bevare den biologiske familiens enhet.

Terskelen for å få storkammerbehandling i EMD er høy. Jeg mener likevel det er viktig at vi benytter oss av de mulighetene EMK gir for å bidra til at barnets beste gis tilstrekkelig gjennomslag for EMD, i tråd med barnekonvensjonen og norsk rettstradisjon. Barnets beste må være det grunnleggende hensynet i barnevernssaker, og vi vil be EMD tydeliggjøre vurderinger som må gjøres ved vektlegging av barnets beste.

President,

Jeg er opptatt av at regelverket skal være tilgjengelig for brukerne og være et godt redskap for barnevernstjenesten. Noe av det første jeg gjorde da jeg ble barne- og familieminister, var å sende forslag til ny barnevernslov på høring.

Den nye loven skal være enklere, mer tilgjengelig og bedre tilpasset dagens samfunn. Målet er at den nye barnevernsloven skal føre til bedre faglig arbeid og økt rettssikkerhet for barn og foreldre.

Det er et grunnleggende prinsipp at barns språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn skal ivaretas i barnevernet. Dette gjelder for alle med minoritetsbakgrunn i Norge. I den nye barnevernsloven foreslår vi å lovfeste at barnevernet skal ta hensyn til dette i arbeidet sitt.

Barnets beste er det overordnede hensynet i barnevernet. Forslaget til ny lov bygger videre på endringene fra 2018, da barnevernsloven ble en rettighetslov. I forslag til ny lov settes barnets behov i sentrum og det legges ytterligere til rette for at barnet skal kunne forklare seg mest mulig fritt i sin sak. Vi vil bygge på de ressursene som finnes rundt barnet, og legge til rette for å involvere barnets familie og nettverk. Dette er viktig både for å kunne sette inn tiltak som er godt tilpasset det enkelte barn og familiers behov, og for å ivareta viktige relasjoner for barnet dersom det er behov for tiltak utenfor hjemmet. Den nye loven skal bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats.

På denne måten vil loven bli et bedre faglig verktøy for barnevernstjenestene og andre aktører i barnevernet. Dette vil kunne bidra til å øke kvaliteten i barnevernet og styrke rettighetene til de barna som trenger det aller mest.

Forslag til en ny barnevernslov var på høring i 2019. Jeg er glad for at et stort flertall av høringsinstansene gir overordnet støtte til forslaget til ny lov. Høringsinstansene har likevel en rekke innspill. Flere etterlyser mer omtale av menneskerettslige avveininger. I tillegg vil ny barnevernslov bli lagt frem samtidig med at det fortsatt er flere saker til behandling for EMD. I lys av dette er det spesielt viktig at den nye loven inneholder gode menneskerettslige vurderinger.

Jeg ønsker at forslaget til en ny lov skal gi gode retningslinjer for hvordan barnevernsloven skal praktiseres innenfor rammene av menneskerettslige forpliktelser. Jeg tar sikte på legge fram forslag til ny barnevernslov våren 2021.

Selv om ny barnevernslov skal legges fram neste år, har jeg i Prop. 84 L, som ble lagt frem 24. april i år, allerede fremmet forslag til enkelte lovendringer. Vi har hatt vellykkede forsøk i fylkesnemndene med samtaleprosess, og jeg foreslår å innføre det som en varig ordning. Dette er en saksbehandlingsform hvor nemndleder inviterer partene i saken til samtaler, for blant annet å undersøke om det kan oppnås enighet om en løsning som er til barnets beste. Bruk av samtaleprosess vil bidra til mindre tvang og kan også senke konfliktnivået mellom barnevernstjenesten og foreldre. Jeg håper dette vil skape mer trygghet for barnet og færre belastende rettsprosesser.

I samme proposisjon foreslår jeg å heve aldersgrensen for ettervern, slik at færre som har opplevd omsorgssvikt faller utenfor som unge voksne. I tillegg vil vi sørge for at kvaliteten og bemanningssituasjonen i den enkelte kommune blir vurdert jevnlig. Det skal bli mer synlig hvilke kommuner som ikke prioriterer barnevernet tilstrekkelig. Jeg foreslår å innføre et krav om årlig tilstandsrapportering fra barnevernstjenesten til kommunestyret. Dette gjør at kommunen jevnlig må vurdere om kvaliteten og bemanningen i barnevernstjenesten er god nok. 

President,

Kommunene har ansvar for en rekke tilbud og tjenester til barn og unge, herunder barnevernet. Stortinget behandlet i 2017 Prop. 73 L (2016-2017) om barnevernsreformen. Målet med reformen er å styrke tidlig innsats og forebyggende tiltak, slik at flere barn kan vokse opp i sin familie og sitt nærmiljø. Barnevernsreformen er en kvalitetsreform. Den skal heve kvaliteten på tjenestetilbudet til barn og familier gjennom endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune, gi en tydeligere regulering av private aktører, i tillegg ulike digitaliserings- og kompetansetiltak.

Ansvarsendringene skal tre i kraft i 2022. Kommunene vil få et større finansieringsansvar for barnevernet enn de har i dag. Dette vil de bli kompensert for gjennom en økning i frie inntekter. Kommunene vil på den måten få et større økonomisk handlingsrom til å bygge opp gode hjelpetiltak. Et økt finansieringsansvar ved bruk av statlige barnevernstiltak, som institusjon, vil forsterke kommunenes insentiver til å prioritere tidlig innsats og forebyggende hjelp.

Vi er allerede godt i gang med kvalitetshevende tiltak. Disse tar utgangspunkt i at de ansatte er barnevernets viktigste ressurs. Dersom vi skal lykkes i å møte utfordringene, må de som jobber i tjenestene ha gode arbeidsforhold. De må oppleve å få tillit og støtte i sin yrkesutøvelse, de må ha tilgang til moderne digitale verktøy og nødvendig kompetanse, slik at de kan gi riktig hjelp til rett tid.

*

Opposisjonen har flere ganger pekt på innføring av bemanningsnorm og øremerking av midler til flere stillinger, som de viktigste virkemidlene for å heve kvaliteten i barnevernet. Jeg er enig i at gode arbeidsforhold og tilstrekkelig kapasitet er nødvendig for at de ansatte skal kunne gjøre en god jobb. Samtidig har jeg vært skeptisk til løsninger som innebærer sterk detaljstyring.

Jeg mener det er viktig å peke på den enkelte kommunes ansvar for barnevernet. Jeg vil at kommunene skal ta det ansvaret de har. Da må de også ha frihet til å styre og organisere barnevernet ut fra lokale forhold og behov. Kommuneledelsen må være tett på sin egen barnevernstjeneste og følge opp både kvaliteten og kapasiteten. Kommunene må også se barnevernet i sammenheng med andre tjenester som tilbyr familiestøtte og foreldreveiledning.

Det er viktig at bemanningsbehovene blir vurdert lokalt, av dem som vet hvor skoen trykker. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å øke oppmerksomheten og kunnskapen om barnevernet i kommunene, slik at prioriteringene blir gode. Vi har sørget for nettløsninger som gjør at kommunene har tilgang til nøkkeldata om egen barnevernstjeneste og mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner.

Fylkesmennene har gjennomført dialogmøter med ledelsen i alle kommuner for å drøfte situasjonen og bemanningen i barnevernstjenestene, og vi har lagt frem forslag for Stortinget om å innføre krav om årlig tilstandsrapportering til kommunestyret.

Siden 2013 har stillingsveksten vært betydelig, og dette skyldes at kommunene i større grad prioriterer barnevernet. Det er bra. Jeg vil fortsette å følge med på bemanningssituasjonen og legge til rette for at den positive utviklingen fortsetter. 

*

Det har gjentatte ganger blitt pekt på at kvaliteten på faglige vurderinger og begrunnelser varierer for mye. Ofte mangler det grundige vurderinger av barnas behov og hvilken hjelp de trenger. Det må stilles høye krav til de ansattes ferdigheter og skjønnsutøvelse. Også de ansatte selv har etterlyst mer kompetanse.

Kompetanseheving har derfor vært blant mine aller viktigste prioriteringer. Vi har sendt forslag til kompetansekrav på høring. Her foreslår vi blant annet krav om mastergrad for ledere og for dem som utfører kjerneoppgaver i det kommunale barnevernet. Dette vil innebære et betydelig løft. Mer kunnskap vil gjøre de ansatte bedre rustet til å løse oppgavene sine. Høyere kompetansekrav vil også bidra til økt status og gjøre barnevernet mer attraktivt som arbeidssted for dyktige fagpersoner.

Nye kompetansekrav kombineres med tiltak for å styrke barnevernsutdanningene. Vi har også sørget for en kraftig forbedring av etter- og videreutdanningstilbudet for dem som allerede jobber i tjenestene. Over 90 millioner kroner er satt av til kompetansehevende tiltak i 2020.

*

I ny forskrift om læringsutbytte i barnevernsutdanningen (bachelor i barnevern) er det blant annet presisert at studentene skal få kunnskap om urfolk, etniske minoriteter og flyktningers livssituasjoner og rettigheter. Vi vurderer også hvordan kulturelle brobyggere, eller linkarbeidere, kan bidra til å styrke tilliten og samhandlingen mellom offentlige tjenester og brukerne.

Det er igangsatt flere andre tiltak for å bedre minoritetsfamiliers tillit til tjenesten. Flere av disse inngår i Bufdirs Handlingsplan for å bedre tillit mellom etniske minoritetsmiljøer og barnevern 2016-2021. Planen inneholder blant annet tiltak for å videreutvikle barneverntjenestens kompetanse, øke brukermedvirkningen, bedre bruken av tolk og informere om barnevernets arbeid.

President,

I 2020 er det også bevilget rundt 11 millioner kroner for å styrke barnevernets hjelpetiltaksarbeid. Midlene skal gjøre hjelpetiltaksarbeidet mer systematisk og bedre tilpasset individuelle behov. Utprøving av den nye modellen starter i høst. Vi jobber samtidig med å videreutvikle innholdet i Bufetats spesialiserte tiltak til sped- og småbarnsfamilier og hjelpetiltak til barn og unge som trenger omfattende oppfølging.

*

Vi er også godt i gang med å gi det kommunale barnevernet et sårt tiltrengt digitalt løft. I dag utnytter ikke barnevernet godt nok mulighetene som ligger i digitale verktøy og løsninger. Dette gjør Bufdir og KS nå i fellesskap noe med, gjennom satsingen DigiBarnevern. Regjeringen har satt av 30 mill. kroner til DigiBarnevern i 2020.

Den første leveransen fra DigiBarnevern er den nye digitale portalen for bekymringsmeldinger. Portalen ble åpnet i april og gjør det mulig å melde bekymring for et barn digitalt, på en enkel og trygg måte. Digitale bekymringsmeldinger kan styrke barns rettssikkerhet ved at meldingene kommer raskere fram, har et mer relevant innhold, og at terskelen for å melde fra om bekymring senkes.

Flere digitale løsninger vil bli lansert i perioden fram til 2023. Det utvikles blant annet løsninger for innsamling av data til statistiske formål og løsninger for trygg elektronisk meldingsutveksling mellom tjenester. Dette forenkler arbeidsprosesser og sikrer bedre styringsdata. Med mer effektive arbeidsprosesser og bedre faglig støtte integrert i IKT-systemet, skal de ansatte få mer tid til å følge opp barn og familier. Gode styringsdata er viktig for staten og kommunene i arbeidet med å videreutvikle barnevernet. Kvaliteten på tilbudet skal bli bedre, og vi skal ha mindre uønsket variasjon mellom kommuner.

*

Bedre helsehjelp til barn i barnevernet er høyt prioritert av regjeringen. Barn i barnevernet får ikke kartlagt sine behov for helsehjelp godt nok. Tjenestetilbudet er ofte ikke tilpasset at mange barn har behov for omsorg fra barnevernet og behandling fra helsetjenesten samtidig.

Vi har allerede iverksatt en rekke tiltak på dette området. Målet er at barn og unge i barnevernet blir kartlagt og raskt får nødvendig helsehjelp. Bufdir og Helsedirektoratet har nylig ferdigstilt en utredning om helsekartlegging av barn i barnevernet. I Bufetat region sør og nord prøves det også ut et nytt institusjonstilbud for barn som både har behov for langvarig omsorg utenfor hjemmet og et stort behov for helsehjelp. Tilbudet utvikles i et nært samarbeid mellom helseforetakene og Bufetat.  

*

Noen barn og ungdommer utøver så alvorlig vold og kriminalitet at de må beskyttes mot seg selv. I blant må også samfunnet vernes mot dem. Dette er gjerne barn og ungdom som ikke har fått den hjelpen de har hatt behov for i oppveksten. Jo større utfordringene deres har rukket å bli, desto vanskeligere er det å komme i posisjon til å hjelpe. Mange av disse har selv vært utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. God hjelp forutsetter felles innsats fra flere instanser. Samtidig må vi være ærlige på at barn som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet utfordrer samfunnet og rettssystemet vårt. Det er krevende å hjelpe disse barna, og vi har så langt ikke lykkes i tilstrekkelig grad.

Regjeringen jobber på tvers av sektorer for å få en målrettet og helhetlig innsats på dette området. Vi innhenter mer kunnskap om hva som virker. Vi vil deretter vurdere behovet for endringer, slik at barn og unge som begår kriminalitet får best mulig hjelp.

Regjeringen har øremerket 10 millioner kroner til en styrket innsats i barnevernet i Oslo rettet mot barn i alderen 12-15 år som begår eller står i fare for å begå kriminalitet. Midlene går til tiltak som skal hjelpe barn ut av kriminelle miljøer, og skal også bidra til tettere samarbeid mellom barnevern og politi.

Barnevernet har et ansvar for å hjelpe barn og unge som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Det er allikevel viktig at tiltak i barnevernet skal gis på grunnlag av barnets behov for omsorg og behandling, ut fra hensynet til det enkelte barns beste. Tiltak som begrunnes ut fra samfunnets behov for beskyttelse, inngår ikke i barnevernets mandat.

*

Vår politikk bygger på at det beste for barn er å vokse opp i en familie. Derfor er også fosterhjem det mest brukte tiltaket for barn som ikke kan bo hjemme. Av barn og unge med hjelp fra barnevernet ved utgangen av 2018, mottok 60 prosent hjelpetiltak i hjemmet. Omtrent 80 prosent av barn og unge som ikke kan bo hjemme, bor i fosterhjem.

Det er krevende å rekruttere tilstrekkelig fosterhjem som passer ulike barns behov. Det er også en utfordring at for mange fosterhjemsopphold ender i brudd. Mitt mål er at alle barn skal ha et trygt og stabilt hjem.

Mitt viktigste grep er her å styrke det kommunale fosterhjemsarbeidet. Vi kan i enda større grad skaffe fosterhjem i barns slekt og nettverk. Her har det vært en positiv utvikling siden 2013, men det er fortsatt for store forskjeller mellom kommunene. Derfor legger vi nå opp til mer trykk på dette arbeidet gjennom veiledning og annen oppfølging av kommunene. Jeg vil også mobilisere frivillige organisasjoner i en felles dugnad for å skaffe flere fosterhjem. 

Styrkingen av det kommunale fosterhjemsarbeidet handler også om veiledning og oppfølging. God støtte er ofte avgjørende for at fosterfamilier skal klare oppgaven. Det er i 2019 avsatt 25 millioner kroner til utvikling av kommunale veilednings- og oppfølgingstilbud til fosterhjem. Midlene benyttes til samarbeidsprosjekter mellom kommuner. Fylkesmennene har fått en sentral rolle i å følge opp utviklingsarbeidet i kommunene. Dette arbeidet fortsetter i årene fremover.

Vi vil også arbeide for å rekruttere fosterhjem som kan ivareta hensynet til barnas språk, religion og kultur i tråd med forpliktelsene i barnevernloven. Plassering av barnet vil likevel være avhengig av hva som er best for det enkelte barn.

Vi jobber nå med å følge opp forslagene fra Fosterhjemsutvalget, som leverte sin NOU i 2018. Vi vurderer om det bør stilles tydeligere krav til fosterhjemsarbeidet i forskrift. Bufdir er godt i gang med å utvikle faglige verktøy, som skal være til hjelp for både kommunene og Bufetat. Vi jobber også med å utvikle tydeligere kriterier for godtgjøring og frikjøp av fosterhjem, slik at det skal bli lettere for både kommunene og fosterforeldre å vite hvilke vilkår som gjelder.

*

Ikke alle barn kan få den hjelpen de trenger i en familie. For noen barn er et opphold i en barnevernsinstitusjon det beste tilbudet i en periode. Ofte er dette barn og unge med alvorlig atferdsproblematikk, psykiske vansker eller rusutfordringer.

Til tross for tung bagasje og store utfordringer, har alle barn ressurser, meninger, drømmer og muligheter. De ansatte på barnevernsinstitusjonene skal bidra til at barna som bor der, får utvikle seg, uttrykt sine meninger, realisert sine drømmer og lagt et godt grunnlag for å stå stødig i egne liv. 

Institusjonene skal tilby trygghet, forsvarlig omsorg og behandling, og sikre at barns rettssikkerhet blir ivaretatt under oppholdet. De ansatte pålegges et stort og døgnkontinuerlig ansvar for barn og unge i en svært sårbar livssituasjon. Dette stiller store krav til kvalitet og faglighet hos den enkelte.

Institusjonsbarnevernet har mange svært dyktige ansatte, men også en høy andel ufaglærte. I forslag til nye kompetansekrav, som nå er på høring, foreslår vi at de som ansettes i en barnevernsinstitusjon skal ha relevant bachelorgrad og at institusjonsleder skal ha relevant mastergrad.

Institusjonene rapporterer om en øking i antall barn med komplekse behov. De trenger ofte skreddersydde tiltak og høy bemanning rundt seg. Dette er noe av bakgrunnen for at vi har styrket Bufetats budsjett de siste årene og for veksten i enetiltak vi har sett de siste årene. Jeg legger til grunn at når enetiltak velges, er det ut fra hensynet til barnets beste. Det må likevel legges til rette for at barn så langt det er mulig kan leve sammen med andre barn. Bufdir er derfor gitt i oppdrag å gjennomgå bruken av enetiltak.

Institusjonstilbudet er et tiltaksområde der hensynet til kvalitet og rettssikkerhet står særlig sterkt. Jeg er derfor glad for at vi har et omfattende og grundig tilsynsapparat som bidrar til å peke på lovbrudd, feil, svakheter og mangler. Dette er viktig for vårt forbedringsarbeid på dette området.

Vi jobber kontinuerlig med å styrke kvaliteten på institusjonstilbudet, men må samtidig erkjenne at dette er et krevende arbeid. Institusjonsbarnevernet befinner seg i kjernen av offentlig myndighetsutøvelse. Lovverket åpner for bruk av tvang og makt mot barn i en særlig sårbar situasjon. Risikoen for svikt er derfor stor.

Området er komplisert, med samhandlingsutfordringer og fare for uklare ansvarsforhold mellom ulike tjenester. Dette gjelder spesielt opp mot helsetjenesten og kriminalomsorgen. Dette er utfordringer jeg er opptatt av å finne gode løsninger på, sammen med helseministeren og justisministeren.

Det er helt nødvendig at vi jobber grundig og kunnskapsbasert, og at beslutninger tas på et solid faglig grunnlag. Både departementet og direktoratet har iverksatt forskning og utredninger som berører institusjonsbarnevernet. Jeg kan ikke utelukke at det vil bli nødvendig å iverksette tiltak for ytterligere å styrke kunnskapsgrunnlaget.

*

Private aktører bidrar vesentlig både i kommunalt og statlig barnevern. Vi må være sikre på at de tilbyr gode og kostnadseffektive tjenester. Regjeringen har derfor sendt på høring et forslag til endret regulering av private aktører i barnevernet, med sikte på lovendringer fra 2022. Her foreslår vi blant annet å begrense barnevernets adgang til å la seg bistå av private aktører i oppgaver som innebærer offentlig myndighetsutøvelse.

For å bidra til et mangfold i tilbudet, ønsker jeg å styrke de ideelle leverandørenes posisjon. Dette står også sentralt i regjeringsplattformen, og er bakgrunnen for at vi i 2019 videreførte samarbeidsavtalen med ideelle leverandører om helse- og sosialtjenester. Avtalen anerkjenner, synliggjør og styrker de ideelle aktørenes rolle. Vi har også fått på plass nye rammeavtaler for ideelle sentre for foreldre og barn, og Bufdir har fått i oppdrag å utforme en strategi for gjennomføring av Stortingets anmodningsvedtak om å øke andelen ideelle institusjonsplasser. Bufdir er også bedt om å prioritere ideelle aktører fremfor kommersielle, der det lar seg gjøre.

President,

Jeg vet at mange brenner for å bidra til å styrke barnevernet. Vi ser det gjennom de ansatte som hver dag står på for å gi barn og unge en best mulig oppvekst. Vi ser det også gjennom en ideell sektor som er tydelig til stede i barnevernet, og gjennom bidrag fra mange andre som hver dag gjør en innsats i barnevernet. Det er jeg både glad og takknemlig for.

Jeg er glad for at så mange er opptatt av og viser et så stort engasjement for barnevernet. Jeg er også glad for at vi har et tilsynsapparat som bidrar til at oppmerksomhet rettes mot risikoområder. Dette er viktig for vårt kontinuerlige forbedringsarbeid. Som en av de viktigste velferdstjenestene for barn og unge, er det avgjørende at det rettes kritisk oppmerksomhet mot arbeidet som gjøres.

Vi må tåle kritikk og vi må bruke den konstruktivt for å skape et enda bedre barnevern. Ikke minst må vi lytte til erfaringene fra dem som mottar hjelp fra barnevernet. Her har brukerorganisasjonene en viktig rolle.

President,

Det gjøres svært mye godt arbeid i barnevernet. Vi hører bare ikke så mye om det. Det er ikke sakene som ender bra som blir belyst i EMD. Derfor er det viktig å understreke at enhver kritikk mot barnevernet må settes inn i en større ramme. Helhetsbildet er at vi har et godt barnevern, men også et godt barnevern kan bli bedre. Det pågår derfor mange endringsprosesser i barnevernet. Disse endringsprosessene viser et barnevern som ønsker å lære av feil, som viser vilje til forandring, og som er opptatt av å tilegne seg kunnskap for å hjelpe både barn og foreldre på en best mulig måte.