Redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2023

(Sjekkes mot framføring)

President,

På tidlig 1970-tall levde 389 millioner europeere i autokratier.

Et mindretall – 289 millioner – levde i demokratier.

Det var ikke bare østeuropeernes frihet som var kvelt under kommunistisk diktatur.

Også spanjoler, portugisere og grekere levde under høyrevridde diktaturer.

Det har vi kanskje lett for å glemme i dag.

Men dette – og hvor langt vi er kommet siden den gang – minner den britiske historikeren Timothy Garton Ash oss på i en ny bok om Europas historie etter andre verdenskrig.

Tettere europeisk samarbeid har vært en viktig bidragsyter til demokratiutviklingen.

Med Russlands brutale angrepskrig i Ukraina, der ukrainernes valg av Europa og demokratiet var én utløsende faktor, opplever vi at mye av det vi har oppnådd de siste tiårene står på spill.

Normene og reglene for internasjonalt samkvem og handel som i et halvt århundre har tjent Europa svært godt er under press.

Samtidig krever klimakrisen vi står overfor at vi lykkes med den grønne omstillingen. Forrige sommer var den varmeste i Europa i nyere tid.

I møte med dette bildet er det viktig at vi, slik Garton Ash maner oss til, husker hvor mye vi har å forsvare.

President,

Ingenting tyder på at Putin har gitt opp målet om å utslette Ukrainas suverenitet, stats- og nasjonsgrunnlag.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa krever et nært, sterkt og dynamisk samarbeid.

Regjeringens overordnede mål er å fremme norske interesser.

Europeisk samhold i møte med russisk aggresjon er i vår interesse.

I møte med stadig tøffere geopolitisk og økonomisk konkurranse er samarbeidet med våre partnere og allierte, både i og utenfor EU, avgjørende.

President,

«Vi er trygge sammen».

Disse ordene ble skrevet med tusj på Troll A-plattformen i Nordsjøen 17. mars i år. Plattformen som alene leverer 10 prosent av EUs forbruk av gass.

Rett under har statsministeren, NATOs generalsekretær og EU-kommisjonens president signert. 

Møtet mellom de tre på Troll A illustrerer hvor sentral energiforsyningen fra Nordsjøen er for å trygge Europa. Undersjøisk sikkerhet i våre havområder har avgjørende betydning for hele kontinentet.

Ukraina-krigen har for alvor satt søkelyset på europeiske lands avhengighet av russiske energileveranser.

Regjeringen vil fortsette å legge til rette for at Norge skal være en stabil og pålitelig leverandør av olje og gass til resten av Europa. Vi har trappet opp sikkerheten på sokkelen.

Fra Troll kunne topplederne også skimte inn i fremtiden. Store deler av Europas karbonutslipp vil kunne lagres i formasjoner under havbunnen.

Møtet på Troll-plattformen synliggjør også hvordan Russlands krig mot Ukraina har styrket EUs rolle i europeisk sikkerhet. Ikke på bekostning av NATO, men i samarbeid med NATO.

De to organisasjonene har utfylt hverandre på en god måte: NATO med hovedansvar for militær avskrekking og territorielt forsvar. EU med sitt brede spekter av politiske og økonomiske virkemidler, i tillegg til stadig sterkere bidrag også på det militære området.

Siden fullskalainvasjonen for et drøyt år siden har samarbeidet med Storbritannia også blitt viktigere.

Den kombinerte innsatsen fra EU og allierte land har bidratt til at ukrainske styrker har klart å stanse den russiske offensiven.

I Norden har det skjedd historiske endringer det siste året.

For fire uker siden var NATOs utenriksministre vitne til at det finske flagget ble heist utenfor NATOs hovedkvarter. Vi ser fram til at vi også i nær framtid kan heise det svenske flagget.

Når prosessene er fullført vil Danmark, Sverige og Finland være helt integrert, både i NATO og i EUs sikkerhetspolitiske samarbeid. Dette vil også bidra til å trygge Europas sikkerhet.

President,

Ukraina trenger mer ammunisjon. Og de trenger det raskt.

Soldatene i Ukraina kan ikke vente i årevis på etterforsyning av ammunisjon og våpen. Produksjonen må økes. Her er Norge en del av en felles vestlig innsats. 

En sentral premissleverandør for denne innsatsen finner vi på Raufoss, hvor det nordiske konsernet Nammo har hovedkvarter. De er en av Europas største produsenter, med ansatte i en rekke europeiske land.

Lenge har folkene og maskinene hos Nammo arbeidet døgnet rundt for å imøtekomme den økte etterspørselen.  Men det trengs mer.

Regjeringen annonserte i januar en ammunisjonskontrakt på 2,6 milliarder kroner til Nammo. Anskaffelsene av ammunisjon utvides nå til om lag 4,2 milliarder kroner, som følge av ytterligere donasjoner til Ukraina.

Deler av utvidelsen kan også påregnes plassert hos Nammo. Kontraktene bidrar til investering i økt produksjonskapasitet og forutsigbarhet for norsk forsvars- og beredskapsindustri.

Dette samsvarer godt med EUs satsing på ammunisjonsproduksjon. EUs mål er å kunne levere 1 million runder ammunisjon til Ukraina i løpet av 2023.

Også andre sentrale allierte som USA, Canada og Storbritannia prioriterer nå oppskalering av produksjon og nye donasjoner av ammunisjon til Ukraina.

I mars sluttet Norge seg til rammeavtalen for felles innkjøp av ammunisjon under Det europeiske forsvarsbyrået, EDA.

Avtalen gjør det tryggere for land å donere egne beholdninger av materiell. Den vil også  gi langsiktige kontrakter til industrien for å kunne bygge egen kapasitet.

Samtidig legger Norge opp til å bidra med 250 millioner kroner til stridsvognammunisjon i samarbeid med EU. Vi har allerede donert 28 000 artillerigranater, hvorav 8000 med Danmark, og tar sikte på ytterligere substansielle bidrag.  

Som følge av krigen har EU opprettet sin mest omfattende treningsmisjon noensinne. Ukrainske soldater får opplæring i Tyskland og Polen. På kort tid har 16 000 ukrainske soldater allerede fått opplæring gjennom dette programmet, som har overoppfylt egne ambisjoner.

Norge bidrar med personell og har gitt 150 millioner kroner i finansiell støtte til misjonens driftsbudsjett.

Vi bidrar også til Storbritannias treningsmisjon Interflex, sammen med andre nordeuropeiske land, Canada, Australia og New Zealand. I løpet av 2023 dobler vi bidraget.

For to måneder siden startet norske soldater og instruktører fra Telemarksbataljonen trening av ukrainske soldater  i Tyskland. De var på plass under en uke etter at beskjeden om oppdraget nådde troppsnivå.

Det gjør inntrykk, president, å høre hva norske kvinner og menn i uniform forteller om ansvaret på deres skuldre.

De norske instruktørene vet at deres innsats kan forlenge livet til de ukrainske soldatene når de sendes tilbake til fronten.

Det gjør også inntrykk å høre hvor motiverte og lærevillige de ukrainske soldatene er. Mange av kompaniene som trenes i Tyskland har en – relativt sett – høy gjennomsnittsalder. Helt vanlige folk mellom 40 og 60 år.

Flere av disse ukrainerne har forklart at de yngre må spares så langt som mulig. Fordi de unge vil trengs på et senere tidspunkt – når landet skal gjenoppbygges.

President,

Det femårige Nansen-programmet for Ukraina – som et samlet Storting nå har stilt seg bak – har høstet stor anerkjennelse hos våre partnere.

Tverrpolitisk enighet og langsiktighet blir verdsatt av regjeringen i Kyiv.

Noe av den norske støtten gis gjennom EUs sivile beredskapsmekanisme, UCPM.  Ukraina har nylig blitt fullt medlem av mekanismen, som er en sentral kanal for fortsatt samarbeid.

Beredskapsmekanismen er også et godt eksempel på hvordan Norge og EU kan samarbeide godt, uten at Norge er EU-medlem.

For Norge er en viktig bidragsyter, president. Jeg er glad for at vi har forlenget avtalen ut august om at et SAS-fly brukes til medisinsk evakuering. På den måten bidrar vi til at Europas samlede sykehuskapasitet kan utnyttes for å hjelpe skadde og syke ukrainere på best mulig måte.

Hittil har vi bidratt med medisinsk evakuering av 221 pasienter med 127 pårørende til Norge. Vi er dermed blant landene som har tatt imot flest, også i absolutte tall. 

Med et eget fly for medisinsk evakuering har Norge også transportert 679 pasienter og 213 pårørende til sju andre europeiske land.

Vi bidrar også med å ta imot ukrainere som flykter til Norge. Over 43 000 personer fra Ukraina fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.

De som kommer til oss, skal være trygge og ha gode opphold den tiden de er her.

Vi stiller opp med bolig, skole, opplæringstilbud og andre tjenester i kommuner over hele landet.

Mange land både innen- og utenfor EU ønsker å hjelpe Ukraina. Norge skal fortsette å spille en aktiv rolle i det internasjonale koordineringsarbeidet. Slik kan vi sikre effektivitet og hindre duplisering.

President,

Regjeringen har en konsekvent og klar linje om at vi står sammen med EU og andre allierte og likesinnede land – som Canada, Island, USA og Storbritannia – for å sikre at sanksjonene mot Russland treffer sterkt og effektivt.

EUs tiende sanksjonspakke ble innført i norsk rett 4. april. Målet med de historisk omfattende sanksjonene er å redusere Russlands evne til å finansiere sin folkerettsstridige krigføring.

Vi innfører ikke sanksjoner fordi EU har gjort det, men av samme grunn som EU og andre allierte. Samtidig er det som alltid et mål å sikre en gjennomføring i Norge som er i tråd med norske realiteter. 

Sanksjonene, inkludert importforbudet og pristaket på råolje og petroleumsprodukter, rammer russisk økonomi hardt.

I februar i år falt Russlands skatteinntekter fra olje og gass med 46 prosent sammenlignet med nivået før krigen. Veksten i Russlands bruttonasjonalprodukt før krigen er snudd til økonomisk nedgang-

Sanksjonene har kraftig innsnevret muligheten for å drive handel med Russland. Handelen mellom Norge og Russland i første kvartal 2023 var 79 prosent lavere sammenlignet med første kvartal 2022.

Så langt forsøker Russland å kompensere for det økende budsjettunderskuddet ved økte skatter, salg av valutareserver og hyppigere uttak fra finansielle reserver.

Det vil bli stadig vanskeligere.  Samtidig blir Russland sakte, men sikkert stadig mer isolert fra det globale finanssystemet.

President,

Sanksjonene gjør det vanskelig for Russland å opprettholde tempoet i krigsmaskineriet. Vi må opprettholde presset på den russiske regjeringen og dens støttespillere.

Norge har nylig fått status som partnerland for EU innen eksportkontroll for flerbruksvarer og flerbruksteknologi. Det innebærer en styrking av det allerede tette operative samarbeidet vi har med EU på dette feltet. Vi får enda bedre informasjonsdeling for å hindre omgåelser av sanksjonene. Og vi står enda bedre rustet til å sikre lik etterlevelse.

President,

Felles krisehåndtering har blitt et stadig viktigere tema i samarbeidet mellom Norge og EU de siste årene. Det var tilfelle under covid 19-pandemien – og det er tilfelle nå.

Et sentralt verktøy er samarbeidet innen EUs krisehåndteringsmekanisme (IPCR), hvor Norge er invitert inn.

Her drøftes en rekke problemstillinger som har oppstått i kjølvannet av Russlands aggresjon:

• Krigens påvirkning på Moldova,
• mineryddingsinnsats i Ukraina
• sikkerhet rundt Ukrainas atomkraftverk
• etterforskning av krigsforbrytelser
• mottak av fordrevne
• uttransport av korn og landbruksvarer
• og gjenoppbygging.

Dette viser med all tydelighet bredden i vårt sikkerhetspolitiske samarbeid med EU.

President,

Ukraina krever vår oppmerksomhet. Samtidig trenger og fortjener også Moldova vår støtte. Der står den folkevalgte regjeringen imot russiske destabiliseringsforsøk.

De velger Vesten og demokratiet – det var også det tydelige budskapet fra landets lederskap under mitt besøk forrige uke. Moldova huser dessuten svært mange ukrainske flyktninger. Derfor er det viktig at Nansen-programmet kan brukes til sivil støtte til Moldova.

Vi må også huske, president, at flere av landene på Vest-Balkan fortsatt er sårbare med både store muligheter og store utfordringer foran seg.

Krigene etter oppløsningen av Jugoslavia fikk vidtrekkende følger for Norge og hele Europa.

Så sent som på 1990-tallet fantes det konsentrasjonsleire på europeisk jord. Det skal vi aldri glemme.

Norge fortsetter å jobbe tett med EU og våre partnere og allierte i Sørøst-Europa for at denne delen av vårt kontinent i større grad skal bli integrert i europeisk og transatlantisk samarbeid.

President,

Da lederne fra EU, NATO og Norge møttes i Nordsjøen tidligere i vår, var dette det viktigste temaet: motstandsdyktighet og sikring av kritisk infrastruktur. 

NATOs generalsekretær og kommisjonspresident Ursula von der Leyen ble i januar enige om å opprette en felles arbeidsgruppe med eksperter fra begge organisasjoner.

Gruppen skal dele informasjon og utvikle felles prinsipper for styrket motstandskraft. Den vil begynne med å vurdere hvilke tiltak som kan være nødvendige i sektorene energi, transport, digital infrastruktur, og rom. Gruppen hadde sitt første møte 16. mars.

På EU-siden trappes innsatsen opp gjennom nytt regelverk. EU vedtok i desember 2022 et direktiv for styrket motstandsdyktighet i kritiske virksomheter innen 11 områder:

Energi, transport, helse, drikkevann, avløpsvann, bank og finans, matproduksjon og ‑distribusjon, ytre rom, offentlig administrasjon, og digital infrastruktur.

Mens regelverkets EØS-relevans vurderes, har Norge fått invitasjon til delta som observatør i ekspertgruppen som arbeider med den praktiske gjennomføringen. Det er bra, og sier noe om hvor viktig våre bidrag anses –uavhengig av om vi er medlem av EU eller ikke.

President, Norge har i en årrekke vært en meget aktiv deltager i det europeiske romsamarbeidet. Vi har en avansert og betydelig romindustri som hevder seg godt i Europa.

Ikke minst har vi viktig infrastruktur på Andøya. I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at vi ønsker å satse på romindustrien.

Gjennom det såkalte Secure Connectivity-programmet satser nå EU stort på å bygge opp et europeisk satellittsamband for sikker kommunikasjon. Her må vi sikre at norsk romindustri kan delta.

Det er spesielt viktig å sikre at Norge kan ta i bruk de redskapene som programmet skal utvikle – slik at vi skal kunne kommunisere trygt og effektivt, både mellom myndigheter og mellom andre viktige samfunnsaktører.

EU-regelverket som etablerer programmet åpner for at Norge skal kunne knytte seg til det gjennom en egen avtale. Regjeringen har satt i gang en prosess for å få på plass en avtale med EU som kan ivareta våre nasjonale interesser og norsk romindustri.   

President,

Samarbeidet om det grønne skiftet handler om å nå klimamålene. Det handler om energisikkerhet.

Det handler også om motstandsdyktighet og konkurranseevne. Og det handler om å utvikle fremtidens industri og skape grønn vekst.  

Norge har mye å tilføre i samarbeidet med EU og EUs medlemsland, særlig innen industrisektorer som batterier, mineraler, havvind, CCS og hydrogen. Våre grønne næringer er nært integrert i europeiske verdikjeder.

Vi vil videreutvikle samarbeidet med EU innenfor klima, miljø, energi, industri og grønn omstilling – og samtidig ivareta viktige norske interesser, Dette er bakgrunnen for at vi inngikk en grønn allianse med EU 24. april.

Den grønne alliansen mellom Norge og EU er ikke en folkerettslig bindende avtale, men en viljeserklæring for felles handling. Alliansen vil gi en ramme for partnerskap om viktige verdikjeder, og for samarbeid på andre områder som klima, energi, transport, bærekraftig finansiering og forskning.

Det grønne skiftet må gjennomføres på en slik måte at vi styrker vår konkurranseevne i møte med tøff global konkurranse.

Samarbeidet med Tyskland utvikler seg svært raskt.  Tyskland er vår viktigste partner i Europa og norsk industri er nært integrert i tyske verdikjeder.

Vi ser nå på mulighetene for å etablere et samarbeid med Tyskland om storskala verdikjeder og infrastruktur for hydrogen og CCS.

På et toppmøte i belgiske Ostende i forrige uke ble Norge, Danmark, Belgia, Nederland, Tyskland, Irland, Frankrike, Luxemburg og Storbritannia enige om å styrke samarbeidet om fornybar energi mellom landene rundt Nordsjøen.

Det er også viktig for å legge til rette for at norsk industri kan ta del i det internasjonale havvindmarkedet.  

President,

Regjeringens batteristrategi er godt mottatt hos aktørene i markedet. En rekke interessante prosjekter er under utvikling. Norge er invitert med i et europeisk industriutviklingssamarbeid for batteriindustri.

Og som eneste ikke-medlemsland deltar Norge i ministermøter i den europeiske batterialliansen (EBA).

Nært samarbeid med våre europeiske naboer om utvikling av en regional batteriindustri er selvfølgelig viktig i seg selv. Men det er også viktig som et bidrag for å styrke Europas kontroll med viktige grønne verdikjeder.

President,

USAs Inflation Reduction Act, IRA, er en krevende sak som har høyeste prioritet for regjeringen. Det har vært tema på mange møter i Stortingets Europa-utvalg.

La meg for ordens skyld slå fast: Det er positivt at USA i handling viser at de tar klimakampen på alvor. IRA vil være et betydelig bidrag til å redusere globale utslipp. Det applauderer vi.

Samtidig: IRA inneholder elementer som er innrettet på en måte som bryter med reglene om ikke-diskriminering og subsidier i Verdens handelsorganisasjon, WTO.

USA har signalisert vilje til å komme allierte og nærstående land i møte – innenfor rammene IRA setter. Det er likevel mye som tyder på at det kan bli nødvendig å inngå egne avtaler, for å bli behandlet på lik linje med andre land USA har frihandelsavtaler med.

President,

Budskapet om norske bidrag til grønn omstilling og grønne verdikjeder løftes løpende overfor USA og EU. Målet er minst like gode vilkår som EU i en eventuell «IRA-løsning» mellom EU og USA.

Dette har vi fulgt opp langs en rekke ulike spor.

Regjeringen tar spørsmålet opp i alle relevante møter, enten det er med USA, EU eller andre europeiske land.

Inntrykket er at vårt budskap er hørt både i Brussel og Washington. Det foreligger likevel ingen garanti for at slike signaler omsettes i konkret handling.

President,

IRA illustrerer at sikkerhetspolitiske hensyn og klimapolitikk tar større plass i utformingen av nærings- og handelspolitikken.

Vi ser det i USA og vi ser det i EU.

I EU er arbeidet med grønn omstilling nå klart koblet til målet om å redusere avhengigheten av eksterne energileverandører. Det er også et ledd i å bygge ny fremtidsrettet industri.

Mot dette bakteppet legger EU stadig større vekt på å motvirke konkurransevridende praksis fra handelspartnere, herunder både USA og Kina.  

Det handler delvis om å ikke erstatte én uheldig avhengighet – innen fossil energi fra Russland – med ny avhengighet av andre råvarer og ny teknologi.

Det handler delvis om legitimiteten til det grønne skiftet og muligheten til å møte konkurranse utenfra.

Men diskusjonene i EU illustrerer også noen av dilemmaene. Å lempe på statsstøtteregelverket kan frigjøre investeringer.

Samtidig kan man ved å subsidiere enkeltnæringer oppnå dårligere konkurranseevne samlet sett, gjennom en svakere ressursallokering. Det kan dessuten ha negative fordelingsmessige konsekvenser. 

Det vil også kunne favorisere de største landene, på bekostning av de små. Slik er det også globalt.

De landene som har best utgangspunkt i et subsidiekappløp er de som har store midler og store markeder.

EU-kommisjonen la i vår frem forslag til EUs grønne industriplan.

Planen handler om å øke tempoet i omstillingen enda mer. Sentralt i planen er to regelverksforslag om netto-null-industrier og kritiske råmaterialer.

Begge initiativene skal øke selvforsyningen i EU og redusere importavhengighet. Fra EUs side er begge forslag merket som EØS-relevante.

Vi gjør selvstendige vurderinger av det nye regelverket og ser på hvordan vi best kan sikre norsk verdiskapning og arbeidsplasser.

President,

Forsterket energisamarbeid i EU og økte ambisjoner innebærer et større volum av EU-regelverk og hyppigere revisjoner.  Mye av dette regelverket har betydning for EUs indre marked og dermed EØS-avtalen.

Ren energi-pakken – også kalt fjerde energimarkedspakke – står sentralt for å nå EUs energi- og klimamål for 2030.

Ren energi-pakken blir nå oppdatert og videreutviklet gjennom «Klar for 55»-pakken som er til behandling i Rådet og EU-parlamentet.

I tillegg inneholder Ren energi-pakken og Klar for 55-pakken en oppdatering og videreutvikling av nye regler – blant annet innen energieffektivisering, energi i bygninger og fornybar energi. Alt dette er viktig også for Norge.

Regjeringen gjennomgår nå de ulike delene av Ren energi-pakken.

Det er kjent at det er ulike oppfatninger om deler av dette regelverket i denne sal, men det er foreløpig for tidlig å si når Stortinget vil få saken til behandling.

President,

I tråd med Koronakommisjonens anbefalinger, arbeider regjeringen for å styrke vår deltakelse i EUs helseberedskapssamarbeid. En del av regelverket vil innlemmes i EØS-avtalen. Det som faller utenfor EØS-samarbeidet må imidlertid forankres i en egen avtale med EU.

Det er dialog mellom kommisjonen og Norge om en slik bilateral avtale. For Norge er det viktig at den sikrer tilgang til legemidler, vaksiner og annet medisinsk utstyr på lik linje med EUs medlemsland.

Kommisjonen har signalisert at det er rettslige og tekniske utfordringer knyttet til utformingen av avtalen. Dette henger sammen med at samarbeidet om helseberedskap er utenfor rammene for det indre marked og dermed også EØS-samarbeidet.

Det pågår et arbeid i kommisjonen for å håndtere disse utfordringene. Det er for tiden langsom fremdrift i arbeidet, og vi dytter på der vi kan.

President,

Minstelønnsdirektivet ble vedtatt i EU 19. oktober 2022. Direktivet ble ikke merket EØS-relevant.

Norge og de øvrige EØS-/EFTA-statene har vurdert direktivets EØS-relevans i tråd med vanlig praksis for innlemmelse av EU-rettsakter i EØS-avtalen.

Nylig ble det avklart at EØS-/EFTA-statene har en felles posisjon om at direktivet ikke er EØS-relevant. Det synes imidlertid som om EU-kommisjonen, i etterkant av vedtaket, vurderer direktivet som relevant.

Eventuelle henvendelser fra kommisjonen vil bli fulgt opp på vanlig måte i EFTA-samarbeidet. Regjeringen står fast ved Norges juridiske vurdering.

President, helt siden torskefisket i fiskevernsonen ved Svalbard ble kvoteregulert i 1986, har vi gitt en torskekvote til fartøy fra EU-land.

Etter at Storbritannia gikk ut av EU, fastsatte Norge egne kvoter for EU og Storbritannia. Det historiske britiske fisket ble derfor trukket fra beregningsgrunnlaget for EUs kvote.

Dette førte til sterke reaksjoner fra Storbritannia og EU, som hadde avtalt en annen fordeling seg imellom – uten konsultasjon med kyststaten, altså Norge.

Med Storbritannia kom vi til en forståelse i desember 2021, der de påtok seg visse motytelser i bytte mot en kvote.

I april 2022 oppnådde Norge en forståelse med EU, der EU erkjente norsk forvaltningsansvar.

EU-fartøy fikk i 2022 en høyere kvote enn i 2021, mot at EU skulle innføre reguleringer for EU-fartøy for å sikre mer bærekraftig forvaltning av bestander i internasjonalt farvann i nord.

Ved utgangen av 2022 hadde EU ikke gjennomført sin del av forståelsen. For å gi EU noe mer tid til å følge opp, ble det satt høy kvote også for første kvartal 2023. Ordningen ble deretter forlenget ut april.

Det har vært en rekke møter om EUs implementering av forståelsen, men EU har fremdeles bare implementert en begrenset del av denne.

Derfor har Norge nå fastsatt en kvote for 2023 med utgangspunkt i 2021-nivået, pluss et tillegg som anerkjenner at EU delvis har levert på sine forpliktelser.

Vi har kommunisert at kvoten kan justeres til det høyere nivået i tråd med forståelsen, dersom EU på sin side leverer på sine forpliktelser.

Bærekraftig forvaltning av fiskebestandene i nord forblir både viktig i seg selv og i Norges interesse.

President,

Forhandlinger med EU om en ny periode med EØS-midler startet i juni i fjor. Samtidig startet vi forhandlinger om forbedret markedsadgang til EU for sjømat.

De to forhandlingssporene henger sammen. Nye EØS-midler forutsetter en god avtale om markedsadgang for sjømat.

Overordnet ønsker vi at EØS-midlene skal prioritere grønn omstilling, demokratifremme, samt inkluderende samfunn og bedre beredskap.  

Vi skal bli enige om beløp, innretning og prioriteringer. For oss, men også for EU, er det viktig å verne om felles kjerneverdier som rettsstat og demokrati. Derfor vil vi også fortsatt vektlegge støtte til sivilsamfunnet.

Samtidig skal vi ivareta norske interesser. I forhandlingene om markedsadgang krever vi lettelser i handelsregimet inn til EU. EUs forbrukere og EUs foredlingsindustri trenger bærekraftig sjømat fra Norge.

Norske fiskeeksportører er dessuten stabile og forutsigbare leverandører som bidrar til forsyningssikkerhet.

Vi har en god dialog med EU, men forhandlingene er krevende. Det viktigste for oss er at vi får en god og balansert avtale.

Fordi forhandlingene tar tid, risikerer vi nå et gap mellom dagens ordning med EØS-midler og en ny periode. Det er uheldig.

Men viktigst er å få på plass en god, ikke en rask avtale, der vi også får på plass overenskomster som sikrer sjømathandelen og norske interesser. Og at EØS-midlene bidrar til utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller.       

President,

Forskningsstiftelsen Fafo lanserte i vinter en rapport om EØS-midlenes effekt i mottakerlandene fra 2004 til i dag.

Rapportens funn er gjennomgående positive.

Ett viktig funn er at midlene supplerer EUs midler. Mens EU gjerne støtter store infrastrukturprosjekter, er EØS-midlene mer rettet mot sårbare grupper, økonomisk marginaliserte regioner og underfinansierte sektorer.

EØS-midlene er den viktigste kilden til finansiering for sivilt samfunn i mottakerlandene. Dette løftes frem av Fafo som noen av midlenes særlige fortrinn.

Sivilsamfunnsorganisasjoner fremmer mangfold og likestilling, arbeider for marginaliserte grupper og ansvarliggjør myndigheter.

Støtten er spesielt viktig i en tid hvor uavhengige organisasjoner er under press i flere land.

Sterk vektlegging av tosidig samarbeid resulterer i nettverk og kompetansebygging. Samarbeidet gir også privat sektor tilgang til større markeder. Dette er verdifullt, også for Norge.

Fafo-rapporten peker også på kjente utfordringer  -- rutiner for rapportering og måling av resultater – som godt kjent og inngår i forberedelsene for en ny periode EØS-midler.

President,

I flere av mottakerlandene for EØS-midler ser vi at demokrati, rettstat og menneskerettigheter settes under økende press.

Det alleuropeiske samarbeidet i Europarådet står også sentralt i kampen mot forvitring av demokratiet på vårt kontinent. Om to uker møtes 46 medlemsland i Reykjavik for det fjerde toppmøtet i Europarådets historie.

Angrepskrigen mot Ukraina førte til ekskludering av Russland. I Reykjavik vil ansvarliggjøring av Russland stå på dagsordenen.

Det viktigste budskapet fra toppmøtet må likevel være at gjenværende medlemmer markerer at vi slutter opp om Europarådet og verdiene organisasjonen er tuftet på. 

President,

På grunnlag av EØS-avtalen deltar Norge i Det europeiske forskningsområdet og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Den norske deltakelsen i Horisont Europa er rekordstor med en returandel på 3,35 prosent. Dette gjør Norge til det åttende største landet i hjemhenting av midler og best av landene i Norden.

Norske forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler, bedrifter, helseforetak og offentlig sektor har konkurrert seg til 4,9 milliarder kroner. Det er imponerende.

Prosjektene med norske deltakere gir tilgang på forskning og innovasjon til en verdi av hele 35 milliarder kroner.

Norge gjør det svært godt i utlysninger knyttet til store samfunnsutfordringer, særlig  koblet til EUs grønne giv og EUs kreftplan.

Programsamarbeidet med EU bidrar til kvalitetsutvikling, gir tilgang til kompetanse, nye markeder og infrastruktur som vi vanskelig kan få gjennom nasjonale ordninger.

President,

Jeg begynte på 70-tallet, med en påminnelse om hvor stor del av Europas befolkning som levde i ufrihet.

På tidlig 70-tall opplevde vi også dette:  «Bloody Sunday» og starten på det som skulle bli en opprivende konflikt i Nord-Irland.

På langfredag feiret vi 25-årsdagen til fredsavtalen som gjorde slutt på den konflikten.

I god tid før markeringen, og før mange forventet, kom EU og Storbritannia i mål med en revidert løsning på den såkalte Nord-Irland-protokollen. Den ble i sin tid framforhandlet da Storbritannia forlot EU.

Den nye Windsor-avtalen er nå formelt godkjent av både EU og Storbritannia. Avtalen legger til rette for smidigere varetransport fra Storbritannia til Nord-Irland.

Samtidig opprettholdes full tollbehandling for varer som skal videre til Irland og EUs indre marked.

Og viktigst: Avtalen viderefører ambisjonen om å unngå en hard grense mellom Nord-Irland og Irland.

Enigheten frigjør politisk energi Storbritannia og EU kan bruke på de felles utfordringene vi møter på mange fronter.

Det er viktig også for Norge at forholdet mellom EU og Storbritannia – våre to viktigste handelspartnere – fungerer godt.

President,

Avslutningsvis vil jeg komme tilbake til et annet 70-tall.

Tallet 72, for være nøyaktig.

Som jeg nylig nevnte i min utenrikspolitiske redegjørelse, går 72 prosent av vår eksport av varer til Europa. Det er langt over dobbelt så mye som vi eksporterer til hele resten av verden. Legger vi til olje og gass, blir tallet 91. Nittién!

Europa er vårt desidert viktigste marked.

Vårt kontinent.

Derfor vil vi fortsette å gjøre det vi kan for fortsatt samhold i Europa – både med EU-kretsen og med europeiske land utenfor EU.

Derfor har vi inngått en Grønn allianse med EU for å posisjonere norske selskaper i fremtidens grønne, europeiske verdikjeder.

Jeg ser frem til å komme tilbake til Stortinget neste uke, til det jeg håper blir en god debatt, to dager etter Europa-dagen.

For Robert Schumans ord 9. mai 1950 gir gjenklang i dag:

«Verdensfreden kan ikke vernes uten skapende krefter like sterke som de farer som truer den».

Sjelden har det føltes mer viktig å markere betydningen av fred og samhold i Europa enn akkurat i år.