Olje- og energiministerens redegjørelse for Stortinget om strømsituasjonen

Vi står i en krevende situasjon med svært høye strømpriser. I tillegg opplever vi usikkerhet om hvordan kraftsituasjonen vil utvikle seg framover. Regjeringen har derfor allerede tatt flere grep for å redusere husholdningenes strømkostnader og trygge kraftforsyningen gjennom vinteren – vi ser nå at disse virker, men vi ser også behovet for ytterligere tiltak.

Regjeringen vurderer situasjonen som alvorlig. Den viktigste årsaken til utfordringene vi nå ser, er den dramatiske situasjonen i Europa med Russlands angrepskrig i Ukraina, og bruk av gassleveranser som økonomisk våpen overfor europeiske land. Samtidig med dette har vi hatt en tørr vår og sommer i sørlige deler av landet vårt, og magasinfyllingen her er lav.

Så langt i år er det produsert langt mindre strøm (11,6 TWh) i Sør-Norge enn på samme tid i fjor – 18 prosent mindre. I Sørvest-Norge var den samlede produksjon av regulerbar vannkraft i forrige uke det laveste vi har sett hittil i år.

Samlet gir dette historisk høye strømpriser og en situasjon der vi for første gang på mange år ikke helt kan utelukke en periode med strømrasjonering til våren. Men fagmyndighetene våre understreker at sannsynligheten for dette er lav.

Og dersom vi likevel skulle havne i en slik situasjon, vil det trolig være snakk om et begrenset område av landet, noen dager eller få uker i april/mai, og primært ha virkning for næringslivet. Vi vil likevel være tydelig på at folk ikke trenger å frykte at de ikke får den strømmen de trenger til hjemmene sine gjennom vinteren. Dersom vi mot formodning skulle havne i en rasjoneringssituasjon vil husholdningene skjermes.

For å unngå å komme i en svært anstrengt kraftsituasjon, har vi over tid hatt tett dialog med vannkraftprodusentene i Sør-Norge. Vi har ønsket å forsikre oss om at produsentene husholderer med vannet på en god måte.

I tillegg ba vi NVE i sommer vedta krav om detaljert rapportering fra kraftprodusentene om hvordan disse benytter sine vannmagasiner og hvordan de vurderer situasjonen. Dette er et tiltak som ikke har vært innført noen gang tidligere, og som gir oss bedre informasjon og oversikt enn energimyndighetene tidligere har hatt til å eventuelt iverksette riktige og tilpassede tiltak.

Vi ser at regjeringens oppfølging av kraftprodusentene har hatt konsekvenser. Gjennom sommeren er kraftproduksjonen redusert, fyllingsgraden er økende, og i forrige uke var vi nettoimportør av kraft til NO2 – Sørlandet og Sørvest-Norge – som er det mest utsatte området.

Jeg er glad for å melde at vi nå har mer vann i magasinene enn det våre prognoser før sommeren viste ville være fyllingsgraden ved inngangen til høsten. Jeg mener derfor at våre tiltak har vært riktige og helt nødvendige.

Men det er samtidig slik at å spare vann nå som en forsikring mot enda mer krevende situasjoner senere, bidrar til at allerede høye priser nå blir enda høyere. Alle skal imidlertid være trygge på at regjeringen vil fortsette å gjøre det som skal til for å sikre nok strøm til vinteren og at vi vil fortsette å bidra til å dekke strømregninga så lenge det trengs.

Situasjonen er likevel alvorlig og sammensatt. Regjeringen har rettet innsatsen inn mot utfordringenes karakter, det vil si problemer vi må løse på kort sikt, og tiltak som er mer egnet på litt sikt. Jeg vil orientere om tiltak på tre innsatsområder for å motvirke høye strømpriser og sikre god forsyningssikkerhet gjennom vinteren, og tiltak som over tid vil være med på å beskytte vannkraftsystemet vårt.

Før jeg går mer konkret inn på disse punktene vil jeg utdype litt om energisituasjonen i Europa, og hvilken betydning dette kan ha for oss. Som dere selvsagt er godt kjent med er situasjonen alvorlig og det er også betydelig usikkerhet om utviklingen. Situasjonen vil uansett påvirke oss på flere måter.

Europa står ovenfor en stor og krevende oppgave med å erstatte russisk gass med fornybare eller utslippsfrie energikilder. Gass utgjør vanligvis 1/3 av samlet europeisk energiforbruk. Russisk gass har normalt stått for om lag 40 prosent av dette.

Importen av russisk gass omgjort i TWh utgjør om lag 1650 TWh eller nær 12 ganger produksjonen i det norske kraftsystemet. Dette viser omfanget av utfordringen.

I tillegg til Russlands kutt i gasstilførselen til europeiske land har vi hatt lavt tilsig og lav magasinfylling i sørlige deler av landet. I vårt vannkraftsystem må vi være forberedt på år med lave tilsig. Vi må legge til grunn at det vil kunne gjenta seg.

EU-landene er enige om å spare 15 prosent av gassforbruket fram til og med mars neste år. På lengre sikt vi EU frigjøre seg helt fra russisk gass. Dette påvirker og skaper økt usikkerhet om utviklingen i det europeiske kraftsystemet.

På samme måte som de enkelte landene i Europa står overfor utfordringer i sin energisammensetning – vi ser at Tyskland på kort sikt starter opp kullkraftverk igjen – vil situasjonen også kunne gi press på norsk vannkraft.

Det er derfor naturlig av vi gjør nødvendige tilpasninger slik at vannkraftsystemet vårt fortsatt skal være en garantist for god strømforsyning til norske husholdninger og næringsliv gjennom urolige tider, både i år med mye nedbør og i perioder der tilsiget svikter.

Før sommeren gikk jeg ut med en tydelig anmodning til kraftprodusentene om å spare på vannet i magasinene som har kapasitet til å lagre vannet fram til neste vår, når det er fare for at det kan knipe.

Det ser vi nå at har virket. Selv om situasjonen vurderes som stram, mener NVE at det er lav, sannsynlighet for at det blir behov for rasjonering til vinteren. NVE vurderer også at vi nå har et bedre utgangspunkt i magasinene enn det som det lå an til før sommeren. Vi har fortsatt betydelige mengder energi lagret i vannmagasinene.  

Nettoeksporten fra Sør-Norge er samlet redusert fra 8 TWh på samme tid i fjor til under 2 TWh i år. Nettoeksorten tilsvarer 3,5 prosent av produksjonen i Sør-Norge, og 3,6 prosent av forbruket. Sør-Norge hadde netto import på 61 GWh forrige uke. Dette er noe vi ikke ser ofte om sommeren i det norske kraftsystemet.

Jeg vil fortsette å være tydelig overfor kraftprodusentene. Samtidig er det lite som tilsier at den krevende situasjonen i Europa vil gå over snart, og klimaendringene gjør at vi må være forberedt på mer ekstreme nedbørsvariasjoner, som igjen vil ha konsekvenser for vårt væravhengige kraftsystem. Jeg er derfor opptatt av at vi skal være enda bedre skodd for slike situasjoner framover.

Regjeringen vil derfor sikre at vi har ordninger som prioriterer fyllingen i vannkraftmagasinene våre og forsyningssikkerheten for strøm, og begrenser eksporten når vannstanden i magasinene faller ned mot svært lave nivåer.

Eksport av kraft får mye oppmerksomhet. Det er forståelig. Samtidig kommer vi ikke utenom at vår væravhengige kraftforsyning er nettopp det; væravhengig. Vi ser store variasjoner fra år til år, og gjennom ulike perioder av året. Slik vil det fortsatt være i årene fremover, selv om vi normalt har et kraftoverskudd i Norge.

Energisamarbeidet og overføringsforbindelsene våre har derfor vært og er en del av den grunnleggende tryggheten for den norske kraftforsyningen, særlig i perioder med lave tilsig. Vi er avhengige av at forbindelsene våre til Sverige, Danmark, Tyskland, UK, Finland og Nederland fungerer godt.

Det vil være kortsiktig og uklokt å avslutte dette energisamarbeidet, selv om situasjonen nå er krevende.

Som EU-land er Sverige, Danmark og Finland omfattet av det samme energiregelverket som Tyskland og Nederland, som vi også har mellomlandsforbindelser til.

Et brudd på samarbeidet under dette rammeverket, vil også være et brudd på det nordiske kraftsamarbeidet. De europeiske landene strekker seg langt i å stå sammen mot Russlands økonomiske krigføring i energisektoren.

Samtidig er det vår jobb å sikre vår egen kraftforsyning i usikre tider. Vi må ha trygghet for at vi kan dekke vårt eget behov i møte med unormale og uforutsette hendelser. Det krever sterkere regulering.

Basert på informasjon fra den obligatoriske rapporteringsordningen, og i samarbeid med NVE, vil regjeringen innføre et sterkere rammeverk for å sikre norsk forsyningssikkerhet. Vi vil utarbeide en ordning som gjør at vannkraftreservene ivaretas når det er lite vann i magasinene – slik som andre land også sikrer sine energireserver.

Det innebærer at når magasinfyllingen faller ned mot lave nivåer i forhold til det normale for årstiden, vil vi i slike perioder prioritere en forsvarlig magasinfylling.

I praksis vil dette innebære styringsmekanismer som begrenser muligheten for eksport ved lav magasinfylling. Dette er et arbeid vi skal gjøre sammen med NVE. Vi vil i løpet av uken legge rammene for et arbeid i NVE og departementet, slik at denne nye styringsmekanismen kan komme på plass så raskt som mulig.

Selv om vi har sett en positiv utvikling i kraftforsyningen, er det dessverre lite som tyder på annet enn at vi går en vinter med svært høye kraftpriser i møte. Vi er derfor tydelige på at vi vil stille opp for folk så lenge denne situasjonen vedvarer.

Regjeringen har allerede gjort mye for å avhjelpe de økonomiske konsekvensene av høye strømpriser, og blant annet etablert strømstøtteordningen for husholdninger. En familie på Sørlandet (NO2) med et forbruk på 20 000 kWh/år har så langt betalt om lag 19 800 kroner i strøm. Uten strømstøtten måtte de ha betalt 31 200. Det er en differanse på 11 400 kroner.

I tillegg til strømstønadsordningen har regjeringen økt bostøtten, gitt ekstra støtte til studentene og bevilget mer penger til kommunene for å hjelpe husholdninger som er spesielt utsatt.

Strømstønadsordningen er forlenget fram til og med mars 2023. Staten dekker en stor andel av kostnaden når den gjennomsnittlige strømprisen overstiger 70 øre per kilowattime. Norske husholdninger kan være trygge på at regjeringen vil fortsette å stille opp med tiltak som reduserer kostnadene dersom de høye strømprisene fortsetter. 

Regjeringen har bedt om en evaluering av strømstøtteordningen. En evaluering som gjøres av SSB. Det er antatt at vi kan ha denne i månedsskiftet august/september. Foreløpige resultater bekrefter det vi allerede har visst når vi skal utforme en rettferdig stønadsordning: Det er vanskelig å se en helt entydig sammenheng mellom folks inntekt og deres strømforbruk.

Vi vet for eksempel at mange med lav inntekt kan bruke mye strøm. Så er husholdningene i dette landet veldig forskjellige. Strømforbruket til den enkelte husstand henger like mye sammen med antall barn i familien, størrelse og kvalitet på boligen, geografi og ikke minst hvilke alternativer den enkelte husholdning har til å bruke noe annet enn strøm.

Ikke uventet ser det også ut til at strømutgiftene nå utgjør en økende andel av kostnadene, til både de med lav og middels inntekt. Vi ser også tegn til at strømsparingen fortsetter i husholdningene, også etter at stønadsordningen ble innført. Men for mange vil det å spare på strømmen gjennom å senke strømforbruket gi konsekvenser for familiens velferd. Det ønsker vi ikke.

Regjeringen er på bakgrunn av ovenfor nevnte innstilt på å forsterke ordningen ytterligere hvor økningen til 90 prosent som er satt til 1. oktober fremskyndes til 1. september. Eventuelle ytterligere justeringer eller forsterkninger av ordningen vil det være riktig å avvente til man har en fullstendig evaluering som kan danne grunnlag og en begrunnelse for ytterligere justeringer.

Regjeringen vil for å håndtere en fremskyndelse av økningen til 90 prosent fra 1. oktober til 1. september samt eventuelle korrigeringer utover dette fremme en proposisjon før 1. oktober og slik at Stortinget kan behandle en slik lovendring etter ordinær åpning. En slik lovendring bør være vedtatt tidlig i oktober for at nettselskapene skal kunne endre stønadsgraden for septemberforbruket.

Mange bedrifter i Sør-Norge varsler nå at de står i fare på grunn av høye strømpriser over lang tid. Vi gjør flere tiltak, med sikte på å ta vare på arbeidsplassene til folk.

Regjeringen arbeider med å legge til rette for bedre og mer gunstige fastprisavtaler spesielt rettet mot næringslivet, og har nå på høring en endring i grunnrentebeskatningen som gjør at kraftprodusenter ved å inngå bedre og rimeligere fastprisavtaler med strømleverandørene betaler grunnrente ut ifra kontraktspris og ikke spotpris. Det kan gi næringslivet større økonomisk forutsigbarhet.

I tillegg jobber vi nå med ytterligere tiltak med sikte på å fremme konkrete tiltak for å redusere konsekvensene av ekstremt høye strømpriser rettet inn mot næringslivet i områdene med ekstraordinært høye priser.

Vi har nær kontakt med partene i arbeidslivet om utformingen og mener et slikt samarbeid i utviklingen av et tiltak for å sikre næringslivet er riktig og viktig. Vi tar sikte på å kunne legge frem disse tiltakene raskt.

Vi må være forberedt på at denne situasjonen vil vedvare. Jeg har nå redegjort for hva regjeringen nå gjør på kort og mellomlang sikt, men vil avslutningsvis også si at på lang sikt er det bare tre ting som virker – mer fornybar kraft, mer strømnett og mer effektiv bruk av energien vår.

Regjeringen har åpnet for mer vindkraft på land, forventer økt investering i vannkraft og satt i gang en storstilt satsing på havvind. Utbygging av solkraft kan gi rask og lønnsom utbygging av ny energiproduksjon.

Vi vil i statsbudsjettet legge fram plan for økt energieffektivisering. I løpet av de neste månedene vil vi følge opp strømnettutvalget for å sikre kortere tid fra nettbehovet oppstår til masta er på plass.