Reduksjon i egenandelen for den statlige naturskadeordningen

Landbruks- og matministeren har iverksatt en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen for bønder som har fått skader som følge av ekstremværet Hans. Tiltakene som er gjennomført har kommet etter nær dialog med næringen og forvaltningen gjennom en krevende sesong.

1. Endra satser og tak i produksjonssviktordningen

Regjeringa har foreslått å endre satsene ved produksjonssvikt i jordbruket fra og med 2023.

Tilskudd ved produksjonssvikt er en ordning i jordbruksavtalen som skal hjelpe bønder i en krevende og uavklart situasjon. Formålet er å redusere økonomiske tap som følger av klimatiske forhold det ikke er mulig å sikre seg mot.

I jordbruksoppgjøret i år ble partene enige om å innføre nye satser og tak for de ulike vekstgruppene fra 2024. For å hjelpe bønder som står i en vanskelig situasjon, vil regjeringen innføre de nye satsene og takene allerede fra og med produksjonssesongen 2023. Eksisterende tak for grovfôr, korn og annet frø til modning blir endra fra 750 000 kroner til 900 000 kroner og for frukt, bær, poteter og grønsaker fra 1,5 millioner kroner til 1,8 millioner kroner. I tillegg foreslår regjeringa å heve taket for grovfôr, korn og annet frø til modning særskilt for inneværende vekstsesong, til 1,8 millioner kroner.

De nye satsene og takene blir tatt inn i forskriften etter at Stortinget har godkjent dem i nysalderinga, og vil bli lagt til grunn for det endelige oppgjøret som utbetales til bøndene. 

2. Økt forskuddsutbetaling i produksjonssviktordningen

I regelverket for produksjonssviktordningen ligger det en mulighet for å kunne få utbetalt inntil 50 prosent av antatt tilskudd som forskudd.

Andelen av tilskuddet man kan få i forskudd er økt til inntil 70 prosent for vekstsesongen 2023. Dette er et viktig tiltak for bønder som har hatt store tap og opplever likviditetsproblemer som følge av dette.

Forskuddene blir beregnet ut fra de til enhver tid gjeldende satser. De nye satsene blir tatt inn i forskriften etter at Stortinget har godkjent satsene i nysalderinga, og vil bli lagt til grunn for det endelige oppgjøret som utbetales til bøndene.

3. Endrer dokumentasjonskrav i naturskadeordningen (midlertidig)

Det er fastsatt en midlertidig forskrift som lemper på dokumentasjonskravene i naturskadeordningen. Dette gjelder for skader i forbindelse med flomhendelsene i august.

Terskelen heves for hva som kan dokumenteres av skadelidte selv fra 50 000 til 100 000 basert på antatt gjenopprettingskostnad. I tillegg lempes det på reglene for bruken av anbud ved dokumentasjon av kostnader ved gjenoppretting (fra to til ett).

Dette vil gjøre det enklere for skadelidte å dokumentere naturskaden, noe som også vil gjøre saksbehandlingstiden noe kortere.

4. Redusert egenandel ved naturskade (permanent)

Det er fastsatt endringer i naturskadeerstatningsforskriften. Endringen innebærer at egenandelen settes til 15 prosent av fastsatt erstatning. Det vil si at egenandelen for erstatning opp til 100 000 kroner går ned fra 30 prosent til 15 prosent.

I tillegg innføres det et tak for egenandel på 1 mill. kroner per sak, noe som vil komme skadelidte til gode i omfattende skadetilfeller. Det vil si at mer av erstatningsbeløpet går til å dekke gjenopprettingskostnadene etter naturskade.

Endringen gjøres gjeldende for skader som er meldt inn til Landbruksdirektoratet fra og med 1. august 2023.

5. Utsatt frist for overflatespredning av gjødsel

Ordinær frist for overflatespredning av gjødsel er 1. september. Det er innført midlertidige regler som åpner for overflatespredning av gjødsel fram til 1. oktober.

6. Midlertidig utvidelse for bruk av skjønnsmidlene

Kommuner og fylkeskommuner som blir rammet av naturskader, kan få skjønnstilskudd til en delvis kompensasjon for utgiftene. Ordningen sikrer at kommuner og fylkeskommuner som får store skader, får utbetalt penger raskt.

Regjeringa har nå vedtatt å midlertidig utvide ordningen til også å dekke oppryddinga etter ekstremværet høsten 2023 som ikke blir dekket over andre støtteordninger. Kommunene kan nå få økonomisk kompensasjon for opprydding både på offentlig og privat grunn.

I tillegg har regjeringen vedtatt at Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet skal jobba med en midlertidig løsning for å dekke tilsvarende utgifter for private. Regjeringa vil så raskt det lar seg gjøre komme tilbake til hvordan en slik søknadsordning skal utformes.

7. Justering av forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt

Korn som blir høstet og avvist i kornmottaket på grunn av kvalitetsforringelse, gir  ikke grunnlag for tilskudd gjennom produksjonssviktordningen.

Dette er midlertidigendret. Ordningen med tilskudd ved produksjonssvikt er justert slik at korn som blir treska og deretter avvist på kornmottaket eller ikke blir betalt på grunn av dårlig kvalitet, likevel er kommet inn under ordningen.

I produksjonssviktordningen ligger det en tapsbegrensningsplikt og høsteplikt. Kommunen kan gi unntak fra høsteplikten. I mange tilfeller vil det imidlertid ikke være praktisk mulig å anslå om kornet er så kvalitetsforringet at det ikke vil aksepteres av kornmottaket før høsting. Både av kompetanse- og kapasitetsmessige årsaker vil det være vanskelig for kommunen å avgjøre om man bør unnta et areal fra høsteplikten. Det understrekes at kommunen fortsatt kan bekrefte at korn som det er rimelig tvil om kan brukes, kan unntas høsteplikten.

De justeringene som ble gjort har gitt større forutsigbarhet for bønder som har fått ødelagt kornavlinger av de dårlige værforholdene i sommer.

8. Forenklet saksbehandling av søknader om produksjonssvikt for grovfôr

Når det søkes om tilskudd ved produksjonssvikt i vekstgruppen grovfôr i foretak med husdyr, må kommunene vanligvis delta på oppmålingen av grovfôrlager. I inneværende sesong vil kravet kunne anses oppfylt dersom foretaket kan legge frem god dokumentasjon på høstet fôrmengde ved kommunens stedlige kontroll.

9. Iverksatte tiltak som en følge av tørke på forsommeren

I forbindelse med tørken tidlig på sommeren, iverksatte regjeringen i juni en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen. Tiltakene gjaldt de tørkeutsatte områdene Agder, Rogaland og østlandsfylkene. Dette er tiltakene:

• Kornarealer som høstes som grovfôr eller beites kan likevel få arealtilskudd for korn
• Generell dispensasjon for krav om fôropptak på beite
• Grønngjødslingsarealer kan høstes til fôr eller beites
• Presisering av at man kan få RMP-tilskudd til «ingen jordarbeiding om høsten» ved såing av ettervekst innen 1. august